Noen vil ha det til at stuntmannyrket er en enorm guttedrøm. Da jeg var ung var det imidlertid ikke slik. Politimann, brannmann, fotballspiller og jagerflypilot var stort sett det vi smågutta så frem til å drive med når vi ble voksne. Likevel er det noe forlokkende med å kjøre biler og motorsykler gjennom brennende hus og sveve gjennom luften med livet som innsats. Dette blir enda mer fristende når man kan gjøre det helt risikofritt, og det er her Stuntman: Ignition kommer inn. Nå kan nemlig du ta rollen som en av filmindustrien ukjente helter.

Filmklipp

Bilspill kommer i alle slags former og farger, fra simulatorer til rene arkadespill. Stuntman faller utvilsomt i den siste kategorien, realisme er sjeldent et tema her. Når du ser hvilke halsbrekkende manøvre som må utføres på filmsettet forstår du også at det er slik det må være. Filminnspilling er rammen rundt det meste som skjer i dette spillet. Som lovende stuntmann skal du slå deg opp og frem i bransjen. Dermed starter du i B-filmenes verden, før du jobber deg opp til stadig mer saftige og risikofylte oppdrag. Likevel er det ikke berømmelsen som er viktigst her, prestisjen betyr mer mens du risikerer livet for diverse regissører.

Spillets karrieredel består av seks filmer med seks scener i hver. Scenene skal utføres etter regissørens spesifikke ønsker, og du får utdelt poeng for din innsats. Disse poengene danner igjen grunnlaget for hvor mange stjerner du får for hver scene. Maksimalt antall stjerner er fem – for å oppnå dette skal du være både god og tålmodig. Stjernene du tjener øker prestisjen din og setter deg i stand til å ta roller i større prosjekter. Hvis du ikke har nok stjerner til å gå i gang med den fjerde filmen, må du pent kjøre tidligere oppdrag om igjen for å få flere stjerner. Dermed er det like greit å gjøre jobben skikkelig fra starten av.

Repetisjon og øvelse er nøkkelen til suksess i Stuntman. For å oppnå maksimalt antall stjerner må du nemlig lenke sammen alle stuntene du gjør. Når du gjør filmscener er regissørens påkrevde stunt markert i gult, slik at du alltid vet hva du må gjøre får å komme deg gjennom. Hvis du misser på fem av disse stuntene blir nemlig sjefen sjøl forbannet, og du må starte alt på nytt. For å skaffe fem stjerner må du hele tiden opprettholde en kombinasjon av stunts – fra mål til start.

Hvis du lenker opp på denne måten er toppscoren innen rekkevidde. Husk at et lite krasj eller en miss ødelegger hele kombinasjonsrekken, noe som igjen betyr at du må begynne på nytt. Denne stadige repetisjonen vil sikkert skremme enkelte gamere vekk fra tittelen, men den bør være søt musikk i ørene på svorne perfeksjonister. I tillegg til å få stjerner kan du også skaffe deg ulike utmerkelser om du gjør spesielle stunt eller tjene et visst antall poeng på et triks. Det er i hele tatt mer enn nok å strekke seg mot i denne jobben.

Kaos

Når du kjører rundt på stjernejakt skjer det hele tiden en rekke skriptede hendelser rundt deg. En film om vulkanutbrudd vil for eksempel gi deg brennende hus som kommer seilende på en elv av lava, mens en annen film sender mengder av politibiler i din vei. Midt oppi alt dette skal du kjøre på to hjul, hoppe, knuse, skrense og utløse spesialeffekter. Som stuntmann i dette spillet blir du ikke arbeidsledig med det første.

Disse hendelsene gjør kjøreopplevelsen instens og kaotisk. Likevel gjør stadige repetisjoner også dette til en innlært vane, noe som jo er vanlig i stuntbransjen. Etter at du har klart de seks scenene i en film godt nok, får du se en morsom trailer fra filmen. Det er ingen tvil om at filmindustrien blir gjort til latter her – klisjeene kommer som perler på en snor og humoren er av fin kvalitet.

Hvis vi setter karrieremodusen til side, er det fortsatt nok å finne på i Stuntman: Ignition. Modusen «Quick Fix» gir deg mindre oppdrag å løse, både i fristil og med en regissør som sjefer deg rundt. Disse er det faktisk mer overkommelige å repetere enn de store filmsekvensene. I «Quick Fix» er scenene kortere, og i fristil er det mer opp til deg selv hvordan du vil skaffe deg maksimalt med poeng.

