PlayStation 5

PlayStation 5 er langt fra blyg. Med det mest snodige utseendet vi har sett på en konsoll på lenge, har den kommet brautende inn i stua. Heldigvis kan den brukes både stående og liggende så lenge man knepper på den medfølgende støttebrikken, men den vil uansett kreve sitt. Det føles nesten som om Sony ikke vil at den skal kunne gli ubemerket inn i en hylle under TV-en.

Hvis den får plass der, da. Konsollen er et beist, selv til sammenligning med monolittiske Xbox Series X som vi lenge tenkte kom til å bli den største konsollen på markedet.

Egentlig er forskjellen mellom de to utseendemessig ganske treffende for resten av pakka. Xbox Series X er trygg, stødig og leverer akkurat det vi forventer. Du kan stole på Xbox Series X – den kraftigste konsollen på markedet på papiret, med sine 12 teraflops og tette bånd til PC-plattformen som gjør at vi vet omtrent hva vi kan forvente fra den kanten på spillfronten i overskuelig fremtid.

LES OGSÅ: Vår test av Xbox Series X »

PlayStation 5 derimot er hakket mer rebelsk. Den vil prøve nye ting – ting som i beste fall kan bli positive overraskelser, men som i verste fall kan ende opp som en gimmick. Etter å ha testet den nye konsollen en stund, ser vi absolutt mange spennende muligheter for fremtiden, men vi er samtidig ikke helt sikre på hvordan nyvinningene vil stå seg når det har gått litt tid.

Oooh, pent!

På innsiden har PlayStation 5 alt som skal til for å hevde seg i denne nye konsollgenerasjonen. Konsollen støtter – i likhet med Xbox Series X – HDMI 2.1. Dermed kan konsollen sende 4K-oppløsning og en bildefrekvens på 120 Hz til TV-panel og monitorer som støtter det.

Ved slipp er det bare en håndfull spill som har meldt at de skal støtte 120 bilder i sekundet, Call of Duty: Black Ops Cold War, Devil May Cry 5: Special Edition, Dirt 5, Monster Boy and the Cursed Kingdom og Rainbow Six Siege. Vi har ikke hatt anledning til å teste noen av disse ennå, men vi har ingen grunn til å tro at dette skal by på store problemer for konsollen.

I tillegg skal konsollen støtte 8K-oppløsning, om det skulle bli en mer etablert standard for media fremover. Vi har ingen tro på at spill kommer til å bruke 8K-oppløsning i noen utstrakt grad, så for Sony er det nok mest noe å klistre på boksen for å vise at man er fremoverlent.

Denne konsollgenerasjonen blir også debuten til lys- og skyggeteknologien strålesporing («ray tracing»), som i bunn og grunn sørger for mer detaljerte refleksjoner og lys. I testperioden har vi sett det i aksjon i Spider-Man: Miles Morales, der man kan velge mellom to ytelsesmodi. Den ene åpner for stabil 4K-oppløsning og 60 bilder i sekundet, mens den andre har en dynamisk 4K-oppløsning og strålesporing, men låser bildefrekvensen til 30.

Som oftest har jeg gått for høyere bildefrekvens enn hakket bedre grafikk når jeg har fått valget tidligere, men med Spider-Man: Miles Morales føltes forbedringene såpass merkbare at jeg gikk for den mer grafisk intense modusen. Refleksjoner i skyskrapere, vanndammer og lyssetting gjennom bygatene ga en dybde som for meg gjorde det verdt å ofre den mer smidige opplevelsen denne gangen. At spillet virket å være låst til 30 bilder i sekundet, uten synlige fall, lover også godt for hva vi kan vente av utviklere når de blir mer kjent med maskinvaren i årene som kommer.

LES OGSÅ: Vår anmeldelse av Spider-Man: Miles Morales til PlayStation 5 »

DualSense er fantastisk!

Penere grafikk er hyggelig det, men det som har gitt oss mest å bite tenna i er likevel den nye DualSense-kontrolleren. Ved første øyekast virker det kanskje som ting vi har sett før: detaljert risting og taktil tilbakemelding er ting blant annet Nintendo Switch og Steam-kontrolleren har skrytt av før, men jeg tror ikke jeg har sett en så god implementering før. I Astro's Playroom kan vi kjenne forskjellene i flatene vi går på, eller kjenne indivisuelle vibrasjoner fra regndråper som treffer paraplyen vi holder i. Det gir en form for tilbakemelding som er skremmende detaljert, og som tilføyer noe nytt til spillopplevelsen.

Hvis man parer denne taktile tilbakemeldingen med PlayStation 5s interessante 3D-audioløsning, som byr på overraskende presis retniningslyd i Astro's Playroom, øker dette innlevelsen enda et hakk. Ulempen her er at 3D-lyden – med Bose QC35 II-høreklokkene vi har testet – virker å by på et litt flatere lydbilde enn normal stereo-lyd, kanskje på grunn av hvordan software-løsningen er her. 3D-lydfunksjonen er likevel spennende, og for mange kan det godt hende at det å høre fly eller biler suse forbi deg over, under og på siden og bak veier opp for det lille fallet i kvalitet.

I Spider-Man: Miles Morales brukes kontrollerfunksjonaliteten sparsomt, men også her kan vi kjenne vibrasjonsendringer som bygger seg opp fra forskjellige kanter av kontrolleren før vi slår et kraftig slag. «Spider-sense»-effekten gir også av og til utslag som er svært hendige, men som nesten føles som en så naturlig del av det å spille at vi ikke legger merke til det.

De adaptive triggerne, som er bygget slik at de gir varierende motstand og risting basert på det som skjer i spillet, er dog mer tydelig. Teknologidemonstrasjonen Astro's Playroom som følger med konsollen er svært god til å demonstrere hva dette kan ha å si. Det mest åpenbare eksempelet er at man kan bruke en pil-og-bue, og idet man trekker buestrengen lenger og lenger bak i spilllet, merker man at triggerknappen gir mer og mer motstand. Kontrolleren registrerer i tillegg hvor langt man har trykket inn triggeren, noe som åpner for et vell av muligheter for spillinteraksjoner med nyanser.

Sony har forresten gjort det mulig å skru av disse funksjonene, for å sørge for at absolutt alle skal få være med på moroa.

Alt dette fungerer overraskende godt og intuitivt, og gir en helt ny dimensjon til det å bruke en håndkontroller. En så betydelig endring i hvordan håndkontrollere fungerer har jeg ikke sett siden risting ble introdusert på 90-tallet, og dersom funksjonene slår an hos utviklere kan vi stå ovenfor en fremtid av nye spillopplevelser her.

Ellers har kontrolleren de samme funksjonene som en DualShock 4: en mikrofon, en høytaler, en berøringsflate, og et gyroskop for tilting og andre bevegelser.

Med så mye på gang skulle man kanskje tro at batteritiden ville lide veldig, men den er faktisk bedre en det PlayStation 4-kontrolleren DualShock 4 klarte å prestere. Vi målte 13 timer med en blanding av aktiv spilling og menynavigering før batteriet gikk tomt og måtte lades opp igjen via en USB-C-kabel. Det er godt nok, selv om vi gjerne skulle ha sett at den varte lengre mellom hver lading.

LES OGSÅ: Vår test av DualSense- og PlayStation 5-techdemoen Astro's Playroom »

Hurtig lasting som påvirker spillingen

I tillegg til kontrolleren er overgangen fra gamle spinnende harddisker til kvikke SSD-løsninger noe som virkelig gir utslag. PlayStation 5 kommer med sin egen spesialoptimaliserte SSD-disk som skal klare å prosessere 5,5 GB med data per sekund. Dette er lynkjapt, og mer enn det dobbelte av det konkurrent Xbox Series X leverer.

Og vi trenger ikke se langt for å se effekten. Spider-Man: Miles Morales trenger bare 11 sekunder fra oppstart før man når menyskjermen, og når man laster en lagringsfil eller trykker «Continue» tar det knapt 2 sekunder før man er i gang i spillet. Det er tydelig at utviklerne i Insomniac Studios har greid å dra nytte av SSD-ens kjappe dataoverføring. Vi ser effekten også i «tech demo»-spillet Astro's Playroom, der det tar under fire sekunder å komme seg fra hub-området til et av brettene. Du kan se eksempler på begge disse i de to videoene til høyre.

Når det gjelder lasting av PlayStation 4-spill på PlayStation 5, er visa overraskende nok en helt annen. Vi har gjort tester av en rekke spill på tvers av PlayStation 4 Pro, PlayStation 5, Xbox One X, Xbox Series S og Xbox Series X, og som du kan se av resultatslista til høyre er det store variasjoner.

Final Fantasy XV laster for eksempel opp til hovedmenyen like kjapt som Xbox Series X og S, men det å starte et nytt spill tar hele 10 sekunder lenger på PlayStation 5. Dette mønsteret gjentar seg andre steder: Hellblade: Sennua's Sacrifice bruker omtrent like lang tid fra oppstart til menyene på de tre plattformene, men det å trykke «New Game» resulterer igjen i 14 sekunders forskjell i favør Xbox Series X.

