Sword of the Stars er et romstrategispill som faller i samme sjanger som Master of Orion 3, Space Empires IV og Galactic Civilizations II. Spillet lages av et nystartet utviklerstudio som heter Kerberos Productions, og selv om studioet ikke har eksistert spesielt lenge, har kjerneteamet mye erfaring. På rullebladet deres finner vi blant annet Homeworld: Cataclysm, og studioet huser også utviklere som har vært med på spill som Homeworld, Ground Control, Team Fortress, Arcanum og Counter-Strike.
Til stjernene!
Spillet foregår selvsagt i fremtiden, hvor menneskeheten blir nødt til å kolonisere andre verdener for å kunne fortsette å vokse. De er imidlertid ikke alene i verdensrommet, og tre andre raser har akkurat samme agendaen. I stedet for å sette seg rolig ned og dele opp de store, ubebodde områdene mellom rikene, beslutter de seg like godt for å gå til krig. Som sjef for en av de fire rasene må du lede nasjonen din til overherredømme i verdensrommet, stort sett ved hjelp av våpenmakt.
Sword of the Stars kommer ikke med noen kampanje. I stedet genereres et nytt univers hver gang du starter et nytt spill, hvor jobben din rett og slett er å overvinne motstanderne. Det grunnleggende konseptet er rimelig likt vanlige spill i sjangeren - du må utforske verdensrommet, kolonisere og utvikle nye verdener og krige eller alliere deg med andre raser. Underveis må du forske på nye teknologier, designe og bygge romskip, gruppere dem i flåter og sende dem til å forsvare koloniene dine eller angripe fiendenes styrker. Som vanlig, med andre ord, men Sword of the Stars er langt fra noen Galactic Civilizations-klone.
Ny retning for sjangeren
Kerberos har i flere intervjuer fortalt at de stiller seg kritisk til hvordan romstrategisjangeren har utviklet seg i løpet av de siste årene. Kort sagt føler de ikke sjangeren har beveget seg fremover, og at dagens romstrategispill bare er mer avanserte versjoner av tidligere spill. Med Sword of the Stars prøver de å strømlinjeforme gameplayet ved å ta bort mikrostyring, samtidig som de inkluderer kampsekvenser i sanntid, der du selv får kontrollere romskipene dine i kamp mot fiendtlige raser eller andre vederstyggeligheter fra rommet.
Et nøkkelfokus under utviklingen har vært å gjøre Sword of the Stars enkelt å lære, men vanskelig å mestre. Dette har Kerberos stort sett lykkes med. Kolonier styrer seg i stor grad selv (det eneste du bestemmer er hvor mye av inntekten de skal bruke til terraforming, infrastruktur eller produksjon av romskip, og hva slags romskip de eventuelt skal produsere), mulighetene for diplomati, handel og politiske beslutninger er svært begrensede, og spillerne bruker generelt liten tid på grafer og skjemaer. Kerberos har fortalt at de ikke ønsket at spilleren skulle kaste bort tiden på å stydere tabeller og grafer, eller engste seg over ting som om folkene på planetene hans har nok kinoer.
Kuttet for mye?
Er du en tilhenger av spill som Space Empires IV og Galactic Civilizations II, kan det i utgangspunktet virke som Kerberos har kuttet litt for kraftig i kompleksiteten, og at Sword of the Stars er litt simpelt. Det er imidlertid feil - Sword of the Stars fokuserer rett og slett bare på andre ting. Ta kamp, for eksempel. I utgangspunktet virker det ekstremt enkelt - bare send en håndfull skip mot fienden, og se hvordan det går. Det hele er imidlertid langt dypere enn det virker.
For det første, kan du skreddersy skipene dine selv. Som i andre spill i sjangeren kan du putte inn diverse komponenter og våpen (som du har forsket deg frem til), og hva slags komponenter du velger, avgjør skipets rolle. Hvis du fyller våpenplassene med missiler, torpedoer og andre langdistansevåpen, har du for eksempel et skip som fungerer som artilleri. Et skip med laserkanoner og tung armering fungerer bedre i front. Velger du "tanker"-komponenten, har du et frakteskip for drivstoff, og velger du "CNC"-komponenten, har du en svevende kommandosentral.
Når du har designet og bygd noen skip, kan du sette dem sammen i flåter. Så lenge du har den nødvendige radioteknologien kan du sette dem i formasjoner, og her kommer selvsagt skipenes egenskaper inn i bildet. Formasjonene lager du nemlig selv, ved hjelp av et rutenett hvor du kan plotte inn der du vil ha de forskjellige skipene. Naturligvis bør du ha skip med gode skjold og kraftige "nærkampsvåpen" foran og på flankene, slik at de kan beskytte artilleriskipene og andre sårbare eller verdifulle skip.
Friheten her er svært stor. Ikke bare kan du designe hvert enkelt skip fra bunnen av, men du kan også velge nøyaktig hvor i formasjonen de skal befinne seg når de sendes i kamp. Allerede før det første skuddet har blitt avfyrt, har du med andre ord fått store muligheter til å påvirke hvordan slaget kommer til å utarte seg. Apropos selve slaget; mens mange andre spill i sjangeren lar datamaskinen bestemme utfallet av kampene (basert på hvor gode dine skip er i forhold til motstanderens osv.), får du her total kontroll over enhetene. Du har tross alt gjort alt grunnarbeidet, så hvorfor skal du ikke få nyte selve kampene? Uviktige kamper eller småkamper kan selvsagt overlates til datamaskinen.