Videre slipper du i større grad unna et av spillets største svakheter på disse mindre banene. I starten er det nemlig svært ofte umulig å vite hvor du skal kjøre i kaoset. Anvisningene fra regissøren kommer dessuten for sent, og de gule ikonene du skal treffe er tidvis skjult bak diverse objekter. Dermed må du lære deg banen til punkt og prikke før du kan få noe særlig poeng ut av løpet ditt. Et annet problem er at stuntmannen din kan bli urettferdig straffet. Enkelte ganger blir regissørsstunts som du faktisk har utført ikke registrert, noe som betyr tapte poeng og i verste fall en kjedelig omstart av brettet.

Hvis du skulle gå lei av alle de fastsatte oppdragene, kan du alltids lage dine egne små filmsett. Du kan nemlig bygge ditt eget racingparadis inne på en arena, og på den måten selv sette standarden for det som skal danne grunnlaget for høye poengsummer og heftige triks. Det å lage egne baner er enkel moro og fin variasjon, men det blir likevel aldri det samme som de enda mer actiontunge scenene i karrieremodusen.

Arkade

Skjult bak ville triks og heftige spesialeffekter er Stuntman: Ignition også et bilspill. Her kan du kjøre motorsykler, sportsbilder, monstertrucker og pansrede biler. Variasjonen er fin, og du merker godt forskjell på veigrep og styremuligheter fra modell til modell. For å gjøre spillet overkommelig er alle elementer rundt kjøringen forenklet – dette er som nevnt et arkadespill. Realisme er et ikke-tema i Stuntman: Ignition, og det tror jeg er veldig gunstig for underholdningsverdien i spillet. Hvis du på død og liv vil utfordres i hver krik og krok kan den bevegelsesfølsomme styringen være noe for deg. Den minner litt om styringen i MotorStorm, med det unntak at i Stuntman har du et dusin andre oppgaver i tillegg til å kjøre fremover. De analoge styrespakene er derfor det smarteste valget om du vil komme deg helt til topps som våghals.

Ødeleggelse er et nøkkelord når vi snakker om grafikken i Stuntman: Ignition. Flott bruk av Havok-fysikken sørger for at det meste av det som kan rase, raser – på en relativt naturlig måte. Fine detaljer og spesialeffekter gjør at du faktisk føler deg tilstede på et filmsett, og den visuelle variasjonen fra oppdrag til oppdrag er god. Dessverre er hakking et problem også her, den viste sitt stygge hode både på Xbox 360 og PlayStation 3 når det skjedde mye på skjermen samtidig. En liten trøst er ganske korte lastetider, og disse glimrer fullstendig med sitt fravær når du restarter en bane. Det er en nødvendighet, for kjappe omstarter er svært vanlig i Stuntman.

Musikken er det største høydepunktet på lydfronten. Hver film har sitt unike lydspor med ganske gode sanger. Alle som én passer svært bra til all den ødeleggelse og dramatikk som utspiller seg på skjermen. De stadige, og etter hvert, repeterende instruksene fra regissøren er det største irritasjonsmomentet for øret. Etter én gjennomkjøring holder det nemlig å se hva du skal gjøre, og da er det slitsomt med stadig skriking ved hver sving og hvert hopp.

Flerspillerdelen har kanskje ikke mange baner og moduser, men herrejemeni hvor moro det er å konkurrere mot andre mennesker i denne «sporten». Her er dere nemlig opp til åtte om beinet for å imponere regissøren, eller hverandre, og da kan det naturligvis bli kaotisk – både lokalt og over nett. Mest tilfredsstillende av alt er selvsagt muligheten å ødelegge for andre. Det er herlig å kunne stjele andres kombinasjonspoeng ved å krasje inn i dem, eller bruke boosten til å komme først til alle stuntene på brettet. I flerspillermodusen må du være rask, kynisk og brutal. Uten disse egenskapene klarer du deg ikke lenge i en nettverden full av dyktige stuntmenn.

Konklusjon

Stuntman: Ignition er ikke verdens mest omfattende spill. Hvis du er utålmodig og rask er det over på en drøy ettermiddag. Dette er imidlertid et spill for perfeksjonister, for deg som innser at stadig øving gir tilfredsstillende resultater – det gjør rett og slett en mester ut av deg. Ingen har vel noen gang sagt at yrket som stuntmann er enkelt? Likevel kan spillet til tider bli i overkant repeterende og vanskelig, og repetisjon er ikke en øvelse som passer for alle. Morofaktoren er uansett så høy, både alene og i flerspiller, at jeg ikke har noen problemer med å anbefale Stuntman: Ignition. Lys. Kamera. Action!