Et av målene med våre ukentlige artikler om ferske nettutgivelser er å gi et inntrykk av hvor stort og variert spillmarkedet er. De tradisjonelle butikkene tilbyr kun en liten brøkdel av alle de spennende spillutgivelsene som kommer ut hver uke, og markedet rommer omtrent alt du kan tenke deg. Det er, for eksempel, fortsatt noen som lager kommersielle teksteventyr. The Shadow in the Cathedral er et slikt spill – et kommersielt produkt i en sjanger som for lengst er erklært død av de fleste.
Tekstevenhva?
For mange moderne spillere sier kanskje ikke ordet «teksteventyr» særlig mye. Det er derfor på sin plass med en liten historietime. Eventyrsjangeren kan i stor grad spores tilbake til ett enkelt spill, nemlig Colossal Cave Adventure. Dette var et fritidsprosjekt laget på en universitetsdatamaskin i 1975, av programmerer og huleutforsker Will Crowther. Spillet ble svært populært, og ble i de kommende årene kraftig videreutviklet.
I Colossal Cave Adventure fikk du en tekstlig beskrivelse av omgivelsene dine, og så skrev du enkle kommandoer for å få spillfiguren din til å gjøre ting. «Go north», «open door» og «get lamp», for eksempel. Resultatet ble så beskrevet for deg, igjen i form av ren tekst. Systemet var enkelt, men overraskende robust, og spillet hadde mengder av nøtter som måtte løses ved hjelp av fantasi og kreativ bruk av tingene du plukket med deg.
På åttitallet utviklet sjangeren seg kraftig, ikke minst takket være et selskap som het Infocom. De startet sin tilværelse med relativt enkle (men svært omfattende) titler som Zork-serien, men forstod raskt at teksteventyr-formatet kunne brukes til langt mer enn rene skattejakter og gåteeventyr. Man kunne rett og slett lage interaktiv litteratur, og begrepet «interaktiv fiksjon» ble født. I løpet av sin levetid jobbet Infocom med forfattere som Douglas Adams, og skapte en mengde spennende og velfortalte fortellinger der du var hovedpersonen. Og med spill som A Mind Forever Voyaging og Nord and Bert Couldn't Make Head or Tail of It fant de nye og til tider overraskende måter å eksperimentere med formatet på.
Sjangerens kommersielle glansdager varte imidlertid ikke evig, og mot slutten av åttitallet var det klart at massemarkedet ikke lenger lot seg fengsle av tekstbaserte spill. Infocom ble etter hvert oppslukt av Activision (der de så led en trist død), og andre sjangerkjemper forsvant eller begynte å gå over til grafiske spill. Men sjangeren i seg selv var langt fra død. I løpet av nittitallet fikk vi verktøy som lot vanlige brukere lage spill like kompliserte spill som Infocom-klassikerne, og resultatet ble en dynamisk og levende scene som gav oss alt fra intrikate gåteeventyr til rørende, interaktive noveller.
Klokketro på sjangeren
Selskapet bak The Shadow in the Cathedral stammer fra nettopp dette miljøet. Spillets to skapere (historiedesigner Ian Finley og skribent Jon Ingold) har laget flere gode gratisspill, og de har dermed rikelig med erfaring fra mediet. Dette kommer godt med, for selv om The Shadow in the Cathedral er et nisjespill er det også et kommersielt produkt, rettet både mot læringsinstitusjoner og privatpersoner. Dette fører til høye forventninger, og heldigvis innfris disse.
Spillet foregår i en merkelig verden der man har et religiøst forhold til klokker og mekanikk. Du spiller Wren, en ung, foreldreløs gutt som er omtrent så langt nede på rangstigen som det er mulig å komme. Hans daglige jobb er å pusse klokker i en gigantisk katedral, og hans nærmeste overordnede, de usympatiske ungdommene Calvin og Drake, har det stadig moro på hans bekostning. Men i det spillet starter skjer det noe merkelig. Wren havner et sted han absolutt ikke burde ha vært, og hører noe han absolutt ikke skulle ha hørt.
I motsetning til mange av de tidligere spillene i sjangeren er The Shadow in the Cathedral en rimelig lineær opplevelse, hvor du til en hver tid har et spesifikt mål du prøver å oppnå og noe begrenset handlingsrom. Det fungerer egentlig fint, for det gir spillet en fin flyt, hvor historien stadig trekker deg fremover.