Vi stusser også veldig over at det tok like lang tid å laste en lagringsfil fra The Last of Us Part II på PlayStation 5 som det gjør på PlayStation 4 Pro med en standard harddisk. Et eller annet her gjør at SSD-en ikke automatisk resulterer i kjappere lastetider i alle tilfeller. Dette er kanskje noe som endres med oppdateringer. Vi har heller ikke fått tid til å gå i detalj på hvor mye bedre PlayStation 4-spill kjører på PlayStation 5, men Sony har tidligere sagt at vi kan fovente forbedringer i enkelte spill automatisk. Vi anbefaler folk å sjekke ut Digital Foundrys dypdykk for å vite mer nettopp dette temaet.

Noen lyspunkter er det også: det å laste en lagringsfil i Fallout 4 tar 30 sekunder kortere tid sammenlignet med PlayStation 4 Pro. Og Far Cry: New Dawn barberer 20 sekunder av lastetiden når man starter et nytt spill på PlayStation 5.

Ståa er uansett at Xbox Series X jevnt over leverer bedre lastetider på de bakoverkompatible spillene vi har testet.

Den spesialbygde SSD-disken rommer på papiret 825 GB, men av disse er det kun 667 GB som er tilgjengelig for brukerne. Vi vet ennå ikke hvor mye plass spill vil ta fremover, men 667 GB kan føles litt på den knappe siden her, uten at det er helt krise.

I tiden fremover vil det være mulig å utvide SSD-kapasiteten ved å kjøpe inn en NVMe-disk som har blitt godkjent av PlayStation og putte den inn i NVMe-porten på konsollen. Denne løsningen er likevel ikke aktivert fra Sonys side ennå, og ingen SSD-er er klare fra leverandører. Vi vet ennå ikke hvor lang tid det vil ta Sony å få dette på plass, og det trekker litt ned på opplevelsen.

Samtidig vil man kunne spille av PlayStation 4-spill fra USB-lagring ved å bruke en av de tre USB-portene. Dette vil fungere på samme måte som det gjør på PlayStation 4 nå, og dersom du allerede bruker en ekstern USB-harddisk på denne måten nå, kan du bare plugge den inn i PlayStation 5 og fortsette som før.

Dessverre har ikke Sony implementert noe som ligner på «quick resume»-funksjonen til Xbox Series X, der man kan ha flere spilløkter gående samtidig og skifte mellom dem med noen sekunders venting. Det hadde løftet opplevelsen enda et hakk.

Å overføre langtingsfiler via skylagringen til PlayStation Plus er også temmelig enkelt, men ikke like sømløst som det Xbox-konsollene kan skryte av. I PlayStation 5s tilfelle er det nok likevel noe man gjør én gang, før man arkiverer PlayStation 4-en i kjelleren.

Et nytt grensesnitt

I motsetning til Xbox' plan om å videreføre grensesnitt på tvers av konsollgenerasjoner, har Sony laget et nye menyer for PlayStation 5. På overflaten minner det mye om PlayStation 4-løsningen, med noen justeringer. Man åpner spill ved å velge dem fra et horisontalt panel, der et utvalg av dem man har spilt nyligst er umiddelbart tilgjengelig. Helt til høyre er det en knapp som leder inn til biblioteket, om man vil spille noe som ikke ligger i menyen.

Trykker man på PlayStation-knappen, åpnes en bunnmeny uavhengig av om man er i et spill eller ikke. Her kan man gå tilbake til hovedmenyen, skifte til et av to nylig spilte spill, sjekke notifikasjoner og vennelister, åpne sin egen profil eller gjøre kontroller- og lydjusteringer. Alt føles snappy og kjapt, med unntak av det å åpne PlayStation Network-profilen og vennelister. Her er det antageligvis nettverkshastighet som er flaskehalsen, og selv om det ikke er snakk om mer enn noen hundredeler, ødelegger det lille kneppet en smule.

Alt i alt fungerer grensesnittet greit. Det har et mørkere og mer kontrastfylt utseende enn PlayStation 4-menyene, uten at det gjør noe. Selv den beroligende menymusikken – som hadde glidd glatt inn på en mindfulness-spilleliste – er betydelig dystrere enn PlayStation 4s variant.

Men også her er det nyvinninger. Når man åpner bunnmenyen mens man er i et spill, dukker det opp en rekke kort over den. Her kan vi finne nyheter om spillet, eller komme oss til mediagalleriet for å se skjermbilder og video som vi har tatt, men det viktigste er hvordan disse kortene knyttes direkte til spillet.

