Hvorfor tekstspill?
Selv i herrens år 2004, hvor superrealistiske spill med grafikk som nærmest stiller med fotografikvalitet er hverdagskost, er det fremdeles mennesker som ønsker å ta et dypdykk i tekstspillenes ubegrensede eventyr. Kanskje ikke så rart – mennesker leser fortsatt bøker, en relativt lite interaktiv fritidssyssel i forhold til tekstspill hvor du selv deltar i handlingen. Tekstspill har på mange måter samme effekt som en god bok. Det lar deg skape dine egne bilder i hodet, og så lenge spillet gjør tilstrekkelig mye for å forklare hvordan omgivelsene ser ut er det slettes ikke vanskelig å bli dratt inn i handlingen. Det finnes også spill som ligger litt i brytningspunktet mellom tekst og grafikk, spill som gjerne tar i bruk enkle tegninger, kart eller såkalt ASCII-grafikk.
Tekstspill er enkelt å komme i gang med. Hvis du er vant til eldre eventyrspill i ”Pek og klikk”-kategorien, er du vant til kommandosystemet de fleste tekstspill tar i bruk. Har du eksempelvis spilt det opprinnelige Police Quest, er du kjent med kommandoer slik som ”look at” og ”open door”. Dette er i all enkelhet hvordan et tekstspill fungerer. Spillet gir deg en beskrivelse av hva som skjer og hvordan omgivelsene ser ut, og du må tenke ut forskjellige kommandoer som kan få deg videre på eventyret ditt. Du du ser deg om etter gjenstander, plukker dem opp, kombinerer dem på forskjellige måter og så videre. Mye av ”poenget” i tekstspill er å prøve ut de rareste ting for å se hva spillet gjør og sier, noe som ofte kan føre til latterkuler alt etter som hvor stor sans for humor utvikleren hadde.
”You are standing in an open field west of a white house, with a boarded front door. There is a small mailbox here.”
- De aller første ordene i Infocoms Zork I
En annen god kvalitet ved tekstspill er mangfoldet. Bare av Infocom alene finner du en myriade forskjellige tekstspill i en rekke ulike kategorier. Alt fra grøss og gru til familiekos, detektivspill til komedie, og science-fiction til romantikk. Tekstspillene til Infocom er skapt av mange ulike mennesker, ofte bare av én eneste person, og fungerer som en slags dør inn i vedkommendes fantasi og drømmer. Det uferdige spillet ”The Restaurant at the End of the Universe” kan eksempelvis gi deg en viss følelse av Douglas Adams-inspirasjon, og bare av navnet alene begynner du å skape bilder i hodet ditt på hvor denne restauranten er og hva som skjer i den. Tekstspillene og deres utviklere har rå makt til å skape bilder i hodet ditt, og i stedet for å vise deg en fantasirik verden blir du oppfordret til å skape din egen.
Forresten, når vi først snakker om Douglas Adams – Infocom lagde faktisk et eget tekstspill basert på forfatterens legendariske bok, Hitchiker’s Guide to the Galaxy, hvor forfatteren selv var medprodusent.