– Vi har også blitt vist rimelig store brett med en drøss med gjøremål og lange skuddvekslinger. Er det ikke en fare for at dette kan bli for massivt og langdrygt?
– Nei, vi har også gjort en mengde tiltak for å sørge for at spilleren alltid føler seg belønnet og tatt hensyn til. Blant annet har vi lagt til 15 sider med voice-overs som riser eller roser spilleren om han gjør noe som ikke står i oppdragsbeskrivelsen. Hvis oppdraget sier at du skal komme deg til punkt A gjennom punkt B så vil du få ros om du finner et punkt C å dra gjennom. På den andre siden vil du få en hissig kommandør som kritiserer deg om du bruker en time lengre enn anslått på å nå punkt A. Da kan tilbakemeldingen være mer i retningen «Ålreit, du suger. Her, ta ti tanks til og gjør deg ferdig med arbeidet du skulle ha gjort for lenge siden», forteller Kizlyi.
Russisk generalprøve
Betatesting blant et utvalg av representanter for målgruppen er en forholdsvis vanlig sak i spillverdenen anno 2009, men Wargaming.net-sjefen kunne fortelle at de faktisk har hatt gleden av å prøvekjøre spillet for et helt marked. I fjor høst kom nemlig spillet «Operation Bagration» ut i Russland, og det skal visstnok være en noe redusert versjon av Order of War med en mer russisksentrert historie. Tilbakemeldingene har i hvert fall vært fantastiske skal vi tro Kislyi, og de har fått uvurderlig tilbakemelding som de drar god nytte av i utviklingen av Order of War. Problemene som ble påpekt har blitt rettet opp, og balansen skal visstnok også være langt bedre.
– Vi har aldri lagd spill for noen andre enn fansen og oss selv, og vi er veldig bevisste på at spillerne er viktigst for oss. Vi har blitt fremvist en hel drøss omfattende ønskelister bestående av ting folk vil ha implementert i Order of War, og det jobbes hardt for å få oppfylt de viktigste punktene. Får vi ikke implementert alt vi ønsker til spillet må ut så patcher vi det inn senere. Vi er ikke ute etter å snyte noen for en komplett spillopplevelse, forteller Kizlyi.
At lista over ønskede funksjoner fra fansen sin side er lang er det vanskelig å tvile på om man vet hvor kravstore spillfans er, men det er betryggende å høre at utviklerne tar forbrukernes råd til ettertanke. En av de tingene det jobbes mye med er flerspillerdelen, som på dette tidspunktet kun består av en «skirmish»-del. Denne var dessverre ikke tilgjengelig da vi prøvde spillet.
Gyllent samarbeid
– Hva betyr det for dere i Wargaming.net å få utgitt et spill i samråd med en gigantisk utgiver som Square Enix?
– Veldig mye! Dette er en avtale både vi og Square Enix høster frukter av, så vi kunne ikke ha vært mer fornøyde. Vi har behov for å bli et husholdningsnavn blant spillere, Square Enix har behov for å penetrere det vestlige markedet. Den hjelpen vi gir hverandre er uvurderlig, og det gjenspeiles i det nære forholdet vi har. Faktisk så pendler vi i Wargaming.net ofte den tre dager lange turen med tog fra Minsk til London for å diskutere dette spillet ansikt til ansikt med folkene i Square Enix, fordi det er såpass viktig for begge firmaene.
– Du nevnte at dere holder til i Minsk i Hviterussland, et land som led svært mye under andre verdenskrig. Hvilken betydning har dette hatt for dere under utviklingsprosessen?
– Oi, det var et uventet spørsmål, men selvsagt et viktig et. Dette er nok et av de mildeste spillene satt i andre verdenskrig som har blitt gitt ut, og vi har vært svært, svært bevisste på at vi må behandle dette temaet med omhu. Over 30% av befolkningen i Hviterussland døde under andre verdenskrig, og vi har tatt alle tenkelige forbehold for å unngå å støte noen. Her vil du ikke se flammekastere eller andre groteske våpen, ei heller ekte navn på de ulike personene involvert. Vi vet at vi jobber med et svært sensitivt tema, og derfor er det viktig for oss at vi kutter bort alle uromomenter og fokuserer 100% på spillet.
Konklusjon
Order of War er på mange måter en spennende tittel og på mange måter en liten kuriositet, og jeg har ærlig talt store problemer med å kunne komme med realistiske spådommer for hvordan dette spillet kommer til å ende opp både med tanke på spillet i seg selv og dets mottakelse. På den ene siden låner det mange elementer fra suksesstitler som Company of Heroes og World in Conflict og isper det et svært spennende filmatisk tilsnitt. På den andre siden oppleves det tidvis som dørgende kjedelig.
Kun tiden vil vise om Wargaming.net og Square Enix greier å rendyrke de gode sidene til dette spillet og kutte bort dødkjøttet, men om de lykkes med det kan det godt være at vi har det første virkelig nyvinnende strategispillet satt i andre verdenskrig på mange år. Det skal i hvert fall ikke stå på ambisjonene, og når herr Kisyi uttaler at «vi er ikke redd for noen konkurranse, og kjører vårt eget løp. Vi satser på å lage et referansespill, og om vi er riktig heldige så lager vi en egen undersjanger» er det vanskelig å ikke være en anelse spent.
Order of War er ventet i salg til PC i løpet av høsten 2009.
