Mens Battlefield tidligere har handlet om tradisjonell, militær krigføring både i nåtid, fortid og framtid, har Visceral Games nå tatt noen interessante grep med serien. I Battlefield: Hardline det narkotikakrig – med politi og skurker på hver sin side – som gjelder.
Etter alt kløneriet rundt lanseringen av Battlefield 4 er det ikke rart om EA ønsker å reise kjerringa for den tradisjonsrike skytespillserien. Battlefield: Hardline gjør i noen grad akkurat det. Spillet har sine høydepunkter, men preges også tidvis av middelmådighet.
Snut er ikke ut
Historiemodusene i Battlefield-serien har vel strengt talt aldri tatt noen med storm, og heller ikke i Hardline er det noe å bli revet med av. Hovedpersonen heter Nicholas Mendoza og jobber som politibetjent i Miami. Nick er opptatt av rettferdighet, men er omringet av korrupte kolleger som gjerne drar fordeler av narkokrigen som foregår i byen, heller enn å bekjemper den.
Historien sliter med å engasjere, og er for det meste veldig ensidig og forutsigbar. Som regel tar man seg inn i en bygning ved å skyte alt og alle i den, oppdager noe eller henter en gjenstand, før man skyter seg ut igjen gjennom de nye fiendene som har dukket opp. De få oppdragene som skiller seg fra denne oppskriften er de jeg vil peke på som de beste.
Til tross for at historiemodusen sliter med å fenge, har den sine intense høydepunkt. Når Nicholas Mendoza og hans kumpaner må krysse sine etiske grenser som politifolk og ty til mildt sagt uortodokse politimetoder for å fakke en skurk eller løse et problem har jeg det egentlig ganske gøy.
Historiemodusen presenteres som en tv-serie, og det rammeverket er forsåvidt fiffig og gjennomført. Hver episode avsluttes med en rulletekst som oppsummerer statistikk, og muligheten til å starte neste episode i en layout som er nesten lik Netflix sin. Denne episodestrukturen får en forsiktig tommel opp fordi den er så gjennomført, men hvis Battlefield: Hardline skulle blitt direkte overført til tv-mediet hadde det neppe blitt noen braksuksess. Det er for store hopp i handlingen mellom episodene, og historien er som sagt veldig forutsigbar.
Enspillerelden er også lagt opp til å gi deg noen valg i hvordan du skal komme deg gjennom hvert oppdrag. Du kan snike deg rundt og ta ut fiendene en etter en uten å bli sett, eller brase inn og kjøre samme stil som Rambo. Frostbite 3-motoren får også vist seg fram igjen. Bardisker og tynne vegger man søker dekning bak rives i filler av fiendenes kuler, og sørger for mer dynamiske skuddvekslinger om man havner i en slik situasjon.
Politi og røver
De fleste kjøper nok et nytt Battlefield-spill for flerspillerdelen. Og det er på nettet at Battlefield: Hardline (som alle andre Battlefield-spill så langt) er best. I flerspillerdelen tas konseptet «politi mot skurk» videre, og bakes inn i de nye modusene.
Hardline føles som et Battlefield-spill, og er like hektisk som serien alltid har vært. Skyteopplevelsen er presis, men kunne kanskje vært noe mer responsiv. Spillet inneholder åtte modi som på en eller annen måte setter skurkene mot hverandre. To av dem, klassiske «Team Deathmatch» og «Conquest», bør være kjent for fans av serien og skytespill generelt.
I tillegg har Visceral Games utviklet noen nye variasjoner, som for eksempel «Hotwire» der man har samme regler som i «Conquest», men med biler i stedet for fysiske punkter. Fem markerte biler må kjøres i full hastighet rundt på kartet for å brenne opp motstanderlagets poeng. Jo flere biler et lag kontrollerer, jo fortere går motstandernes poeng ned.
Kjøretøymekanikkene i er imidlertid så banale at hvem som helst kan mestre å sitte bak rattet på en bil. Selve kjøringen er ikke særlig morsomt, i hvert fall ikke når man styrer med knappene på et tastatur. Dette blir spesielt plagsomt i enspillerkampanjen, hvor det er lange, kjedelige og meningsløse bilsekvenser.
En annen modus hvor biler kan spille en stor rolle er «Blood Money». Dette er en «Capture the Flag»-variant, hvor lagene må hente penger i midten kartet og flytte de tilbake til sitt lags base. Her gjelder det å være raskt inn og raskt ut. I tillegg kan man snike seg innom motstandernes base for å stjele penger og stikke kjepper i hjulene til fienden.
I tillegg er det modusene «Rescue» og «Crosshair» som henholdsvis handler om å passe på eller redde et gissel, og å passe på eller drepe et tidligere gjengmedlem som skal tyste til politiet.
Noe for alle
De fleste modusene er ganske morsomme. Den største skuffelsen er imidlertid «Heist». Her skal laget som styrer skurkene bryte seg inn i et hvelv, stjele så mye penger de kan og flykte. Politiets jobb er naturligvis å stoppe skurkene før de stikker av med alle pengene.
Problemet med denne modusen er at kartene er altfor store, antallet mennesker alt for få, og ting som skjer litt for mange. Det kan godt hende at det er fordi jeg er dårlig at denne modusen ikke har falt i smak, men jeg har ikke maktet å forstå når og hvor ting skjer, så jeg ender bare opp med å løpe rundt og lete etter noe action, siden jeg ikke vet hvor det foregår. Organiserer man seg litt, og er mange nok til å fylle opp banene, ser jeg imidlertid et potensial i denne modusen.
Jeg setter mye større pris på modusene «Hotwire» og «Blood Money», hvor jeg føler meg nyttig for laget, selv om jeg ikke er en veldig god skytespiller. For det første er de to modusene nye og kreative variasjoner på velkjente skytespillmoduser. For det andre kan jeg bidra til at laget mitt vinner, selv om jeg ikke har sjanse til å komme øverst på poenglisten med mitt forhold mellom antall drap og ganger drept. Det hjelper naturligvis laget en hel del om man som politi klarer å knerte en skurk på vei til basen sin med sekken full av penger.
«Levolution»-systemet er tatt med videre fra forrige utgave. Som i Battlefield 4 forandrer områdene i Hardline seg ettersom kampene raser. På et brett som foregår i Los Angeles kan en kran velte inn i skyskrapere og rive ned vegger og vinduer. I et annet område kan tårn velte og knuse dem eller det som står under.
Man tjener penger på prestasjoner i spillet, enten du dreper en annen, holder en markert bil i «Hotwire» eller redder gisler i «Rescue», og disse kan du bruke til oppgraderinger. «Battlepacks», som ble innført i Battlefield 4, er også med i Hardline.
Disse låses opp etter hvert som man oppnår og gjennomfører ulike utfordringer i spillet, som å drepe X antall mennesker med et bestemt våpen, eller å nå et gitt nivå. Pakkene inneholder alt fra nye emblemer til figuren din, nye farger eller utstyr til våpnene dine, eller mer nyttige fordeler som mer penger per drap. «Battlepacks» kan fungere som fine gulrøtter og et incentiv til å bruke et bestemt våpen, men foreløpig har jeg ikke fått noe å hoppe i taket for. Forhåpentligvis finnes det noe mer nyttig i pakkene man låser opp gjennom våpenutfordringene.
Det skjer mye hele tiden, og selv om jeg dør flere ganger enn jeg klarer å drepe noen, har jeg det gøy i Battlefield: Hardlines flerspiller. Det er en actionfylt opplevelse som frustrerer når det går dårlig, men engasjerer og gir stor glede når ting går din vei. Onlinedelen er tettpakket med innhold, og kommer til å gi skyteentusiaster mange timer moro.
Konklusjon
Visceral Games skal ha honnør for forsøket med å skape en god historiemodus i et Battlefield-spill. Den når ikke helt opp, selv om den har noen intense høydepunkt. Historien er for forutsigbar og klarer aldri å engasjere i noen særlig grad. At den blir presentert som en tv-serie, og at presentasjonen er så gjennomført skal i hvert fall utviklerne få noen anerkjennende nikk for.
Det er imidlertid på nett Battlefield-serien alltid har vært best, og det er her Hardline nytes mest også. Blant de nye og gamle modusene bør det være noe for alle og enhver. Modusene byr på forskjellige oppdrag og utfordringer, og selv de som ikke er eksepsjonelt gode til å sikte, kan finne en modus de kan føle seg nyttige i. Selv om jeg stort sett dør flere ganger enn jeg dreper noen, har jeg det gøy, og har alltid lyst til å ta en runde til. Det er synd at modusen med det kuleste navnet, «Heist», ikke lever opp til beskrivelsen.
Battlefield: Hardline leverer kanskje ikke helt opp til det mange forventer etter noen heftige trailere og E3-show. Det er imidlertid et godt spill, som tilbyr god underholdning i kamp med andre spillere over nett, men må trekkes for en haltende enspillerkampanje. Skal du kun spille online, er nok ikke Battlefield: Hardline et dumt kjøp.
Vi har hatt trøbbel med å ta egne skjermbilder fra spillet. De fleste bildene i anmeldelsen er derfor promobilder fra EA, og i liten grad representative for opplevelsen.
Hvis du er på utkikk etter mer kriminalitet og bankran, kan du sjekke ut Payday 2 eller den nye Heist-modusen i Grand Theft Auto V.
