Hvis du blir oppdaget av fienden har du to valg: Slåss eller flykte for å finne et gjemmested til ting roer seg. Selve kampene er grunnleggende enkle. I tillegg til de kraftigere kombinasjonene som låses opp gjennom spillet, kan du slå eller blokkere med det våpenet du har valgt. Stort sett er katanaen det beste valget, men etter hvert som du dreper fiender kan du plukke opp våpenet deres. Dessverre er kampene en smule kjedelige og for enkle i formen til å se virkelig imponerende ut. Ninjaer skal være kampsporteksperter, men i Tenchu er det mer kamp enn sport - lite akrobatikk og taktikk, mye manisk hamring på slå-knappen. Det er derimot et fint og realistisk trekk at det både er vanskelig og farlig å slåss mot flere fiender samtidig - da er det bedre å flykte hals over hode.
På vei gjennom det gamle Japan får du oppleve både mektige slott og skumle kirkegårder komplette med sverdsvingende zombier og ekle smådemoner. Ellers består fiendearsenalet av ulike ninjatyper og en rekke sjefsskurker med spesielle evner. Fiendeutvalget er greit nok, men gir få overraskelser å bryne seg på. Produsenten har lagt ned mye mer energi på å utvikle artige spesialingredienser som gjør livet som ninja enklere. Eller hva sier du til små pakker med forgiftet ris du kan legge ut som åte for vaktene? Eller søte bjørnesakser? Eller små muskedundere i lommeformat? Alt ekstrautstyret er likevel ikke mer enn unødvendig staffasje og tidtrøyte, siden det er fullt mulig (og kjappere) å stole på ninjaens kombinasjon av snikangrep og akrobatiske evner for å vinne over brettene.
Ensidig kosthold?
Spiste innbyggerne i det gamle Japan for mye ris? Vi tror nemlig at det var en del mangelsykdommer ute og gikk som svekket både syn og hørsel: Selv om både Rikimaru og Ayame er trent i lydløshetens edle kunst lager de fortsatt noen bisarre og øredøvende klaprelyder når de løper, som i hvert fall vi hører ekstremt godt. Da er det merkelig at vakter som får betalt for å være på vakt (!) ikke hører at noen spurter opp til dem bakfra og drar sverdet. Og de gangene de faktisk hører eller ser den bråkete ninjaen, glemmer de fort at fienden eksisterer hvis han klatrer opp på et tak eller lukker en dør og sitter stille noen sekunder. Det er irriterende svak KI (Kunstig Intelligens) i Tenchu, og så lenge man ikke løper inn i konfrontasjoner med flere vakter samtidig er det nesten umulig å dø. Det er mulig å bære likene av dem du dreper i skjul for å unngå at andre vakter slår alarm når de finner kroppene. Men i praksis er det ikke noe å bry seg med, det er sjelden at vaktene skjønner tegninga - og hvis de faktisk finner et lik tar det ikke mange sekundene før de roer seg og går tilbake på post. Slik at du kan slakte dem også i ro og mak.
Dessverre gjør den manglende KI-en også at det blir litt ufin balanse mellom de to ninjavalgene. Siden Ayame er den hurtigste, er hun også enkleste å bruke for å komme i posisjon for et snikangrep. Og siden et vellykket snikangrep betyr døden for fienden, er hun også mye mer effektiv enn den mer klumsete og tungrodde Rikimaru. Men det er kanskje ålreit at det svake kjønn for en gangs skyld er det beste valget i et actionspill?
Ett menneske tenker bedre enn ti maskiner, Gamer-san!
Siden Tenchu var på skjermen forrige gang (i det forrige årtusen, faktisk) har konsolleiere begynt å møtes til kappestrid på nettet. Derfor inneholder også Tenchu på Xbox en ganske omfattende flerspillerdel som bør by på litt mer variert og intelligent motstand enn du finner i en historiemodusen. I tillegg til flerspill på delt skjerm kan du gå Live! og prøve deg på co-op eller deathmatch-modus. Det har vært litt diskusjon om lag på Tenhcus Live-del, men Gamer.no har ikke hatt noen spesielle problemer på det området. I Co-op-modus kommer stemmechatten til sin rett, hvor du i samarbeid med en annen spillerstyrt ninja løser ett av en rekke flerspillerbrett. Det er til og med mulig å sammen gjennomføre et særdeles usportslig snikangrep.
Deathmatch-delen er ikke like morsom, først og fremst på grunn av det litt underutviklede kampsystemet og mangelen på snikangrep. Selv om det er mulig å teste ut sjefsskurkene fra historiemodusen i kamp er kontrollene for enkle og opplevelsen kjedelig. Likevel er Tenchu: Return from Darkness en annerledes og velkommen online-opplevelse.
