TOKYO (Gamer.no): Det er ikke ofte man gleder seg til et PSP-spill om dagen, men da jeg fikk høre om The 3rd Birthday tidligere i år, vekket det en momentan interesse. Med tanke på spillet kommer på en spillmaskin uten to analoge spaker, ble jeg likevel litt skeptisk. Hvordan skal dette gå med et tredjepersons skytespill? På Tokyo Game Show fikk vi svaret.
Parasite Eve 3
Etter den enorme internasjonale suksessen med Final Fantasy VII, satset Square mer på det amerikanske markedet. En av titlene som kom i kjølvannet av satsingen var Parasite Eve. Som den kvinnelige NYPD-etterforskeren Aya Brea skulle man oppklare en rekke mystiske hendelser der personer spontant tok fyr, ble zombier eller andre horrible skapninger.
Parasite Eve var et action-rollespill, med fokus på det første. Her løp man rundt i et moderne, nokså realistisk New York og pepret monster med maskinvåpen. Selve spillmekanikken var semi-turbasert. Man hadde en måler som viste hvor langt tid man hadde til neste angrepsmulighet, men man var aldri låst til én posisjon i avvente av fiendens angrep. Man kunne bevege seg fritt og i beste fall unngå å bli angrepet.
Spillet huskes nok best for sin kvinnelige protagonist og de actiondrevne banene, samt det store fokuset på forhåndsanimerte filmsnutter for å bringe historien videre. Det fikk også en oppfølger i Parasite Eve 2, en ren actiontittel som fikk laber mottakelse av kritikere og fans av eneren.
Når man nå setter seg ned for å spille The 3rd Birthday, er det mye man drar kjensel på. De stilige filmsnuttene som forteller historien, stemningsfull musikk og en kvinnelig politietterforsker med tunge våpen. Aya Brea er tilsynelatende tilbake.
Samtidig er det merkelig at de har fjernet navnet på serien i tittelen. Mange skulle nok helst sett et Parasite Eve 3. Samtidig er markedsføringen til Square Enix logisk. Tanken er vel at nye spillere lettere skal slippe til, uten at de føler at de har gått glipp av noe. Fansen vet jo at dette er en oppfølger.
Nedskallert kontroll
Demoen vi fikk teste på TGS fant sted i et urbant strøk som var overtatt av onde demoner kalt Twisted. Med tynne, lange og spisse lemmer minner de mye om necromorphene i Dead Space. Sammen med en rekke soldater og sivile må du som Aya Brea ta opp kampen mot disse monstrene. Stort mer fikk vi ikke vite. Det er sjelden man kan trekke så mye plott ut av en demo, og dette var intet unntak.
Kontrollen er grei nok, spesielt med tanke på formatet. Styrekorset endrer kameravinkelen og du beveger deg med den analoge stikka. Ellers har du knapper til det meste. Du skyter (firkant), kaster granater (sirkel) og lader våpen (kryss). Med høyre skulderknapp låser du siktet på fienden, slik at du kan bevege deg samtidig som du skyter.
Helt fascinert av spillmekanikken er det likevel vanskelig å bli. Som fan av serien sitter jeg igjen med tanken om at dette spillet hører hjemme på PS3, der flere knapper gir bedre kontrollmuligheter. Slik spillet fremstår nå, er det litt for simpelt på dette området.
Skal vi bytte plass?
Noe nyskapende finner man likevel. Det som skiller The 3rd Birthday fra rekken av tredjepersons skytespill er det taktiske elementet. Ved å benytte Overdive (trekant) som gjør at man bytter plassering og våpen med en av de andre allierte på banen, kan man raskt flankere fiendene eller komme seg ut av en vanskelig situasjon. Denne mekanikken gjør at spillet ikke bare blir en linenær opplevelse som kun foregår i trange korridorer. Full frihet har man likevel ikke, men det er definitivt en nyvinning for sjangeren.
Best merket jeg dette da jeg ble omringet av fiender, og begynte å gå tom for ammunisjon. Ved å benytte Overdive, befant jeg meg med ett bak flokken, som nå angrep en stakkar som stod der jeg var for et øyeblikk siden. Med nytt våpen og fullt magasin tok det ikke lange stunden før enhver fiende lå nede. Dette var unektelig moro.
PS3-spill i lommeformat
The 3rd Birthday blir ifølge Square Enix en visuell perle. Formatet tatt i betraktning har de muligens rett, vi flommes jo ikke over av pene spill til Sonys håndholdte, men noe konsollspill er dette ikke. 
Grafikken når du spiller minner mye om Crisis Core: Final Fantasy VII, noe som ikke er så rart, gitt at folkene bak er de samme. For å være et håndholdt spill har det definitivt sine øyeblikk og de dataanimerte mellomsekvensene er av høy kvalitet. På dette området viser Square Enix at de er blant de beste i klassen, også på en håndholdt maskin.
Likevel klarer jeg ikke å bli helt frelst på det visuelle her. Bildeoppdateringen er langt lavere enn vi er vant med på konsoll, det er lett å se linjer og sprekker i grafikken og teksturene er lavoppløste. PSP er kjent for å være en kraftig håndholdt, men den har definitivt sine begrensninger.
Noen vil sikkert mene at det er urettferdig å forvente konsollgrafikk av en håndholdt, og til en viss grad har de rett. Likevel må det være lov å være kritisk, når det kommer fram at utviklingsfilosofien var et fullverdig PS3-spill, men at man krympet det til å passe en PSP. Videre fikk man hjelp av FFXIII-staben for å gjøre spillet så vakkert som mulig, noe som bringer opp spørsmålet: hvorfor kommer ikke dette til PS3?
Konklusjon
Som du sikkert har skjønt er jeg litt todelt i mitt syn på dette spillet. På en side er det et pent PSP-spill som tidvis er ordentlig moro, selv om rollespillelementene er nedtonet. Samtidig sitter jeg igjen med følelsen av at dette er en serie som fortjener en fullverdig konsollversjon, med utrolig grafikk, vakker musikk i Dolby 5.1 og flere kontrollmuligheter. Det som er her ligger an til å bli bra, men potensialet i serien oppfylles neppe av The 3rd Birthday, noe som jeg mener er synd.
I tillegg er det leit at Square Enix ikke våger å videreføre rollespillselementet fra det første spillet, men heller satser tungt på actiondelen. Her hadde de en gylden mulighet til å bringe tilbake et grensesnitt vi ikke har sett på flere år, på en maskin hvor det kan passe. Spillet er riktignok ikke ferdig enda, men ut i fra demoen på Tokyo Game Show, skal det litt til før The 3rd Birthday blir den feiringen fansen har ventet på.
