Vær snill gutt nå da
Om du først har kommet deg gjennom en dør er det på tide å plukke fiender. Det er flere måter å nøytralisere fiender på. Du kan skyte dem slik at de blir skadd og faller til bakken. En annen variant er å skyte dem i hjel, dette er dog ikke å anbefale. Tredje variant er å skyte dem med bedøvelsespiler, vente noen sekunder og se dem falle sovende til bakken. Det enkleste er kanskje å rope til dem og beordre dem til å putte henda bak nakken og tygge gulv. Hvor nær motstanderen er å gi opp vises på en "lydighetsmåler", som fylles opp ettersom du skriker til dem eller skyter etter dem. Med unntak av varianten hvor du dreper motstanderen skal du legge skurkene i jern etter de har inntatt horisontalen. Det samme gjelder for sivile, for deres egen sikkerhetsskyld skal også de iføres håndjern. På den måten unngår du sivile som skjener rundt på brettet og går i veien for deg.
De første oppdragene er som i de fleste andre spill ganske enkle. Det er mest for opplæring å regne. Utover i spillet stiger både lengden og vanskelighetsgraden på oppdragene betraktelig. Før hvert oppdrag har du muligheten til å velge mellom tre vanskelighetsgrader. Alt ettersom hvilken vanskelighetsgrad du velger får du et antall hovedmistenkte du må arrestere. En hovedmistenkt ved enkleste vanskelighetsgrad, to ved middels og tre ved vanskeligste. Hver arresterte hovedmistenkt gir ett poeng. Disse poengene kan brukes til å oppgradere våpnene du bruker i spillet. Utvalget våpen er dessverre ganske smalt. Du har tilgang til en hagle, en automatrifle og en liten maskinpistol. Derfor er det flott at man i det minste kan oppgradere dem med nye sikter, større magasin, kraftigere ammunisjon og så videre. På noen få oppdrag har du også tilgang til snikskytterrifle. Om du vil gå gjennom oppdrag uten å drepe noen kan du bruke bedøvelsesvåpen eller sjokkgranater.
Mange og varierte oppdrag
Spillet foregår over 21 oppdrag. Det du først trodde var et enkelt bankran viser seg etter hvert å være noe mye større. Det er snakk om masseødeleggelsesvåpen, hemmelige terrororganisasjoner og skyggeregjeringer. Ditt oppdrag er å spore alt til toppen for å utslette eller arrestere lederne. Oppdragene på veien dit er passe varierte, selv om det etter hvert blir vel kjedelig å bare løpe rundt og skyte alt du ser. Taktikken vi blir lovet glimrer med sitt fravær og det hele blir mer action enn taktikk. Det er noen aspekter ved spillet som gir spillet en anelse mer troverdighet som taktisk-skyter. Det viktigste av dem er muligheten til å kommunisere med, og gi ordrer, til lagkameratene dine. Dette styrer du enkelt ved hjelp av d-pad på kontrolleren, dette gir spillet inntrykk av å ha litt mer dybde enn det faktisk har.
En annen ting som trekker både opp og ned er muligheten til å styre laget ditt ved hjelp av stemmekommandoer, en artig detalj som gir litt mer innlevelse i spillet. Om du har Xbox Live har du sannsynligvis også et Xbox Communicator-sett. Med dette settet koblet til kan du uttale kommandoene til laget ditt framfor å bruke d-pad. Dette er noe vi har sett gjennomført i andre spill også. Gjøres det godt nok blir det et meget bra tilskudd til spillet. Dessverre er talegjenkjenningsmotoren noe under pari i dette tilfellet. Noen ganger må du ha en ekstremt uttalt engelsk aksent for at kommandoene skal fungere, andre ganger må du høres mer fransk ut mens du på noen må ha en amerikansk klang. Resultatet er dessverre en funksjon som etter hvert blir for tungvint å bruke. Det er begrenset hvor moro det er å sitte en middels evighet for å finne riktig uttale på hvert ord.
