Spør du meg, er det rart Nintendo ikke ber om mer penger.
Underholdning koster
Jeg forstår at folk kjefter på Nintendo på samme måte som jeg forstår at folk klager på prisen til engelsk fotball. Det er vondt å betale for noe så «unødvendig» som underholdning, og det gjør minst like vondt å føle at man går glipp av underholdningen man er så glad i. Vi abonnerer på strømmetjenestene vi har lyst på, og vi kjøper de nyeste dataspillene. Ikke fordi vi må, men fordi vi har lyst. Gaming er en dyr hobby, jeg skjønner det, men nå må vi slutte å klage så mye.
De som har vært oppmerksomme de siste årene burde ha sett denne prisen komme fra lang avstand. De ledende aktørene i spillbransjen har gradvis drevet opp prisene på både konsoller, spill og abonnementstjenester - og alt tyder på at trenden vil fortsette. Dataspill har vokst, både i form av kraftigere maskiner og større, mer krevende spill. PlayStation 5 Pro byr på en hjemmekonsoll med god ytelse og oppløsning, mens Steam Deck forsøker å etablere seg i det Switch-dominerte håndholdt-markedet. Dette er kraftige maskiner, men de koster. I skrivende stund må du ut med over 10 000 kroner dersom du skal ha de nyeste utgavene. Disse prisene har vært kjent en stund, men ingen av dem har mottatt like sterke reaksjoner som Switch 2.
Konsollene er ikke det eneste som har gått opp i pris. Eksempelvis selger Elkjøp PlayStation sine first party-spill til ulike priser. Disse har økt fra 599 kroner til 699 kroner, og har nå landet på 879 kroner. Ønsker du å kjøpe de samme spillene direkte fra PlayStation Store må du betale enda mer.
Nintendo bryr seg ikke
Nintendo følger pengene, og pengene forteller at gamere er villig til å betale høye summer for gode spillopplevelser, og at Switch er hva folket vil ha. Dette var tilsynelatende ikke tilfellet før, men alt endrer seg, til og med Nintendo. De har ikke brydd seg om hva konkurrentene deres har holdt på med de siste tiårene, så hvorfor skal de bry seg nå? Da Sony og Microsoft drev konsollkrig på slutten av 2000-tallet, var Nintendo opptatt med å spille Wii Sports med mormor. Selskapet har eksperimentert med ulike tilnærminger på hva dataspill er og kan være - strategien har ikke alltid lønt seg, men etter Switch sin lansering har Nintendo funnet suksess igjen, og står nå skulder til skulder med Sony og Microsoft. De henger etter på grafikk og ytelse, men om du vil betale for bedre specs finnes det alternative konsoller. Man kan også kjøpe PC for å få den «beste» grafikken, men lykke til med det.
Det konsollene mangler i kraft gjør de opp for med spill. Mario, Zelda, Donkey Kong, og Pokémon - spillserier som holdes nært hjertene til flere, og får folk til å bla opp pengeboka. Her er jeg medskyldig. Nostalgi er mektig, og Nintendo vet dette. Spillene er også godt mottatt av både kritikere og spillere; de er ferdige spill uten store tekniske problemer eller mikrotransaksjoner, noe som ser ut til å være unntaket for tiden.
Jeg synes det er rart Nintendo ikke ber om mer penger.
Nintendo er verdt det
Mitt første møte med dataspill var da mamma kjøpte en GameBoy Advance med Wario Land 4 og Pokémon: Emerald til meg i en alder av 5 år. Jeg spilte dem til knappene ble ødelagt. Ukepengene mine ble spart opp for å kjøpe en Nintendo DS og The Legend of Zelda: The Phantom Hourglass, og da Wii kom handlet hele livet mitt om Super Mario Galaxy. For en liten gutt på Nordmøre som følte seg utestengt og annerledes, var det en trøst å komme hjem til en italiensk rørlegger som alltid var i godt humør. Skal jeg være helt ærlig så hadde jeg nok ikke levd i dag om det ikke var for Mario.
Variasjon er et nøkkelord. Super Mario, mer spesifikt 3D-spillene, er innovative plattformspill med utfordring for alle aldre og ferdighetsnivå. The Legend of Zelda er hjernetrim og eventyr på samme tid, og Metroid Prime er akkurat min type sci-fi toppet med et grunnet førstepersons-perspektiv og atmosfærisk musikk. I voksen alder oppdager jeg fremdeles Nintendo-spill; Pikmin 4 overrasket meg med sin avhengighetsskapende samling og sjarmerende figurgalleri, og Fire Emblem: Awakening er det eneste strategispillet jeg ikke har gått lei av etter et par timer.
Et aspekt som ser ut til å ha forsvunnet i diskusjonen rundt Switch 2, er hvor unike Nintendo-spillene er til å samle mennesker. Under pandemien var det Animal Crossing: New Horizons som lot meg og gamle studievenner gjenoppta kontakten. Vi besøkte hverandres øyer og fant et fellesskap selv i isolasjon. Når jeg og samboeren min har venner på besøk, ender vi som regel opp med å spille Mario Party, en sikker vinner for latter og konkurranse. Og hver eneste 2. juledag, nå inn i det tiende år, samles jeg og mine nærmeste venner i hjembyen for å spise god mat, utveksle gaver og spille Super Smash Bros. Ultimate til vi besvimer på sofaen. Disse øyeblikkene betyr enormt mye for meg, og det er vanskelig å forestille seg livet uten.
Så nei, jeg synes ikke Switch 2 er for dyrt.
Skal jeg være helt ærlig synes jeg det er merkelig at Nintendo ikke spør om mer penger med tanke på deres generasjonslange historie med kvalitet, innovasjon, kreativitet og moro.
Har du lyst til å få en tekst publisert på Gamer.no? Send din tekst til fredrik@gamer.no, merket «Gjestekommentar».
