Flotte dialoger
Omsider fikk vi sjansen til å ta styringen selv, og som nevnt fikk vi innta rollen som en Sith Inquisitor på en eller annen ørkenplanet.
Beleilig nok møtte vi en skrullete noksagt omtrent umiddelbart. Deretter fulgte et eksempel på det fantastiske dialogsystemet i dette spillet, som er unikt i MMO-øyemed med ekstensivt stemmeskuespill og en rekke spennende mellomsekvenser.
Bare det å ha flere samtalealterantiver i et MMORPG føles utrolig godt. Dialogsystemet ligner kanskje en anelse på det i Mass Effect, særlig i den svært spennende kameraføringen under mellomsekvenser, og det er jo et kvalitetstegn mer enn noe.
Noen høflighetsfraser senere viser det seg at han søker tilgang til en maskin som huser hemmelighetene til den mektige Sith-legenden Tulak Hord. Det er som regel noe å tjene på å gjøre en tjeneste for noen, så vi takket velvillig ja til å sette livet på spill for en fremmed. Deretter gjenstod bare å ønske ham farvel med en frekkhet, noe det herlige dialogsystemet heldigvis legger til rette for.
Den flotte historien vi tidligere har blitt fremvist er ikke like prangende i dette oppdraget, men det går greit. Noen ganger vil man drepe fremmede livsformer, og i så måte er dette en nydelig lekeplass som tillater dette. Området man får traversere er nemlig fylt til randen med ulike fiender, og da er det vanskelig å holde sabelen i beltet.
Tilfredsstillende kampsystem
Sith Inquisitor-klassen er basert på Senator Palpatine/Keiseren/Darth Sidious fra Star Wars-filmene, og en naturlig konsekvens av dette er at man får en drøss av lynangrep å kose seg med. Lite skriker ondskap så mye som å kanalisere strøm i noen du ikke akkurat er kompis med, men det er ikke det eneste lynet kan brukes til. Ferdighetene vi fikk torturere stakkarene i gravkammeret med spant fra å skyte rent lyn ut av hendene til mer sofistikerte angrep som blåste fiender i umiddelbar nærhet veggimellom og satte valgte mål ut av spill.
Verktøyskassa de ulike klassene utstyres med virker i det hele tatt mer fleksibel og anvendelig enn den man finner i MMO-et nedi gata, og man føler seg tidvis som en slags enmannshær. Det er ikke nødvendigvis en dårlig ting. De av oss som reiv ned gardinstenger og lagde laserlyder med munnen da vi var yngre har nok ingen problemer med det, og jeg mistenker at vi er mange.
Kampene flyter bedre enn hva jeg har opplevd i noe annet MMORPG, og selv om dette spillet ikke helt når opp til de hissige lyssabelduellene fra filmene så setter det nok en ny standard for hvordan slåssing håndteres i sjangeren. Det er ikke nødvendigvis det at Star Wars: The Old Republic er radikalt forskjellig fra spillene det er ment å konkurrere med, selv om ting som dekningssystemet og imponerende animasjoner gjør sitt for å tråkke opp nye stier – det gjør bare alt så sabla bra.
Det tok litt tid før en utvikler skjønte at når en spiller tilbringer 90 prosent av spilletiden sin i kamp så stilles det krav til et spennende kampsystem, og hvis man ser bort ifra Age of Conan så har nok dette spillet det stiligste kampsystemet jeg har sett på en stund. Lydeffektene er fantastiske, animasjonene er fullt på høyde med hva man ser i spill flest og systemet er akkurat tradisjonelt nok til at man umiddelbart kjenner seg igjen.
Polere, polere, polere
Etter en halvtime med nådesløs nedslakting løp tiden vår dessverre ut, og å beskrive det som antiklimatisk hadde vært en underdrivelse av dimensjoner. Det er egentlig fryktelig rart, for aktivitetene vi utøvde var i bunn og grunn det MMO-spillere flest avskyr mer enn noe – «grinding». Jeg hadde aldri trodd at å høvle ned fiender uten videre mål og mening utover noen erfaringspoeng som belønning skulle føles så bra, men Star Wars: The Old Republic når en nerve i meg som jeg trodde jeg mistet for flere år siden.
«Gud er i detaljene» sies det gjerne, og det må være mantraet til rollespillgigantene i BioWare. Der hvor andre MMO-utviklere gjerne biter over for mye eller spesialiserer seg i for stor grad, freser guttene bak The Old Republic forbi med et digert glis. Dette spillet er nærmest polert til det arrogante, og det er fortsatt veldig lenge til vi kan lukte på noen utgivelsesdato.
Alt fra lyddesignet, som man må til filmen for å overgå, til det lekne kampsystemet og det herlige dialogsystemet holder skyhøyt nivå. Ved første øyenkast ser det riktignok ut som hvilket som helst MMORPG, men det skal ikke mange tastetrykk til før man innser hvor annerledes dette virkelig er.
I forhold til vår forrige dypdykk i dette spillet var dette morsomt nok en ganske overfladisk presentasjon, og det er begrenset hvor mye man kan få ut av en demonstrasjon av kampsystemet. Likevel tillater jeg meg en superlativbruk som kan bli kinkig å forsvare, for faktum er at The Old Republic gjør meg til et lite barn igjen.
Konklusjon
Jeg liker å tro at jeg har god peiling på MMO-sjangeren, og jeg har vært innom alle bautaene og altfor mye smågodt siden slutten av forrige årtusen. Jeg har storkost meg med fantastiske titler som EverQuest og World of Warcraft, og langt viktigere – jeg har vært en av altfor mange som forgjeves har gledet seg til ulike titler. Hundre ganger.
Som en entusiast av sjangeren må man rett og slett venne seg til at de aller, aller fleste utviklerne ikke innfrir, og det har blitt regelrett vanskelig å møte nye spill i sjangeren med entusiasme og genuin glede. Det kan se ut som om et stakkars trønderhjerte snart skal få fred, for Star Wars: The Old Republic er det mest genuint interessante spillprosjektet jeg har opplevd på noen år.
Dette spillet jamrer ikke om en eller annen tåpelig kampsystem-gimmick, supermagisk fantastiverden eller annen tilsvarende PR-jippo. Det tar heller alle elementene andre spill i sjangeren har gjort dårlig og perfeksjonerer de. Oppå det tillater de seg å implementere en historie med en dybde man aldri før har sett noe i nærheten av i et MMORPG. Det høres kanskje fryktelig enkelt ut, men så er det tross alt noen av industriens absolutt fremste utviklere som er involvert her også.
Det finnes ingenting jeg gleder meg mer til enn dette spillet, og det kan du sitere meg på. Star Wars: The Old Republic kan meget vel være «history in the making».
