Skadeskudd
Våpnene i SWAT 4 er myntet på offensivt selvforsvar, og bærer naturligvis preg av dette. Selvsagt er flere av dem dødelige, blant disse er angrepsriflene Colt M4A1 og GB36s, haglen M4 Super 90 og pistolen Colt M1911. I flerspiller får du også tilgang til den gamle traveren AK-47, men da uten mulighet for påmontert lommelykt. Men det er de milde våpentypene som gjør SWAT 4 interessant. Her finner du tåregass, pepperspray, elektrosjokkpistol, sjokkgranater og flere andre ikke-drepende våpen. Disse er enkle i bruk og gir forbløffende effektive resultater. Hvis du gjør bruken av slike våpen til en vane, vil oppdragene etter hvert bli svært suksessfulle for din del.
Det handler altså om å uskadeliggjøre fremfor å drepe, det må du ta inn over deg om du skal kunne nyte den opplevelsen spillet forsøker å skape. Utstyr laget ditt med våpen som passer til oppdraget, men husk at hvis noen av dine kolleger har skarp ammunisjon, da vil de neppe nøle med å bruke den. Enkelte ganger er det å drepe en trist nødvendighet, men forsøk etter beste evne å bruke de mange ikke-dødelige hjelpemidler du har til rådighet. Når du har et lag der nøytraliseringsprosessen fungerer optimalt, er SWAT 4 virkelig en taktisk perle. Dessuten er det tilfeldig hvor dine levende mål vil befinne seg for hver gang du spiller, en genial løsning som holder spenningsnivået oppe.
Fokus på detaljer
Rent teknisk oppleves grafikken i SWAT 4 som noe avleggs, men spillets utrolige fokus på visuelle detaljer gjør at dette sjeldent blir noe problem. Miljøene fremstår som veldig realistiske og de fleste kartene har en perfekt oppbygning for å gjøre spillet spennende og engasjerende. Jeg savner likevel ytterligere muligheter til å manipulere miljøet rundt deg, noe som kunne åpnet for enda flere taktiske løsninger enn det som allerede er tilgjengelig.
Detaljfokuset har også satt sitt positive preg på lydbildet, noe som underbygger realismefølelsen for ørenes del. Av lydeffektene imponerer våpnene mest, sammen med den intense stemmegivningen på "deg selv" og dine kolleger. Mye av spillet består av å skrike til kriminelle for å skremme dem, og merkelig nok føles denne delen helt naturlig. Musikken legger seg som et tynt slør av sitrende spenning over det hele, og på enkelte brett blir du oppslukt til de grader.
Mange av dere vurderer sikkert et innkjøp av SWAT 4 på grunn av flerspillerdelen, og det gjør dere med god grunn. Jeg vil si denne er spillets absolutte styrke, selv om de ulike modusene er veldig følsomme for useriøse aktører. Samarbeidsmodusen er meget bra, her kan du fylle opp laget ditt med menneskelige kolleger via lokalt nettverk eller over Internet og spille enspillerkartene sammen. Forutsatt at alle tar seriøst på oppgavene sine er dette fantastisk moro, og ikke minst utfordrende.
En annen modus som imponerer er "VIP", en avansert vri av "sisten". Her skal SWAT-laget eskortere en av spillerne under konstant trussel fra motstanderlaget, veldig spennende. Flerspillerdelen er altså til tider glitrende, og er egentlig grunn nok alene til å gi spillet en sjanse.
Konklusjon
SWAT 4 er spillet for taktikerne der ute med sansen for spenning og trykkende situasjoner. Enspillerdelen er god og innehar grei gjenspillingsverdi, og sammen med en fin flerspillerdel snakker vi kvalitet. Det som trekker ned er en rekke feil med dine datastyrte kollegers bevegelsesmønster og enkelte ujevnheter i den kunstige intelligensen. Disse faktorene gjør innimellom at spillet føles noe ubalansert. Dermed forsvinner også litt av den realismen som preger de øvrige elementene i spillet. Alt i alt er SWAT 4 en god spillopplevelse, men feilene hindrer det fra å ta steget helt opp på toppen av seierspallen.