I Spider-Man: Miles Morales får vi for eksempel se hvor mye som gjenstår prosentmessig i det oppdraget vi befinner oss i. I Astro's Playroom finner vi derimot videohint som kan hjelpe oss til å finne den siste skjulte puslespillbrikken som vi ikke klarer å finne. For dem som fikler frem telefonen for å finne en guide på YouTube er dette et mye bedre alternativ. Jeg ser for meg at disse informasjonskortene kan bli veldig hendige, avhengig av hvordan de brukes fremover

Spill og tjenester

Når PlayStation 5 slippes i Norge 19. november vil det være et knippe nye spill å velge fra. Ja, tredjepartsspill som Assassin's Creed Valhalla og Call of Duty: Black Ops Cold War er én ting, men Sony leverer også en håndfull spill fra sine egne interne studio. Vi har allerede fått brynt oss på Spider-Man: Miles Morales, men ser frem til å teste blant annet nyversjonen av Demon's Souls, og Sackboy: A Big Adventure. Og at tredjepartsspillet Bugsnax blir noe som alle PlayStation Plus-abonnenter kan skaffe seg gratis, kan bli spennende. Man trenger altså fremdeles PlayStation Plus for å spille spill over nett, med mindre det er snakk om gratisspill som Fortnite eller Call of Duty: Warzone.

PlayStation Plus-medlemmer får også noe annet: PlayStation Plus Collection, som inneholder et utvalg av noen av de mest toneangivende spillene fra PlayStation 4. Du kan se hele listen over spill til høyre. For alle som ikke har jobbet seg gjennom alt av spill på PlayStation 4 siden 2013, er det en god del snadder å hente her. Alt i alt en godt kuratert bunke med spill med god variasjon.

Et sted Sony faller en smule bakpå sammenlignet med Xbox er med PlayStation Now, abonnementstjenesten der man kan betale en månedssum for å få tilgang til et bibliotek av spill. Tjenesten har blitt mye bedre de siste årene, og inneholder nå over 800 titler. Aberet er at mange av dem kun kan strømmes og ikke lastes ned. Nesten alle PlayStation 2-spill på listen må strømmes, og absolutt alle PlayStation 3-spill må strømmes. Og selv som spillstrømming helt klart kommer til å bety mye i fremtiden, er vi ikke der helt ennå. En god del av PlayStation 4-spillene kan likevel lastes ned og spilles, og prisen er et hakk hyggeligere enn det Xbox Game Pass er.

Likevel har vi ikke inntrykk av at PlayStation Now er et like stort fokus for Sony som det Xbox Game Pass er for Microsoft. Det er et tilbud, men ikke det Sony lener seg på og investerer mye tid på å fremme – i hvert fall ikke akkurat nå. I stedet virker det som om planen er å slippe store prestisjespill i de veletablerte seriene, slik som Horizon Forbidden West og Ratchet & Clank: Rift Apart.

Konklusjon

Med PlayStation 5 ser Sony i stor grad fremover mot nye muligheter, og mindre bakover mot det som har vært. Ytelsen er på plass: 4K-spilling i enten 60 eller 30 bilder i sekundet – med støtte for 120 bilder i sekundet i enkelte spill – og strålesporing er de største faktorene på akkurat denne fronten i den nye generasjonen. Det nye grensesnittet fungerer flott, og de kontekstavhengige kortene som kan gi alt fra videohint til progresjonsinformasjon er en fin nyvinning.

De to største trekkplastrene her er likevel SSD-lastingen – som er så drastisk mye bedre i PlayStation 5-spill at det allerede nå er et vannskille – og DualSense-kontrolleren som med sin taktile tilbakemelding og adaptive triggere gir oss en helt ny måte å kjenne og ta på spill. Førstnevnte vet vi at blir utslagsgivende for spillutvikling fremover, siden også konkurrenten Xbox Series X har lagt seg på den linja, men det vil bli opp til utviklerne å finne gode bruksområder for DualSense slik at den ikke ender opp med å havne i glemmeboka slik skjebnen var for blant annet berøringsflaten på baksiden av PS Vita.

At den ellers lynkjappe SSD-en ikke resulterer i like gode lastetider for PlayStation 4-spill er likevel noe vi ser på som et aber. Her henger PlayStation 5 av en eller annen grunn etter Xbox Series X, til tross for at disken i teorien laster data nesten dobbelt så kjapt. Vi vet at enkelte Sony-studio slipper oppgraderinger til spillene sine for å bøte på dette, men det er foreløpig usikkert hvor mange som vil bruke ressurser på sånt.

Etter å ha tilbragt en god del dager med PlayStation 5 er helehetsinntrykket veldig positivt. Sony tar sats og bykser fremover, med gode løsninger for datainnlasting og ytelse, og en funksjonsrik kontroller som jeg neppe kommer til å gå lei av med det første. Alt føles nytt og spennende igjen, etter syv år med det samme gamle. Den nye konsollgenerasjonen er endelig her.

Spent på hvordan spillene er?
Les vår anmeldelse av Spider-Man: Miles Morales »
Les vår anmeldelse av Astro's Playroom »