Two Point Hospital ble hyllet som en smittsom sjarmoffensiv da det gjorde sitt for å leve opp til arven fra Bullfrogs evinnelig nostalgiske Theme Hospital.
Spillet fikk et drøss med nedlastbart innhold, før det i fjor sommer ble annonsert at utviklerne hadde rettet ljåen mot gamle åkere: skolebenken. Nå er Two Point Campus her, og det er omtrent like merksnodig, vidunderlig og sjarmerende som forgjengeren fra 2018.
Klovnens klasse
Som navnet tilsier, skal man denne gangen bygge og styre sitt helt eget universitet, og det skal følgelig gjøres på Two Point-metoden.
Dette innebærer at den visuelle stilen er tilnærmet identisk med den vi fikk i Two Point Hospital, og ser klønete gummifigurer begi seg ut på den ene aktiviteten mer absurd enn den neste.
En vanlig skolehverdag ville selvsagt vært for kjedelig, og utviklerne setter i stedet sitt unike preg på universitetstilværelsen. Under en økt i spillets forskningslab vil for eksempel studentene blande ustabile kjemikalier i en gedigen kolbe; økonomistudier tiltrekker seg utelukkende fjonge folk i kjole og hvitt; mens arkeologistudenter graver fram dinosaurskjelett og urmennesker i hytt og vær.
Spillet eksperimenter også med mer utradisjonelle studieretninger: Utover i spillet låser man blant annet opp ridderskoler, klovnekurs og et universitet satt til et middelalderslott hvor man kan lære elevene svartekunster og trolldom.
Alt er lekent, lekkert og usedvanlig fargerikt, og det er en konstant fryd å se hva utviklerne klarer å finne på. Det er mye moro bakt inn i spillets mange, små detaljer, og særlig finurlige er de mange små animasjonene.
Sutrete studenter
Spillet består av totalt 12 unike kart, som alle innfører nye studieretninger og nye mekanikker.
En del av sistnevnte er direkte hentet fra forgjengeren — slik som trening av personale, markedsføring og varme- og kulderegulering — mens studentforeninger, kjærlighet og sosiale sammenkomster byr på masse nytt og spennende innhold.
Studentene må nemlig også ha det bra for å gjøre det godt på skolen, og da gjelder det å lytte til tilbakemeldinger og jobbe aktivt for å sikre et best mulig læringsmiljø. Dette innebærer i første omgang å holde campus rent, pent og fylt med de påkrevde rommene.
Dette høres kanskje enkelt ut, men studentene i Two Point County er som studenter flest både masete, sutrete og fryktelig grisete. Noen ganger kan problemer løses lett – søppel i klasserommet løses for eksempel med et par ekstra søppelbøtter og en ny vaktmesterlærling – mens andre ganger er det ikke like tydelig hvor knuten på tråden egentlig er.
Jeg ser for eksempel at Paul Mop må noe fryktelig på do, men det er jo et toalett to meter ned i gangen. Og hvorfor er Bobby Explosion egentlig så tørst når jeg allerede har plassert vanndispensere og brusautomater på annethvert hjørne.
Det samme gjelder for karakterkravene, som noen ganger rett og slett ikke lar seg oppnå. Jeg satt for eksempel i fem samfulle år – mens jeg hele tiden jobbet for å forbedre studentlivet – og ventet på at elevene skulle klare å lirke gjennomsnittskarakteren opp til en B+.
Dette var blant kravene for å oppnå én stjerne på kartet slik at jeg kunne ta meg videre i kampanjen, men samme hvor mye jeg prøvde, gikk det liksom ikke veien. Hele opptrinnet endte med at så meg nødt til å utvise de dårligste studentene for å ha en ålreit gjennomsnittskarakter i brøkdelen av et sekund, men det er jo ingen god løsning.
Generelt sett synes jeg mange av delmålene i spillet er litt langsomme og vanskelige å oppnå, og dette står i klar kontrast til den meget gode flyten jeg følte mens jeg spilte Two Point Hospital. Der gikk jeg gjerne videre på hvert kart for å få både to og tre stjerner, men dette er ikke tilfelle i Campus så langt.
Fenomenalt, men repeterende radioteater
Ved siden av å ha et godt studiemiljø, krever spillet også at du arrangerer studentfester, danner klubber studentene kan bruke fritiden på og krydrer universitetet med elementer som bidrar til interaksjon mellom elevene.
Forslagskassa nederst i hjørnet på skjermen er episenteret for studentenes ønsker, og blir stadig fylt med gjenstander og fasiliteter de begjærer. Det er en fin måte å få pekepinner på hvor det kniper aller mest til enhver tid, men føles også litt simpelt og repeterende i lengden.
Repetisjon er for så vidt et gjennomgående tema i Two Point Campus, for det er en hemsko som plager opplevelsen titt og ofte. Starten på hvert nivå føles for eksempel veldig lik hver gang, til tross for at hvert kart har én eller flere unike mekanikker og et distinkt utseende.
Her må man bygge de essensielle rommene med startkapitalen man får servert, velge hvilke klasser man skal avholde og så sette i gang skoleåret. Muligheten til å lagre rom og maler fra tidligere kart gjør prosessen litt mer spiselig, men jeg skulle gjerne sett enda mer variasjon i hvordan de forskjellige nivåene sparket i gang.
Radioen som ruller og går i bakgrunnen mens man spiller preges dessverre også litt av repeterende innhold. Dette er synd, for radioshowet til den syrlige og pompøse Sir Nigel Bickleworth er noe av det aller beste med hele spillet. Her får man servert teite reklamesnutter, vidunderlig «cheesy» heismusikk og en rekke andre grusomt morsomme sleivspark og påfunn.
Jeg klukker og ler høyt gjentatte ganger mens jeg spiller – særlig et hørespill om en forsvunnet ost fikk meg til å humre meget godt – men det er altså skuffende at det er en del innhold som går igjen.
Konklusjon
Two Point Campus legger seg tett opptil forgjengeren og formelig flommer over av den samme sjarmerende presentasjonen som gjorde Two Point Hospital så elskverdig i 2018.
Her får man servert en særs lettbeint utgave av studentlivet, og det er vanskelig å ikke la seg begeistre av spillets kombinasjon av forrykende fag, spennende simulering og satirisk studentradio.
I løpet av de over 30 timene kampanjen varer, pepres man stadig med nye påfunn og ideer, og de aller fleste leder til genuint unike og interessante utfordringer fordelt på 12 visuelt distinkte kart.
Noen ganger blir det imidlertid litt mye av det gode: Det er mye som kan gå galt, og jeg skulle ønske at studentene ikke var fullt så udugelige og sutrete. Det er også litt skuffende at radioinnslag og beskjeder på høyttaleranlegget går igjen såpass ofte.
Det mest irriterende er kanskje likevel at Campus ikke har helt den samme schwungen over delmålene sine som i forgjengeren. Der jeg tidligere brukte lang tid på hvert nivå takket være lettfattelige og oppnåelige mål, føles slutten av hvert nivå av og til mer som et pliktløp jeg bare må bli ferdig med.
Alt i alt er det likevel ekstremt god stemning å leke rektor, inspektør og byggmester i Two Point County, og dette er et automatisk must for den simulatorglade.
Two Point Campus lanseres den 9. august på PlayStation 4, PlayStation 5, Xbox One, Xbox Series X/S, Nintendo Switch og Windows (testet).