Med tanke på at den eneste måten spillet kommuniserer med deg på er via tekst, er det naturligvis nødvendig at denne teksten fungerer godt. Og det gjør den. The Shadow in the Cathedral er svært velskrevet, og beskrivelser av alt fra tilfeldige objekter til viktige hendelser virker forseggjorte. Detaljene er mange, og etter hvert som du spiller danner du deg et stadig bedre bilde av den underlige verdenen Wren lever i, menneskene som befolker den og de til tider absurde reglene de lever etter. Humor får vi også – spillet kommer sjeldent med vitser, men det er vanskelig å ikke trekke på smilebåndet av Wrens personlige og ofte sjarmerende kommentarer til det han opplever og ser.
Rikt språkforråd
Helt i starten nevnte jeg noen av de enkle kommandoene man brukte for å fortelle spillet Colossal Cave Adventure hva man ville gjøre. The Shadow in the Cathedral bygger på samme konsept, så alle de tidligere eksemplene fungerer godt her også. Men samtidig er det langt mer avansert enn originale Adventure, og motoren bak spillet forstår svært omfattende setninger. Et litt skummelt eksempel fra det innebygde hjelpsystemet er «pull the green cart into the south tunnel with the long rope», men heldigvis er slike kommando-monstre sjeldent nødvendige. Vanligvis vil du nok bruke enkle to-ords kommandoer for å spare tid, og mange vanlige kommandoer kan dessuten forkortes (slik som «x» for «examine» og «n» for «go north»).
Det å kontrollere spillet er i det hele tatt rimelig enkelt, så lenge du ikke blir for ambisiøs. Ordforrådet er rikt, og det er vanligvis lett å få spillet til å forstå hva du mener – selv om det naturligvis finnes visse situasjoner hvor det kan være vrient å gjøre seg forstått. Ofte er dette rett og slett fordi utviklerne ikke har forutsett det du prøver på, og du er på villspor. En medfølgende PDF-manual gir forresten all informasjonen du trenger for å spille spillet, og inkluderer dessuten en liten eksempelbit hvor du kan se hvordan et spill av denne typen kontrolleres.
The Shadow in the Cathedral har mange intrikate nøtter som må løses, ofte ved å manipulere ulike mekanismer. Det lønner seg å lese alle beskrivelser nøye, og forsøke å se for seg hvordan tingene fungerer i praksis. Det er ikke spesielt lett, men det er ikke fryktelig vanskelig heller – målgruppen inkluderer tross alt eldre barn, og spillet skal være mulig å løse for de fleste med gode engelskkunnskaper og evnen til å tenke logisk. Noen ganger havner du i situasjoner hvor du har tidsfrister å forholde deg til eller står overfor andre farer, men om du virkelig roter det til har spillet en «undo»-kommando som «tar tilbake» det forrige du gjorde. Det er så vidt jeg erfarer ikke mulig å låse seg i situasjoner hvor det er umulig å vinne.
Konklusjon
Jeg er klar over at mange nok krever svært mye overbevisning før de kjøper et spill som kun består av tekst, og hvis du er en av disse tror jeg heller ikke dette spillet er noe for deg. Det du nok heller bør gjøre, hvis du har lyst til å finne ut om grafikk er så nødvendig som du tror, er å laste ned noen gratis teksteventyr fra nettet (for eksempel via Baf's Guide to the Interactive Fiction Archive). Så kan du eventuelt gå til innkjøp av The Shadow in the Cathedral om gratisspillene gir mersmak.
Er du åpen for å betale ti dollar (cirka 60 kroner) for et tekstspill, vil jeg imidlertid anbefale deg å ta en titt. The Shadow in the Cathedral er et svært solid produkt, med intelligente (og rettferdige) nøtter og massevis av velskrevet lesestoff. Og i tillegg til å være et underholdningsprodukt, har det den hyggelige bieffekten at det kan hjelpe på engelskkunnskapene. Spillet er laget for å være familievennlig, og selv om det avanserte språket kan være en høy inngangsterskel for norske barn tror jeg det bør være overkommelig for en fjortenåring.
Mer informasjon, samt en demo som kan spilles i nettleseren din (så sant du har Microsoft Silverlight installert), kan du sjekke det offisielle nettstedet.
