Bananer, bananer i lange baner. Hvis du misliker denne gule avlange frukten bør du styre unna Super Monkey Ball: Banana Blitz til Wii. Her spises det bananer til den store gullmedaljen, og det i en verden som ruller frem og tilbake etter dine håndbevegelser. Nok en gang demonstrerer Wii hvordan direkte involvering gjennom en bevegelsesfølsom håndkontroll gir ren og skjær glede til en gamersjel, i hvert fall når alt fungerer som det skal. Dessuten får du en haug med minispill attåt.
Dette kunne i utgangspunktet gledet alle som lever i en perfekt Wii-familie, der mor, far og barn setter seg ned for å ha en hyggelig spillestund hver kveld. Uheldigvis for slike familier er det ikke flerspillermoro som tilfører denne tittelen kvalitet.
Todelt
I historiedelen skal du ut på oppdrag med din utvalgte ape, trygt forseglet i en boble. Denne boblen blir den nusselige pelsdottens fremkomstmiddel i en verden du styrer med Wiis fjernkontroll. Best av alt; du får blant annet lov til å utforske selveste Monkey Island – hvis ikke det er et trekkplaster, så vet ikke jeg. Nå viser det seg imidlertid raskt at denne øya har forandret seg radikalt siden LucasArts sine spill, med bananesanking under tidspress som det mest spennende innslaget.
Enspillerdelen er uten tvil det største høydepunktet i Banana Blitz. Her skal du balanserer gjennom en haug med brett i søken etter saftige bananer. I starten er dette grei skuring, men en stigende vanskelighetsgrad gjør at utfordringene raskt blir et faktum. På slutten av hver verden er det en obligatorisk bosskamp. Disse hviler tungt på den nye hoppefunksjonen. Du kan hoppe ved å trykke A-knappen, eller holde inne B-knappen mens du rykker til fjernkontrollen. Sistnevnte metode er den mest spennende, men også den vanskeligste. Uheldigvis er bossene er svært forutsigbare, og blir alt for lette å hanskes med. Til gjengjeld kan du hygge deg på ett stykk skattefylt bonusbrett per verden, her er det om å gjøre å samle inn et mylder av bananer på kortest mulig tid – kos deg!
Kontrollmulighetene er det som først og fremst gjør denne delen av spillet så interessant. Du kan nemlig tilte spillverdenen med fjernkontrollen, og det fungerer overraskende godt når du blir vant med det. Responstiden og følsomheten er kjempegod, du involverer deg dermed dypt i hver minste bevegelse din boblete ape foretar seg. Brettene henger nemlig i løse luften, og en liten feil betyr et fritt fall til den sikre død. Når hopping kommer i tillegg til fart blir det hele ekstra spennende. Da gjelder det ikke bare å holde seg på riktig spor mens du plukker bananer og forsøker å komme inn på ny rekordtid – du må time dine hopp på millimeteren. For å få høyest poengsum mot slutten må du nemlig være raskt og effektiv, og da nytter det ikke å surre med de avgjørende byksene over diverse hindre.
Omfattende
For sosiale Wii-ere er det en fryd å se at det følger med 50 minispill i Banana Blitz. Her kan opp til fire spillere bruke sine fysiske attributter i en rekke kompetitive småoppgaver. Fjern mingvasen og bestemors gebissglass, for dette kan gå vilt for seg.
Banana Blitz er altså et omfattende festspill. Her må trykket legges på omfattende, med både delt skjerm og turbasert flerspiller for opptil fire personer, men festen uteblir i de fleste av de 50 minispillene som er umiddelbart tilgjengelig for deg. Dette er først og fremst fordi kontrollene enten ikke gjør jobben sin, eller at de er så kompliserte at moroa forsvinner som dugg for solen.
"Alien Attack", "Whack-a-mole", "Monkey Golf" og "Monkey Darts" høres kanskje bra ut på papiret, men er alle eksempler på minispill der kontrollmulighetene kommer til kort. Bevegelsene du skal gjøre føles ofte unaturlige, og designet på flere av disse spillene gjør kontrollene til et unødvendig onde. Slike minispill skal ikke være kompliserte og unaturlige – de bør være umiddelbart tilgjengelige for gamere på alle nivåer.
De ujevne kontrollene gjør i sin tur at konkurranseinstinktet til deltagerne blir mindre og mindre for hvert lille spill som fullføres. Frustrasjonen overtar, og da blir det ikke mye til fest. Noen gullkorn er det likevel å finne i denne rotete maurtua. "Hurdle Race" er en liten godbit, og det nevnte konkurranseinstinktet slår ut i full blomst. Likevel er det for mye slit mellom hver godbitstasjon, og det finnes allerede langt bedre alternativer i samme sjanger på Wii. Rayman: Raving Rabbids og gratisspillet Wii Sports er eksempler på festspill som faktisk får blodet til å pumpe over lengre økter, promille eller ikke. I Banana Blitz uteblir opplevelser som dansemodusen i Rayman og bowlingen i Wii Sports gir deg.
Fargerikt
Visuelt er det først og fremst bruken av farger som peker seg ut i Banana Blitz. Enspillerbrettene er svøpet i en kaskade av sterke farger, noe som gir spillet et supersøtt og koselig preg. Teknisk er det lite som imponerer, men det gjør ikke så mye i denne typen spill så lenge grafikken er funksjonibel – noe den så absolutt er når du spiller alene. Partyspillene virker ikke så forseggjorte, og flere synes å være av den typen utvikleren helst ville bli ferdig med på kortest mulig tid – da hjelper det heller ikke at de nevnte kontrollene er svært varierende i kvalitet.
Som med det visuelle forsøker også lydbilde å gi inntrykk av en sukkersøt verden, der musikk og effekter prøver å spille på lag. Dessverre skjer det litt for ofte at musikken tar fullstendig overhånd. Det er greit når de fine melodiene får spillerom, men majoriteten er skummelt irriterende. Kanskje disse kan brukes i tortur og som påheng til eventuelle mislykkede fugleskremsel, men i spill hører de slett ikke hjemme.
Konklusjon
Super Monkey Ball: Banana Blitz vil svært gjerne være et festspill for dere sosiale Wii-ere der ute. Det lykkes med å servere variasjon og mye innhold for festlige lag, men kvaliteten på kontrollene og halvferdige spill hindrer nok at dette blir en slager på vorspielene i vinter. Faktisk er både Rayman: Raving Rabbids, Wii Sports og minimalistiske Wii Play bedre i så måte. Enspillerdelen gir derimot mange timer med god, gammeldags underholdning. Tiltfunksjonen treffer til de grader midt i blinken, og det er uhyre spennende å rulle helt på kanten av det forsvarlige med din lille apevenn. Pass bare på at du har stor appetitt for bananer før du fyrer opp Banana Blitz, hvis ikke kan spille raskt ende opp med å bli en kvalmende opplevelse.
