En blek skjønnhet
Det er vel ikke noe å si på at Tenchu er et ganske blodig spill, så lenge det består av 85% brutal snikmyrding utført med spisse gjenstander. Atmosfære er alt for spillopplevelsen, og allerede mens spillet lastes inn for første gang fylles hodet vårt med bilder av dragebannere som blafrer sørgmodig i vinden, en skygge som flyter med kveldståka over de lave tretakene, blinkende stål stivnet i en grasiøs bevegelse, døden overstrødd med rosafargede epleblomster. Visst kan mord være poesi, og dette er en tittel som i kraft av tematikk og historisk epoke har et vell av bilder å hente inspirasjon fra.
Og fra og med første brett er det tydelig at utviklerne heldigvis har lånt en god del. Omgivelsene inneholder alt fra søte konkubiner via fete og perverse skurker, til små delikate miniatyrhager og flortynne papirvegger. Brettdesignerne har også lagt vekt på å gi spillerne mulighet til å bevege seg både høyt og lavt. Mye av den gode ninjastemningen forsterkes når man sitter et vaglet et par meter over hodet på en intetanende fiende og bare venter på det rette øyeblikket til å gjøre slutt på det triste livet hans.
Den tekniske biten er det verre med. Tenchu: Return from Darkness er som nevnt en slags PS2-konvertering, og det synes. Mange av teksturene er blasse og lite detaljerte slik at den totale grafikkopplevelsen varierer fra veldig stemningsfull til ganske kjip og kjedelig. Animasjonene er gjennomgående gode, spesielt de blodige snikangrepene, men tittelen hemmes av et klumsete kamerasystem med en tendens til å overse viktige deler av handlingen. I tillegg kan vi nevne problemer med bildeoppdateringen og svært statiske kuttscener. Tenchu på Xbox ser selvfølgelig bedre ut enn Tenchu på PS2, men hadde vi laget dette spillet skulle vi gjort en mye bedre jobb med så takknemlig og visuelt takknemlig materiale. Når det gjelder lyden sier vi bare én ting: Skift til japansk tale.
Konklusjon
Snikesjangeren begynner å vokse både i kvantitet og kvalitet. Hvis du er gått lei av hightechspionterrorist-komplotter og infrarøde nattkikkerter kan Tenchu og de opprinnelige snikmorderne absolutt være verdt å sjekke ut. Likevel er det på sin plass å advare mot lite begavede samuraier, til tider kjedelig grafikk og en merkelig og uengasjerende historie. Prøv Tenchu før du kjøper det - det kan jo være at godfølelsen av at "joda, dette er grei underholdning" sniker seg innpå deg. Ah, deilig å kunne avslutte anmeldelsen med et ordspill.
