Kortvarige minispill
I tillegg til de 300 brettene kommer Super Monkey Ball Deluxe med 12 innebygde minispill. Hvert av disse har en rekke innebygde muligheter og kan spilles av både en og flere spillere. Utvalget inkluderer et lite fotballspill, et tennisspill, et racingspill, et slags hanggliderspill og et bowlingspill, og de fleste av disse spillene er svært forseggjorte. Samtidig er de ikke fryktelig avhengighetsskapende i det lange løp, og etter at du har brukt ett par timer med en venn eller to på å komme gjennom dem, er det sannsynligvis få av dem du noensinne vil røre igjen. Super Monkey Balls versjon av minigolf er artig, men samtidig langt fra det beste minigolfspillet jeg har spilt, og slik er det stort sett med resten av minispillene også.
Det mest morsomme av minispillene må sies å være racingspillet, som etterligner Mario Kart-serien (og andre slike spill), men bruker kontrollsystemet og fysikken til Super Monkey Ball. Banene fra hovedkampanjen kan også spilles med flere spillere, noe som også er morsomt. Problemet her er selvfølgelig at hvis du har massevis av øvelse i spillet, og får besøk av en person som ikke har det, kan det være vanskelig å finne baner som du synes er utfordrende nok samtidig som det er mulig for gjesten din å fullføre dem. Både flerspillermodusen og minispillene er imidlertid med på å tilføre Super Monkey Ball Deluxe ekstra varighet, og resultatet blir et spill som har massevis av underholdning å by på.
Livløs presentasjon
Presentasjonen er så som så. Super Monkey Ball-spillene begynner å bli litt gamle nå, og PS2-versjonen mangler til og med enkelte av de grafiske finessene på GameCube. I tillegg til at spillet mangler grafisk variasjon (som nevnt tidligere) ser det meste veldig simpelt ut. Det er for så vidt fargerikt og fint, men de sjakkbrett-teksturerte banene har praktisk talt ingen interessante grafiske elementer utenom de som er absolutt nødvendige for gameplayet. Filmsnuttene i historiemodus er hårreisende enkelt animerte, men det skulle ikke forundre meg om det er bevisst gjort av utviklerne for å bygge opp under den barnslige stemningen.
Lydsiden domineres av frydefull og morsom spillmusikk med et klart retropreg. Denne typen musikk faller helt klart ikke i smak hos alle, men det får være deres problem. Musikken passer dessuten perfekt til resten av stemningen i spillet, og selv om den kan bli ensformig til tider er den lydsidens klart sterkeste kort. Bakgrunnslydene er veldig begrensede (sannsynligvis et resultat av den enkle kartdesignen; det er rett og slett veldig lite som lager lyd i dette spillet), og apen din lager masse irriterende babylyder hver gang han eller hun krasjer borti noe.
I tillegg har utviklerne av en eller annen grunn lagt inn en kommentator som aldri gjør annet enn å påpeke ting jeg allerede vet. Jeg er for eksempel fullstendig klar over hvilke menyvalg jeg klikker på og behøver ikke å bli fortalt at jeg nå har valgt "story mode" og så videre. Dessuten blir det etter hvert irriterende å høre "ready.... go!" gjentatt om og om igjen etter hvert som vanskelighetsgraden stiger og jeg må restarte brettet jeg spiller på hvert andre sekund.
Konklusjon
Super Monkey Ball Deluxe er et avhengighetsskapende spill med massevis av utfordringer. Med tanke på at spillet kommer med hele 300 baner er det vanskelig å klage på innholdsmengden, og de mange minispillene og flerspillermodusene bidrar også til å gjøre dette til et spill du kan bruke mye tid på. Helhetsinntrykket trekkes dessverre litt ned av det noe ensformige gameplayet, den til tider høye frustrasjonsfaktoren og den simple presentasjonen. Totalt sett er Super Monkey Ball Deluxe et spill som ikke har ambisjoner om å gjøre noe annet enn å tilby ukomplisert moro i bøtter og spann. Dette er en type spill det gjerne kunne vært flere av i dagens marked, spesielt om vi ser bort fra den rike shareware-scenen på PC.
