Historien får du fortalt gjennom en rekke cut-scenes med forferdelig skuespill. Det hele går ut på at Brainiac 13 har returnert til Metropolis og begynt å terrorisere byen, sende ut sine slemme roboter og gjøre livet hardt for de freds-elskende innbyggerne. Det er da vi enda en gang må redde dagen med vår mann av stål. Etter hvert som historien utvikler seg møter en på flere og flere kjeltringer som Lex Luthor og Bizzaro #1. Fans av Supermann-bladene vil føle seg veldig hjemme her, mens for oss andre som bare har sett filmene og TV-serien vil flere av skurkene være ukjente. Det er nemmelig tegneserien fra DC Comics, og ikke filmene dette spillet er basert på. Historien er ikke den mest logiske eller avanserte i verden, men det er heller ikke supermann-historier kjent for å være.
I spillet har fiendene 3 forskjellige farger; gul, grønn og lilla. De gule må du slå på for å overvinne, de lilla knertes kun varme-synet til Supermannn, og for å bekjempe de grønne må du puste is på dem. Når du låser siktet på en fiende ser du hvilken farge den er. Å bruke litt tid til å lære seg de forskjellige fargene på begynnelsen av spillet kan være lurt. Det er litt rart at utviklerne ikke har matchet fargene på robotene med fargene på Xbox-kontrollen, men du lærer deg fort hvilken knapp som gjør hva, så det er engentlig ikke noe problem. De første oppdragene i Superman: The Man of Steel kvalifiserer til det kjedeligste jeg noen gang har spilt i et spill.
Du vil ha det morsommere med en stor pakke salt i ørkenen. Du gjør det samme hele tiden og den eneste utfordringen du får er den vanskelige kontrollen. Etter hvert kommer det noen oppdrag som er betydelig bedre, det skulle bare mangle, men problemet er at de aller fleste gir opp før de kommer så langt. Måten oppdragene er bygd opp på er nemlig grenseløst irriterende. Hvert oppdrag består av en rekke delmål som du må innfri. Er det et av målene du ikke klarer må du starte hele oppdraget på nytt. Når du har spilt deg gjennom et langt oppdrag, men dør ved bossen i siste liten for n-te gang, går du fort lei. Du trenger med andre ord flere brukerdoser med tålmodighet for å komme deg gjennom spillet. Oppdragene er også veldig like gjennom hele spillet. Stort sett består de av 5 ting; flytte på store gjenstander, redde mennesker, slåss mot roboter eller andre fiender, slukke flammer og desarmere bomber, i en tilfeldig valgt rekkefølge.
Forferdlige kontroller
En annen ting som trekker spillet ytterligere ned og som sannsynligvis vil få deg til å legge det fra deg relativt fort er kontrollene. De er rett og slett forferdlige. Når du holder inn den venstre triggeren og flyr er kontrollen bra, og ligner på det vi er vant til fra flysimulatorer, men med en gang du lander på bakken eller skal sveve i lufta, noe du må gjøre når du skal sloss, melder problemene seg. Når du flyr styrer du fram og tilbake, opp og ned, med den venstre styrespaken, mens når du svever eller har landet på bakken er det plutselig helt anderledes. Da styrer du Supermann enten fram og tilbake eller i en sirkel, som forøvrig skaper mye trøbbel, med den vestre styrespaken. Det er nå den høyre styrespaken du styrer fram og tilbake, samt opp og ned med.
Fienden i spillet flyr ofte mye rundt, og kontrollene gjør det vansklig å forflytte deg dit du vil. I mange oppdrag, særlig de hvor du skal slukke flammer, gjør kontrollene at du ikke blir ferdig i tide ettersom du ikke mestrer å navigere skikkelig. Det hjelper bare delvis med "lock-on"-systemet som spillet benytter seg av. For å treffe fienden med ispusten, varmestrålene eller slagene dine må du låse deg fast til fienden ved å trykke på den høyre triggeren. Dessverre fungerer den ganske dårlig. Når fienden flyr langt unna mister du plutselig kontakten med dem. Det er vanskelig å få systemet til å velge den fienden du har lyst på, og den velger ofte ikke den du føler at du ser på. For å låse den fast til en bestemt fiende, må du trykke mange ganger på triggeren.
Dette gjør at du taper verdifull tid og liv, noe som ofte fører til mislykkede oppdrag. På den positive siden er det lettere å kontrollere Supermann når du har låst deg til en fiende, men det er mer fordi kontrollene er så dårlige, ikke på grunn av "lock-on"-systemet fungerer bra. Når du flyr rundt i Metropolis eller andre eksotiske steder bruker Supermann sin superhørsel til å finne veien til neste mål eller fiende. Dette ser du som en oransje, kjegleformet, pil øverst. Problemet er at den er laget slik at når du flyr helt omvendt vei av dit du skal ser den nesten lik ut som når du flyr rett mot målet, den er bare litt mørkere i fargen. Pilen viser også direkte feil vei flere ganger , og skaper mye forvirring. Heldigvis har Supermann teleskop-syn som kan hjelpe deg mye på veien.
