Med to og et halvt år på baken er ikke Nintendo Switch akkurat den eldste konsollen under TV-benken. Nintendos hybridkonsoll, som lar spillere enten nappe den med seg på farten, eller «docke» den for å spille på storskjermen, er ikke den kraftigste pluggen heller, men har aldri satset på rå maskinkraft slik konkurrentene gjør. Derfor gir det mening at den første nye konsollvarianten er en spissing av produktet, som lar potensielle kjøpere ta et valg: vil du kun spile håndholdt? Vel, vær så god.
Nye Nintendo Switch Lite tilbyr nettopp dette. En mer kompakt, lettere og billigere konsoll, men som ikke kan kobles til TV-en slik storebror kan. Og dersom vi tar dette kompromisset som en målsetning i seg selv er den en stor suksess.
LES OGSÅ: Vår test av den vanlige Nintendo Switch »
Knuser storebror som håndholdtkonsoll
Det første en dreven Switch-spiller vil merke er hvor lett den nye konsollen er. Mens den vanlige Switchen, med to joy cons koblet på, veier 398 gram, har Nintendo greid å barbere av nok til at Lite-varianten kun veier 277 gram.
For å få til dette har de ofret noe funksjonalitet og størrelse. Konsollen er betraktelig mindre, med en skjerm på bare 14 cm2, og en konsollkropp som er 9,1 cm høy og 20,8 cm bred. Til sammenligning har den vanlige varianten av Switch et skjermområde på 15,74 cm2, en bredde på 23,8 cm og høyde på 10,2 cm.
Faktisk byr denne krympingen på en betraktelig bedre håndholdtstørrelse. Jeg hadde egentlig aldri noe stort problem med å spille Switch i håndholdt modus, men etter å ha tilbragt en god del timer med Lite-varianten er det vanskelig å gå tilbake. Den vanlige Switch-en føles nå litt mer klumpete enn nødvendig, mens Lite-versjonen som et skudd i hendene. Lengre spilløkter føles bedre og mer naturlig enn tidligere.
Knappene føles også annerledes, og etter min mening bedre. Særlig er tilskuddet av en betydelig bedre d-pad noe som har vært sårt etterlengtet, siden den opprinnelige Switch-modellen kun skilter med fire individuelle knapper. At knappene føles mykere, uten den lille motstanden som knappene på den opprinnelige Switch-en har, føles også bedre, og mer i tråd med Nintendo DS-familien og Switch Pro-kontrolleren. Det gjør at den nye modellen egner seg enda bedre til todimensjonale spill med d-pad-styring enn det storebror gjør.
Noen fordeler og ulemper
Siden konsollen har mindre skjerm og har fått en nyere chip-maskinvare enn den opprinnelige Switch-en, har batteritiden blitt hakket bedre. Nintendo selv hevder at den skal holde mellom 3 og 7 timer, mot 2017-Switchens 2,5 til 6,5 timer, og etter vår erfaring stemmer dette godt.
Noen ulemper er det dog. HD-rumble-funksjonaliteten og IR-sensoren er ikke bakt inn i Lite-modellen, noe som gjør at man ikke uten videre kan spille absolutt alle spill. Problemet er ikke veldig stort i seg selv, men det kan være greit å vite at en relativt kort liste med spill krever at man bruker eksterne joy con-kontrollere koblet til maskinen via Bluetooth. Nintendo har heldigvis vært proaktiv, og dersom man prøver å kjøpe spill på nettbutikken eShop vil Lite-eier få beskjed om at man trenger ekstra tilbehør dersom spillet krever det.
Mens den opprinnelige Nintendo Switch-konsollen solgte seg inn mye på bakgrunn av muligheten til å stappe konsollen inn i en dockingstasjon for å spille på en TV, har Lite ingen som helst slik mulighet. Man kan ikke bruke eksisterende dockingstasjoner og det finnes ingen metoder for å bruke HDMI-kabler eller andre enheter for å overføre et videosignal til TV-en. Litt synd er det, men det hadde nok hevet kostnaden, og sørget for et mindre rendyrket håndholdt-produkt, så i det store å hele er det en filleting så lenge man heller kan kjøpe en vanlig Switch om TV-spilling er viktig.
Vanskelig å bruke som sekundærkonsoll
For dem som allerede eier en Switch, men som ønsker seg en Lite for å bruke som et mobilt alternativ,, men bruke den eksisterende Switch-en som en stasjonær TV-konsoll, er ståa dessverre litt snedig. Nintendo har på ingen måte gjort dette lett, selv om det er mulig, og for å gjøre dette må man ta en god del ekstra steg.
Nintendo løser dette ved å la en av konsollene være en primær konsoll, mens den andre registreres som en sekundær-konsoll. Forskjellen mellom disse er at Switch-en som er registrert som en primærkonsoll kan spille spill kjøpt på eShop uten å ha tilgang på internett, mens sekundærkonsollen må komme seg online for å verifisere at eShop-spillene som er installert faktisk tilhører kontoen de er kjøpt på. Dette er åpenbart først og fremst en måte å løse piratkopiering og kontodeling på.
Spill som man eier i kassettform har ikke denne begrensningen, men til gjengjeld er ikke Nintendos skylagring enkel nok å bruke til at man kan la det gå av seg selv. Først og fremst må man abonnere på Nintendo Switch Online-tjenesten for å bruke skylagring, som er greit nok. Problemet er bare at Nintendos skylagringsfunksjon kun laster opp filer automatisk, men ikke ned. Dette skjer fordi Nintendo vil hindre at eldre lagringsfiler skriver over de nyere lagringsfilene.
Det resulterer i at man må jobbe litt for å holde alt oppdatert på tvers av de to konsollene. Dersom man bytter mellom de to relativt sjelden, er det ikke allverden, men om man daglig bruker Lite på farten og TV-konsollen hjemme er det langt fra smidig.
Man kan også overføre lagringsfiler mellom de to konsollene manuelt, så lenge de er på samme nettverk eller i nærheten av hverandre, men resultatet blir uansett en god del menykludring for noe som helst skulle vært automatisk.
Konklusjon
Gitt at du ikke tenker å bruke Nintendo Switch Lite som en sekundærkonsoll ofte, men først og fremst er ute etter en smidigere håndholdt opplevelse, er den nye varianten glimrende. Alt er skreddersydd for reising, med bedre håndfølelse, mindre tyngde og ikke minst en skikkelig d-pad. Den sitter bedre i hånden, og selv om den vanlige Switch-en aldri egentlig var et problem å bruke håndholdt er det vanskelig å gå tilbake etter noen timer med Lite.
At skjermen er hakket mindre gjør svært lite for å dempe spillegleden, og at batteritiden er hakket bedre enn den opprinnelige Switch-konsollen er en bra prioritering. Dessverre har kappingen av IR- og HD-rumble-funksjonalitet gjort at et fåtall spill trenger eksterne joy con-kontrollere for å fungere, men dette er ikke et stort aber.
Alt i alt er Nintendo Switch Lite et glimrende alternativ for dem som først og fremst liker å spille i håndholdt modus. At den er over 1000 kroner billigere enn storebror er også et flott trekk, og gjør at Nintendo gir markedet et valg. Hvis vi ser bort ifra problemene med å bruke den som en sekundærkonsoll er det ingen grunn til å ikke snuse på en Switch Lite.
LES OGSÅ: Vår test av SNES Classic »
