Studieverdenen har i de siste årene endelig fått opp øynene for den raskest voksende underholdningsindustrien i verden, nemlig spillutvikling. Drømmen er jo å være den neste som presenterer neste-generasjons FPS-spill, eller et reelt GTA: Oslo, og leter du etter studieretning til høsten, så kan det bli deg. Men akkurat som i filmindustrien finnes det mange roller. Slutt er det på de tidene hvor programmereren lagde en kjapp historie som kunne følge hans kompetanse, for nå er dataspill big business med medfølgende enorme budsjetter.
Spillutvikling utfolder seg for det meste på tre arenaer; programmering, design og historie. De fleste spesialiserte utdannelsene inneholder elementer fra alle disse retningene, men ikke alle vil streve seg gjennom årevis med programmering når de egentlig interesserer seg for design eller historie. Derfor vil jeg gå igjennom noen valgmuligheter innenfor hvert av disse områdene.
Selv om visse privatskoler har markert seg innenfor denne studiemuligheten, vil jeg velge å hoppe over de da de har ett stort minus, de koster skjorta og det hvite i øyet. Med mindre man er velstående, eller føler for å doble studielånet sitt, bør disse skolene sees på som et siste alternativ. Dette gjelder framtida di, og ikke minst tusenvis av kroner, så da er det best å ikke ta sjanser.
Programmering
Koding er selve fundamentet i all datasystemer, og det er også der behovet er (og kommer til å forbli) størst. Hvis du er en kløpper i matte og fysikk, så er det her du bør satse, da du vil ha en intuitiv forståelse for de mest brukte programmeringsspråkene, som C, C++ og Java. Men motivasjonen og tålmodigheten må være god for å greie dette, da en venn av meg sammelignet feilsøking i programkode med å lete etter èn spesiell skrivefeil i en russisk ordbok. For å studere generell programmering, så finnes det et utall muligheter i Norge, men bare et fåtall som spesialiserer seg innen spill. Denne utdanningen som du tidligere måtte utenlands for, kan du nå ta enten i Hamar, Oslo eller Narvik. Alternativer innenfor spillprogrammering kan du også finne via Norges Informasjonstekniske høyskole, men da er vi tilbake til de dyre privatskolene.
På Høgskolen i Hedmark (HiH) heter studieretningen bachelor i spill- og medieprogrammering og går i korte trekk ut på objekt-orientert programmering innen C++ og OpenGL. Her begrenser ikke faget seg til utelukkende spill, men inneholder også fag som går på webdesign og generell forståelse for datamaskinens oppbygning. Dette faget er egentlig et tungt informatikkfag som har gjennomgått noen endringer for å øke den kreative utfoldelsen studentene trenger for å utvikle sine evner. I likhet med dette faget, er bachelor ingeniør datateknikk som du kan ta ved Høgskolen i Narvik (HiN), et ordinært informatikkfag med pålagte elementer for å spesialisere det mot spillutvikling. Med fordypningen spilldesign/spillprogrammering vil du, som på HiH, gå inn på spillteori og programmering, men her har de også lagt til elementære grafikkfag, noe som gjør den mye mer omfattende. Her må du ha tatt fysikk for å søke, så kravene er desverre enda litt høyere enn på HiH.
Studiet Digitale Medier, som man kan ta på Universitetet i Oslo (UiO), består i hovedsak av informatikk, medivitenskap og rettsinformatikk samt en rekke valgfrie fag. Av totalt 15 fag, er 7 valgfrie, og man kombinere disse som man vil. Et stort pluss for dette studiet er at mange av foreleserne har selv forfattet mye av faglitteraturen innenfor denne retningen, og besitter derfor den aller beste kompetansen. Avhengig av fagkombinasjonene blir man kvalifisert til masterstudier i Informatikk, medivitenskap og digitale medier. Faget tar i korte trekk på seg å gi deg en innføring innen den digitale verden. Da det er et universitetsstudim, må man desverre ta examen philosoficum, men er motivasjonen der skulle det nok gå greit.
I prinsippet er ingen forkunnskaper, utenom de opplyste, nødvendige. Men det er klart en fordel å ha vært borti datamaskiner før, og helst prøvd seg på koding. Føler du at dette er din greie, kan du først sjekke en introduksjon til C++. Der får du følelsen av hva du i tilfelle kan komme til å tilbringe de neste 3-5 årene med. For en kreativ sjel som skydde matematikk og fysikk på vidergående, vil det nok føles som et fengsel å måtte sitte og stirre på kode, time etter time, men en annen gruppe kan nok synes det er utfordrende å kunne manipulere datamaskinen, og utforske et forholdsvis nytt terreng.
