God grafikk
Grafikken på omgivelsene er veldig gode. Det er veldig mange polygoner i sving her. Det hele er godt detaljert og det ser for det meste ganske polert ut. Flere områder i spillet, for eksempel Metropolis er enormt store og detaljerte, rekkevidden du kan se er virkelig imponerende. Luften som blir skjøvet til side når Supermann flyr ser også veldig bra ut. Like imponerende er ikke modellene som ikke lever opp til resten. De er ikke direkte dårlige, men er litt simple i forhold til resten av grafikken noen ganger. De mange fallene i frameraten trekker også mye ned.
Enkelte steder i spillet hvor det foregår veldig mye samtidig har spillet en tendens til å nesten stoppe helt opp. Circus Freak kunne helt klar ha brukt mer til på optimere spillet. Art-tegningene som kommer når spillet loader mellom hvert oppdrag ser kjempebra ut. Veldig gode tegninger som er som revet ut av et tegneserie-blad. En ting jeg virkelig savner i dette spillet er interaktive miljøer. Hvor moro hadde det vel ikke vært å fly gjennom et stort reklameskilt, plukke opp en bil og kaste den på noen uskyldige (ikke så veldig Supermannaktig, men fortsatt gøy) for deretter å plukke opp en lysstolpe og slå løs på en av Braniac 13 sine roboter.
Dialogene i spillet er noen ganger bra, men oftere dessverre ganske dårlig. De er opplagte og simple. Ved flere anledninger høres Supermann mer ut som Stephen Hawkings enn en superhelt. Det høres rett og slett ut som om skuespillerne har lest replikkene sine opp fra kort uten å ha øvd noe på forhånd. Følelser og innlevelse må du også lete lenge etter. Musikken i spillet er lik den du kjenner fra TV-serier, filmer og annet med Supermann i hovedrollen. Når det nærmer seg et høydepunkt i oppdragene blir musikken veldig dramatisk og hjelper til med å bygge opp den superhelt-stemningen vi kjenner så godt. Effektene er dessverre ikke like gode.
Det er for få av dem og du blir fort lei, selv om kvaliteten på alle ikke er så dårlige. Det du som oftest hører er lyden av Supermann som flyr gjennom himmelen, og den blir du fort lei av. Lyden av isen som krystalliserer er veldig god. Det største problemet er at det rett og slett blir alt for få lydeffekter. De aller fleste har du hørt mangfoldige ganger allerede etter første oppdrag. Et stort pluss for Superman: The Man of Steel er alt du kan låse opp hvis du har investert litt tid i spillet. Du kan se modellene av alle forskjellige fartøyene, fiendene og menneskene i spillet, se prøve og ta på deg flere forskjellige kostymer som Supermann har hatt i forskjellige tidsaldre og serier, høre på all musikken og se på alle filmene i spillet, fly fritt rundt for å utforske alle brettene i spillet og masse annet.
Konklusjon
Superman: The Man of Steel er et middelmådig spill som har blitt ødelagt av et forferdig kontroll-system. Utviklerne har fokusert alt for mye på grafikken og musikken, og for lite på et spennende og utfordrene gameplay og gode oppdrag. Jeg skal innrømme at oppdragene forbedrer seg når du har kommet et stykke inn i spillet, men du skal enten ha lest alle Supermann-tegneseriene og fortsatt bruke den røde kappen og den blå tightsen når du legger deg, eller anmelde spillet for å i det hele tatt gidde å komme så langt. Oppdragene er lite oppfinnsomme og veldig repetetive. Med noen små modifikasjoner, gjør du det samme på nesten hvert eneste oppdrag. Som fryktet har enda et dårlig spill blitt utviklet på Supermann-lisensen, og du skal ikke bli overrasket hvis det skjer igjen. Er du en enormt stor fan av Supermann-tegneseriene og klarer å presse deg gjennom oppdragene på begynnelsen av spillet kan du ha glede av alle tingene du kan låse opp og noen av de ok oppdragene på slutten, men for absolutt alle andre er dette ett spill du bør fly fort forbi.
