Vi vet alle at filmlisenser er farlig beite. I ytterst få tilfeller har et spill basert på en film endt opp som et godt produkt. Flere ganger har spillmatiseringen blitt regnet som en hån mot filmen, og det uavhengig av filmens kvalitet. Men heldigvis er det ikke alltid slik. The Chronicles of Riddick: Escape from Butcher Bay - Developer's Cut (heretter Chronicles of Riddick) er svenske Starbreeze Studios' andre spill. Spillet de kom på banen med var actionrollespillet Enclave. Etter dette fikk de muligheten til å lage et spill basert på en av tidenes barskeste antihelter, Richard M. Riddick, og den muligheten lot de ikke gå fra seg. Takk alle dine avguder for det.
Historien blir fullkommen
Filmen The Chronicles of Riddick gikk på kino for en tid tilbake. Dette er oppfølgeren til filmen Pitch Black, hvor vi fikk det første møtet med Riddick. Historien i dette spillet er slett ikke noen dårlig gjenfortelling av den nyeste filmen, nei, her blir fortellingen om Riddick fullkommen. Chronicles of Riddick foregår før den første filmen, og forteller dermed forhistorien til vår barske venn. I Chronicles of Riddick har han blitt fanget av en dusørjeger, havnet i fengsel og skal dermed også rømme derfra. Å rømme fra Butcher Bay er tydeligvis enklere sagt enn gjort, for hele spillet dreier seg om dette ene målet. Spillets historiske løp er forfattet av samme mann som skrev Pitch Black og The Chronicles of Riddick, så dette er - og føles som - autentisk materiale.
Nesten like autentisk er selve spillopplevelsen, med alt som hører til. Stemningen er på topp - sterkt underbygget av meget god grafikk og lyd. Dessuten skaper diverse valg utviklerne har tatt en imponerende ekthetsfølelse. Det føles ikke som: "Jeg er en spiller som styrer en fiktiv person gjennom ulike områder." Det føles som om du er Riddick, den überbarske antihelten i opposisjon mot alt og alle. Chronicles of Riddick er en interaktiv film, og du har hovedrollen.
Fra første stund blir du geleidet av andre fanger eller tips på oppdragsmenyen, og slik fortsetter det hele veien. Noen vil kanskje mene et manglende utforskningsmoment er negativt, men hvem har vel egentlig lyst til å løpe rundt på eventyr i et toppbevokta fengsel? Dog, litt eventyr er det fortsatt. Chronicles of Riddick benytter seg faktisk av en myntenhet som er mer eller mindre essensiell, nemlig "UD-penger". I de fleste tilfeller gjør UD-penger bare situasjonen litt lettere i form av en kniv eller et annet hjelpemiddel, men et par ganger viser de seg absolutt nødvendige. Blant de nevrotiske og nedgrodde fangene i Butcher Bay finnes det også et titalls sideoppdrag hvor Riddick kan ta et avbrekk fra hovedeventyret. Ingen av disse oppdragene må gjennomføres for å komme videre i spillet, men de kan gjøre spillet enklere, og mer underholdende. Chronicles of Riddick er altså ikke bare en hardbarka førstepersonsskyter. Actiondelen er faktisk ikke dominerende engang.
Vellykket sjangermiksing
Chronicles of Riddick har ulike hovedelementer som det blir variert i mellom, og som dermed river spillet delvis løs fra sjangerbåsen mange andre spill blir satt i. Dette gjør også underholdningsfaktoren vedvarende, siden spillet presenterer ulike situasjoner som krever en tilsvarende løsning. Stort sett kan Chronicles of Riddick kategoriseres som et snike-/actionspill, men som nevnt over har det også eventyrmomenter. Det kunne blitt en dårlig kombinasjon av halvveis gjennomførte konsepter, men resultatet er snarere tvert i mot. Den adrenalinpumpende actiondelen hvor man løper for livet og skyter ned alt og alle, er like underholdende som den sitrende spenningen mens man i mørket sniker seg bak en vakt og knekker nakken på stakkaren. Blandingen av action og sniking er nærmest perfekt porsjonert ved at de avløser hverandre med jevne og passende mellomrom – og begge momenter er ytterst fornøyelige.
De aller fleste våpen i Butcher Bay er DNA-kodet – altså er det kun et bestemt individ som kan røre det. Dermed er ikke å anskaffe et nytt våpen den enkleste sak av verden. Men, Riddick er langt i fra forsvarsløs av den grunn. Brutale slåsskamper med hendene – eller kniver, klubber og andre nærkampsvåpen – er i stor grad vektlagt i Chronicles of Riddick. Faktisk skal man delta i en slags turnering i fengselet, hvor man slåss i ”ringen” i en kamp om liv og død. Her møter man flere fiender med ulike strategier og eskalerende vanskelighetsgrad. Heldigvis består ikke denne slåssingen bare av hamring på musa. Riddick leverer ut ulike slag, ut i fra dine handlinger Holder du nede venstre og slår, vil Riddick slenge ut en venstre hook. Holder du bakover kommer det en susende uppercut, og så videre. Med høyre museknapp blokkerer man innkommende slag, såfremt ikke motstanderen har et våpen. Hvis motstanderen får inn et slag, beveger kameraet seg slik det ville gjort hvis det var du som fikk en knyttneve godt planta i trynet. Det hele føles nærmest så realistisk som det er mulig å skape i et dataspill i dag.
