Klisjeer
I slåssespill er det alltid cheesy historier, så også i Tao Feng. Disse historiene er som oftest fulgt opp med en haug med klisjeer lest opp av en eller annen mer eller mindre dyktig skuespiller. I Tao Feng har oppleseren kinesisk aksent når han snakker og høres ganske overbevisende ut der han leverer alle klisjeene sine. Han gir informasjon om hvilket forhold de forskjellige spillerne har til hverandre i starten av hver kamp og fortsetter å gi kommentarer utover i kampen. Det har blitt lest opp en anselig mengde kommentarer, noe som gir en ganske god variasjon i hva stakkaren lirer ut av seg. Det er dog ikke så mange av dem at man unngår å gå utrolig lei av en del av kommentarene han kommer med. Faktisk ble en del av dem etter hvert så irriterende at vi var inne på tanken om å slå av lyden eller var fristet til å kyle kontrollere og alt annet innenfor rekkevidde veggimellom. Cheesy klisjeer til side, på tide å si litt om de andre lydene i spillet. Når du har kommet over alt det oppleseren sier er det nemlig masse annet snadder å glede seg over. Lydene i det du slåss er virkelighetstro, og mer enn en gang akket og stønnet vi i medfølelse med karakterene på skjermen. Det høres virkelig vondt ut mye av det som skjer. Lydene av ting som knuser er også overbevisende, være seg det er gulvfliser eller glassmontere. Så bra høres det faktisk ut at du virkelig kan tro på at spilleren faktisk tar skade i det han treffer dem. Musikken i spillet er ganske så standard for slike spill. Enkel og billig techno musikk. Det er vel bare sånn det skal være i slike spill. At det ikke er veldig spennende er en annen sak. Jevnt over er lyden godkjent, selv om en del plagsomme kommentarer og kjedelig musikk trekker noe ned.
Konklusjon
Endelig en frisk pust inn i en sjanger som har stagnert de siste årene. Tao Feng har en rekke ny ideer som det setter til livs, og lykkes for det meste til fulle. Her har du muligheten til å påføre motstanderne skade som vil følge dem hele kampen gjennom. En knekt arm eller et knekt bein vil føre til at det gjøres 50% mindre skade når den kroppsdelen brukes. I tillegg til å ha en taktisk effekt i spillet vil du kunne se at spillerne tar skade. De særdeles flotte spillermodellene vil etter hvert få kutt, sår, blåmerker og i stykker revne klær. Spillbarheten er på topp, det er enkelt å komme inn i for en hver spiller. Skal du virkelig mestre spillet må du trene hardt og lenge, akkurat slik det burde være i et spill av denne typen. Den lekre grafikken i spillet bygger opp under den fantastiske spillbarheten og gir oss et flott spill. Det eneste negative å si om grafikken er i forhold til kameraføringen, den kan nemlig til tider være helt horribel. Det er dog ikke så ille at det trekker noe særlig ned. Lyden fungerer greit nok og med unntak av en del irriterende kommentarer og platt musikk fungerer lydene bra. Det høres vondt ut når noen blir slått eller sparket, og det høres enda vondere ut når noen blir sendt med hodet først inn i et glassmonter. En rekke spillmoduser gjør dette til et spill med lang levetid. Ikke minst en fabelaktig god karrieremodus sørger for det. Underholdene og heftig flerspiller er en bonus for alle som klarer å komme seg gjennom karrieremodusen. Særlig bedre enn i Tao Feng kan det ikke gjøres. Vi har ikke fått prøvd Soul Calibur 2 enda, men fram til det kommer kan vi uten videre problemer si at dette er årets beste slåssespill til nå.
