SWAT 4 er en sosial opplevelse, også om du spiller det mutters alene. Grunnen til dette er selvsagt at du leder en gruppe politimenn inn i prekære situasjoner som krever både spesielle våpen og taktikk (derav navnet: Special Weapons and Tactics). I håndvåpnenes mekka er deres eksistens livsviktig for å kunne håndheve loven effektivt. En god leder må gi rette ordre til rett tid, og det er først og fremst her utfordringen i spillet ligger. Det handler ikke om å drepe, men å uskadeliggjøre det kriminelle avskummet du måtte støte på. Dermed er det naturlig å tro at John Rambo og likesinnede ville fått avslag på en eventuell jobbsøknad.
Gi ordre
Enspillerdelen består av kampanjemodusen og hurtigstart, i tillegg til at du kan lage og spille egne scenarioer. Kampanjemodusen inneholder 12 ulike oppdrag hvor du skal løse betente situasjoner, helst uten at noen kommer til skade. Brifingen før disse oppdragene er av meget høy standard, og du bør studere den nøye for å kunne oppnå et best mulig resultat. I tillegg til å få en lang muntlig/skriftlig gjennomgang av situasjonen finnes et kart av området du skal inn i samt bilder av mistenkte og eventuelle gisler. Du får også anledning til å velge hvilke utstyr du og dine kolleger skal bære, noe som er nyttig for å kunne tilpasse seg ulike problemsituasjoner.
Etter å ha gjennomgått scenariet nøye er tiden kommet for å gå inn. Med deg har du fire kolleger delt opp i to minilag, rødt og blått. Disse kan du gi ordre separat eller samlet underveis. Utviklerne har løst dette med et godt grensesnitt, som sjeldent gir deg problemer med å gi riktig ordre på kort varsel. Et enkelt trykk på høyre museknapp henter opp en meny over tilgjengelige valg.
Separat fra dette har du til en hver tid hurtigvalg tilgjengelig, disse vises nede i skjermens høyre hjørne og deres natur er avhengig av hvor siktet ditt peker. Peker siktet ditt for eksempel på en lukket dør, vil kommandoen "Open & clear" være normen. Hurtigvalg aktiveres med et raskt trykk på mellomromstasten. Videre bærer alle dine kolleger kamera som du kan følge med på om dere skilles, samt at du har kontakt med en stasjonær snikskyter på utsiden.
Hodeløse kyllinger
Kontrollene i spillet er altså meget gode, men når det kommer til selve utførelsen faller SWAT 4 litt igjennom. Dine kolleger lider nemlig av dårlig gangsyn og har tidvis store problemer med å finne veien. De vil stadig vekk krasje med vegger, møbler og selvsagt deg. Dessuten elsker de å stå i veien for deg i døråpninger, noe som ofte fører til at tjenestemenn må betale den ultimative pris.
Videre er ikke den kunstige intelligensen alltid like bra. Enkelte ganger farer de rett forbi fiender uten å foreta seg noe, og du kan sikkert gjette hva resultatet blir. Andre ganger vil de selvsikkert deklarere at rommet er klart, for så å bli skutt av en slemming som står i hjørnet. Av og til hender det seg også at folk blir stående bom fast, selv på plasser der det ikke er synlige hindringer. Når du først merker at du mangler en mann, må du gå tilbake og fysisk dytte han for at vedkommende skal komme i hakk igjen. Alle disse feilene gjør at enspillerdelen faller i kvalitet, og lager en stygg ripe i et ellers godt produkt.
SWAT 4 har ikke noen historie festet ved seg utover brifingene, noe som både er positivt og negativt. På den ene side er dette bra fordi det gir en økt følelse av at du gjennomfører skarpe oppdrag for en av USAs fremste politistyrker. Men det er også en bakside ved dette, nemlig at realismen til tider blir litt i overkant dominerende. Brettene blir tidvis litt like hverandre i så henseende, og mangelen på en historie øker faren for at spillopplevelsen blir monoton. Selv om stedene oppdragene foregår på er svært oppfinnsomme, og som nevnt gode rent kreativ, får du aldri noen "emosjonell" kontakt med din karakter eller hans kolleger.
