Anmeldelse

Tak and the Power of Juju

Langt inne i den mørkeste jungelen skjer det mystiske ting. Pupanunu-folkets medlemmer blir merkelig nok omgjort til brekende små ulldotter. Hva skjer? Klarer lille Tak å redde dem? Blir "The Pupanunu People's Prophcy" oppfylt? Og hva er en Pupanunu-pannekake?

Side 1
Side 2

Tak and the Power of Juju kan skilte med hele 10 forskjellige miljøer å spille i, hvert sted har sitt særpreg. Utover i spillet blir du jujukyndig, og kan selv utføre juju, altså magi. Hver enkelt magiformel må samles inn som resten av tingene dine, men når du først har fått den kan du bruke den så mange ganger du vil. Forutsatt at du har "mana" nok, eller i Taks tilfelle fjær. Hver magiformel koster nemlig et visst antall fjær å utføre. I tillegg gir fjær helse, så det er lurt å samle så mange du kan. Fjæren på Taks hode viser hvor mye liv du har til enhver tid. Skulle helsen din ta slutt, er det ingen krise. Du begynner bare der du sluttet, og du kan dø så mange ganger du vil. Du kan også lagre hvor du vil. Skal du fra et kjent brett til et annet, finnes det heldigvis teleportereingspunkter på hvert brett så du slipper å gå den lange veien.

Middelmådig kameravinkel
Kameravinkelen kan styres 360 grader samt opp og ned. Kameraet følger ikke med deg, så du må hele tiden passe på å styre det slik du vil ha det. Dette kunne absolutt vært gjort bedre, men etter litt tilvenning fungerer det stort sett greit. Tak and the Power of Jujus styrke ligger i humoren. Avalanche har i samarbeid med Nickelodeon klart å få fram et til tider hysterisk morsomt familiespill, og det er klippvideoene som er perlene. Animasjonene er humoristisk laget, og både sauer og folk er til å le av. Landskap og karakterer er detaljerte og fantasifulle, alt ser i det hele tatt meget pent ut. Det er riktignok litt kantete noen steder, men det er ingenting å henge seg opp i. Dyr og mennesker beveger seg noenlunde naturlig, bortsett fra Tak som har noen triks på lur.

Stemmeskuespillerne har gjort en fantastisk jobb, og de gjenspeiler både karakterenes personlighet og humør. For eksempel har Flora en lys, søt og entusiastisk stemme, mens Jibolba høres ut som en sær og aldrende shaman - som han jo er. Kamplydene er gode, og "nerbilsene" høres virkelig gale ut. Musikken er stort sett jungelinspirert og fungerer for det meste som bakgrunnsmusikk. Den kan også være stemningsskapende, og på sitt beste er den riktig så skummel. Dessverre har Tak tatt til seg en del uvaner, og roper med jevne mellomrom utrrykk som "owned", "who's the man" og "boomshakalaka". Det er slitsomt og en burde ha fått muligheten til å skru det av.

Konklusjon
Tak and the Power of Juju er rent gameplaymessig et plattformspill i mengden, men det skiller seg likevel ut med sin humoristiske vri og artige figurer. Dessverre ødelegger det mye at en må gjette seg til hvor en skal gå for å komme seg videre. Vanskelighetsgraden og kompleksiteten i spillet er nok også for høy for de yngste, som ser ut til å være målgruppen. Legger en til at kameraføringen ikke er av den beste og oppgavene fort blir kjedelige, så finnes det helt klart bedre alternativer på plattformspillmarkedet. Når det er sagt, så er Tak and The Power of Juju både underholdende, sjarmerende og barnevennlig. Det har kun engelsk tale, er ikke tekstet og har ingen flerspillermodus.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden