Men Tenchu-serien handler selvfølgelig om en ninja - universets tøffeste kriger. For hvor gøy er det ikke å kle seg i svart fra topp til tå så bare de iskalde morderøynene dine vises, ha et halvannet meterlangt sverd på ryggen, kunne bevege seg lydløst over hustakene, slå stiften og drepe en fiende med bare fingertuppene? Kulere enn ostepop, spør du oss.
Uten historie er du ingenting, Gamer-san!
Tenchu: Return from Darkness er oppfølgeren til det originale Tenchu som første gang dukket opp på PlayStation i 1998 - da den søte spillboksen fortsatt var kommunegrå. Vel, egentlig kom nummer to i serien på PS2 i 2000, men Return from Darkness er en slags remiks av PS2-tittelen.
Kort oppsummert er Tenchu-serien egentlig bare Metal Gear Solid eller Splinter Cell plassert i det gamle Japan. Alle høyteknologiske dingser er byttet ut med datidens teknologi (stort sett krutt, ris og merkelige styrkedrikker), topphemmelige laboratorier og militære komplekser er erstattet av japanske papirhus, sikkerhetsvakter og SWAT-team ser ut som de jobber på House of Sushi. Vist høres det ganske fett ut, og det opprinnelige Tenchu var en tittel som både gjorde en viss kommersiell suksess og lykke hos kritikerkorpset. Likevel har det rent mye sake under broen siden 1998, og den godeste Tenchu må veies etter en helt annen målestokk i dag.
Historien tar oss tilbake til Japan i 1570, ett år etter den opprinnelige tittelen. Den onde Tenrai planlegger sammen med sine seks kommandanter å knuge til seg makten over hele Japan. Du må sette en lydløs og blodig stopp for planene. Egentlig er store deler av bakgrunnshistorien og handlingen i selve spillet bare en masse mumbo-jumbo, til dels klumsete fortalt, det henger hele tiden løse tråder til alle kanter. Fortellingen flyter av merkelige navn og mytologi som aldri blir helt forståelig, og det hjelper ikke at de engelske stemmeskuespillerne høres helt tette ut. På grunn av den noe innfløkte og corny bakgrunnshistorien er det vanskelig å knytte følelsesmessige bånd til karakterene og man ender opp med å klikke seg gjennom kuttscenene for å hoppe rett til brettene og spillopplevelsen.
Blodig ballett
Seriens hovedpersoner er ninjaene Rikimaru og Ayame som jobber for Azuma-klanen og den gode Lord Gohda. Rikimaru er mann, det vil si at han rører seg litt tregere og slår litt hardere, mens den søte Ayame er kjapp og litt mindre hardtslående. Hvis du klarer å runde historiemodusen med begge ninjaene får du tilgang til en tredje og hemmelig ninja som heter Tesshu. Han er visst nok kyndig i legekunsten, og bruker sine anatomiske kunnskaper til å drepe fiendene med bare nevene. Selv om det altså tilbys tre separate kampanjer beveger alle seg gjennom de samme brettene, bare på ulike tidspunkter i hovedhistorien.
Tenchu er et snikespill, og den beste måten å drepe fienden på er å komme så tett innpå ham at man kan avslutte med et realt snikangrep - i praksis et visuelt imponerende angrep med 100 prosents dødelighet. De ulike snikangrepene utføres i datastyrte animasjoner som varierer avhengig av hvordan du kaster deg over fienden, men felles for dem alle er grasiøse ballettbevegelser som ender med at noen får en katana gjennom magen eller at hoder triller over gulvet. Nederst til venstre på skjermen finner du en serie japanske tegn, for hvert vellykkede snikangrep stråler ett av tegnene opp. Når spilleren klarer å lyse opp alle skrifttegnene belønnes han med en flunkende ny angrepskombinasjon (som er kjekk å ha så lenge man husker hvordan den hentes frem).
