Anmeldelse

SWAT: Global Strike Team

Det er noen år sida Sierra ga ut sitt første spill med den sagnomsuste elitegruppen SWAT. Fra dag èn kjørte de hardt på realisme framfor hjernedød action. Det kan virke som om de denne gangen har foretatt en kraftig snuoperasjon og heller satset på arkadeaction.

Side 1
Side 2
Side 3

En del av dere husker kanskje den gang de heftigste spillene var de som brukte masse fullskjermsvideo. Sierra var et av selskapene som var store på denne type spill. Mest kjent var kanskje skrekkspillet Phantasmagoria. Det første SWAT-spillet var et annet spill av den typen. Du hadde ikke særlig manøvreringsfrihet. Valget sto som oftest mellom høyre, venstre eller rett fram. Det fungerte uansett på sin måte og var på mange måter banebrytende i sin tid. Neste spill i serien var av en helt annen type. Realisme sto fortsatt i høysetet, men fra fullskjermsvideo hadde man nå gått til en type grafikk ala den vi finner i WarCraft-serien. Det tok ytterligere noen år før tredje spill endelig kom. Den sterkeste motstanderen den gang var Rainbow Six-spillene med sin ekstreme realisme. Der R6-spillene fra Redstorm tidligere hadde vært overlegne måtte de nå se seg slått av SWAT3. Dessverre var det ikke all som oppdaget dette geniale spillet.

Nå prøver altså Sierra seg igjen. Denne gangen er den ekstreme realismen i SWAT3 skjøvet til side for å gi plass til en litt løsere spillestil. Virkeligheten har blitt ofret til fordel for en mer arkadepreget fremgangsmåte selv om lagarbeid fortsatt er viktig. Du kan fortsatt kommandere lagkameratene dine til å gjøre oppgaver som å sprenge opp dører, entre rom eller snikskyte fiender. Det er dog gjort på en mye enklere og mer actionpreget måte enn tidligere. Der man i SWAT3 ble belønnet for å snike seg fram, dirke dører og titte under dørsprekker med fiberoptikk blir man denne gang belønnet for å storme fram med våpnene klare. Du får fortsatt smekk på lanken for å skyte sivile, eller fiender som ikke skyter på deg først. Det er bare ikke like gjennomført som forrige gang. Den gang snek du deg stille fra rom til rom, brukte våpen med gummikuler og markerte rom som klare med lysende neonstikker.

Jorda rundt med SWAT
Nok mimring om det forrige spillets storhet. Det er jo tross alt "SWAT: Global Strike Team" (SWAT:GST) vi snakker om her. Ideen er fortsatt den samme, du er del av politiets elitestyrke SWAT (Special Weapons and Tactics Team). Sammen med to lagkamerater skal du bekjempe terrorisme og kriminalitet. Spillet er lagt noen år fram i tid og verden er blitt enda mer av en tumleplass for alskens avskum enn den er i dag. Som en del av arbeidet for å stoppe denne oppblomstringen av kriminalitet har man opprettet en internasjonal variant av SWAT. Det er her du kommer inn. Som leder av en gruppe på tre blir du sendt verden rundt for å renske opp. Oppdragene er spredt over en rekke storbyer, deriblant Los Angeles, London og Paris.

Spillet begynner så smått med at gruppen din blir tilkalt for å redde gisler og nøytralisere bankranere i en liten lokalbank. Du starter i en stinkende kloakk og må derfra snike deg opp til bankens bakdør. Med deg har du en av de to partnere du samarbeider med gjennom spillet. Han tar seg av å sprenge opp dører, dirke låser og knekke datakoder. Med andre ord en veldig grei kar å ha med seg. Hva som oppholder seg på andre siden av en dør er ikke godt å vite, man har nemlig valgt å utelukke noe av det meste geniale fra SWAT3; fiberoptisk kamera. Med dette kunne du se under dørsprekker og lignende. På den måten visste du godt hva du hadde i vente på andre siden av døra. Denne gangen må du bare håpe at det går bra i det du får partneren din til å smelle av en ladning eksplosiver. Du kan forsåvidt gløtte på døra for å se et lite glimt av rommet, men det er ikke på langt nær like bra.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden