Battlefield 3 gav oss et nytt perspektiv på skytespillsjangeren da det kom ut for to år siden. Det var stort, heseblesende og imponerende. Likevel setter DICE lista nå enda høyere med sin nyeste utgivelse. Battlefield 4 tar med seg elementer fra flere av de tidligere titlene i serien, og blander dem i en god miks av eksplosjoner, ekstrem grafikk og realistiske lyder.
Med slagord som «Levolution» og «Amphibious Assault» går DICE videre i kampen om å korte ned avstanden mellom spill og virkelighet. Der Bad Company 2 så smått introduserte ødeleggelse av bygninger, har Battlefield 4 tatt dette til et helt nytt nivå. Kartene endres nå av hendelser påvirket av spillerne, som den fallende skyskraperen godt kjent fra spillets trailere.
Mens Battlefield 3 fokuserte på kamp i lufta og på bakken går det nyeste tilskuddet i serien videre ved å introdusere sjøslag av en helt ny skala. Sammen med dynamiske værhendelser og et imponerende lydbilde er det lett å leve seg inn i EAs siste storsatsning. Likevel er det ikke dette som gjør Battlefield 4 til det storspillet det er.
Ekstrem grafikk og realistiske lyder er riktig nok vel og bra, men dette glemmes fort når adrenalinet sparker inn og kampene tilspisser seg. Fallende bygninger går fra å være hovedfokuset til å ende opp som kulisser i bakgrunnen. Og det er først da du virkelig merker noen av spillets brister. Kuletreff som ikke registreres skaper irritasjonsmoment, og det å dø lenge etter at du har kommet i dekning har en ødeleggende effekt på spillfølelsen. Likevel er nok dette til en viss grad å forvente i et spill av så stor skala som Battlefield 4. Det er mye detaljer å håndtere, og litt svinn må man regne med.
Frir til nye målgrupper
Frostbite-grafikkmotoren var relativt avansert allerede i Battlefield 3, og endringene som er innført nå kan dermed virke tilsynelatende lite revolusjonerende i forhold til endringene fra Bad Company 2 til Battlefield 3. Det er dermed på mange måter ikke her de største forbedringene i Battlefield 4 ligger, men heller blant de store mengdene nye kart og spillmodi.
Størrelsen på kartene til Battlefield 3s mest populære modus, «Conquest», har blitt betraktelig større, og den nye modusen «Domination» har blitt satt inn som et alternativ for de som ønsker å spille på de litt mindre brettene. I tillegg har den andre modusen beregnet for små mengder spillere i Battlefield 3, «Squad Rush» fjernet helt. I stedet har DICE implementert relativt uoriginale «Defuse», ikke så ulikt bombemodusene vi så godt kjenner fra spill som Call of Duty og Counter-Strike. Det er nok nettopp derfor denne modusen har blitt utviklet, i et forsøk på å rekruttere spillere fra andre deler av skytespillsjangeren. Dette blir likevel et ganske kraftig bomskudd, da tempoet i disse spillene ellers er langt fra så kjapt og flytende som i Battlefield-serien.
Den andre nye spillmodusen, «Obliteration», passer derimot bedre inn i den velkjente Battlefield-stilen. Her er målet å angripe og forsvare tre bombeplasseringer per lag, med kun én bombe per kart. Nettopp dette gjør at fokuset med en gang legges rundt denne ene bomben, og store kart med mange spillere får et heftig spenningsnivå.
Implementeringen av «Obliteration» er uten tvil et forsøk på å redusere mengden dødtid vi så godt kjenner fra de aller største kartene i «Conquest Large» i Battlefield 3. Selv om det å måtte transportere seg over store avstander før man i det hele tatt møter en fiende kan være et godt virkemiddel for å øke spenningen og realismen en gang i blant, blir det ofte litt traust i forhold til det å spille på de mindre og tettere banene.
For øvrig er også «Conquest Large» ført over fra Battlefield 3, men nå med mye mindre størrelsesforskjeller sammenlignet med vanlig «Conquest». Antallet flagg er imidlertid fortsatt større i førstnevnte spillmodus, og det vil dermed fortsatt være et godt alternativ for de som foretrekker en litt roligere spillestil.
Stort er blitt til større, og sammen med økt realisme i grafikkmotoren fører dette til en svært imponerende opplevelse.
Den store mengden nye kart er likevel positivt for Battlefield 4, og spesielt på de ekstra store banene. Stort er blitt til større, og sammen med økt realisme i grafikkmotoren fører dette til en svært imponerende opplevelse. Akkurat her er det ikke de mest innlysende endringene, som fallende skyskrapere og sprengbare demninger, som imponerer mest, men den store mengden detaljer.
Ikke misforstå meg, det å se en hel bane endre seg på grunn av noe du som spiller gjorde er ekstremt imponerende – i starten. Den ellevte gangen det samme skipet smeller inn på banen blir det derimot ikke fullt så interessant, men heller ganske forutsigbart. På en måte blir det nok et litt rart fokus fra DICE, da det langt ifra var dette som gjorde ødeleggelsesmulighetene i Bad Company 2 så interessante. Derimot var det heller det å kunne sprenge gulvet under en skarpskytter, eller rase et hus på kort tid alene. Mulighetene for såkalte «Battlefield-øyeblikk» økte drastisk, og dermed også variasjonen mellom hver runde.
«Levolution» fungerer ikke like flytende. Det å initiere ødeleggelsene tar ofte lang tid, og variasjonen er liten. For øvrig betyr ikke dette at de «normale» ødeleggelsesmulighetene fra Battlefield 3 og Bad Company 2 er borte, da de i stor grad er tilstede også i spillseriens nyeste utgivelse. «Levolution» blir et slags tillegg til dette, noe det til en viss grad gjør godt.
Store tilpasningsmuligheter
Da Battlefield 3 først ble utgitt var det mange som var skeptiske til å gå bort fra en vanlig meny i spillet til fordel for en i nettleseren, altså Battlelog. Dette fungerte derimot veldig mye bedre enn mange forventet, og gjorde brukeropplevelsen både raskere, men ikke minst i større grad flytende. Her har forøvrig ikke DICE ligget på latsiden, og Battlelog har siden sist undergått store forbedringer. Spesielt har støtten for to skjermer blitt betraktelig bedre, og man kan nå ha kartet oppe på en ekstra skjerm, nettbrett eller lignende. I tillegg har også muligheten for å holde styr på alle de forskjellige tilpasningene du som spiller kan gjøre i Battlefield 4 blitt forbedret, og det er nå mye enklere å følge med på sin egen fremgang i spillet.
Selv om dette fungerte greit i Battlefield 3 har mengden tilpasningsmuligheter i Battlefield 4 økt betraktelig. Antallet kombinasjoner av forskjellige våpenforbedringer er mangedoblet, både på godt og vondt.
På den ene siden vil progresjon kunne gi spillere et intensiv til å vende tilbake til spillet ved senere anledninger, i tillegg til at man også naturligvis vil ha forskjellige mål å vende seg mot. Ulempen er at det ofte vanskelig å holde styr på nesten 20 forskjellige tilpasninger av hvert våpen, spesielt når flere av dem kun har kosmetiske forskjeller. Det at det også er innført en ny våpenstatistikk i form av stabilitet gjør at man mange ganger klør seg litt i hodet over forskjellene mellom de ulike typene våpenhåndtak og lignende.
Vanlig opplåsningsprogresjon har i stor grad blitt byttet ut med såkalte «Battlepacks». Disse låses opp jevnlig, og inneholder alt fra XP-boosts til forskjellige typer kamuflasje. Dette fikk DICE mye kritikk for i løpet av spillets betafase, og det er nok derfor de også har valgt å inkludere våpenspesifikke «Battlepacks» i det ferdige spillet. Disse låser du opp etter å ha tatt livet av en viss mengde spillere med et spesifikt våpen, og inneholder kun forbedringer til akkurat dette våpenet. Selv om «Battlepacks» i blant kan være spennende å åpne, er systemet likevel en del mer tilfeldig enn i Battlefield 3. Dette er antageligvis gjort for å øke populariteten av den såkalte Premium-pakken du kan kjøpe i Battlefield 4, som i tillegg til diverse «Battlepacks» også gir deg alle nedlastbare utgivelser, i likhet med i Battlefield 3.
I tillegg gjenintroduseres tilskuer- og kommandørmodusen fra Battlefield 2. Førstnevnte har vært lenge etterspurt i konkurransemiljøet, og det at den nå har blitt inkludert er et stort steg i riktig retning av et mer tilskuervennlig spill. Kommandørmodusen er også savnet, men lever likevel ikke opp til den versjonen vi fikk i Battlefield 2. Der man tidligere kunne være kommandør mens man spilte selv, er det nå gjort om til en heltidsjobb som kan utføres fra et nettbrett om ønskelig. Samtidig er påvirkningen du har som svært redusert, og når du ikke har mulighet til å spille selv blir det fort kjedelig i lengden. Man kan diskutere om modusen likevel er bedre enn ingenting, men det bunner uansett ut i at DICE kunne gjort en mye bedre jobb.
Utvasket enspillerdel
Selv om fokuset i Battlefield-serien alltid har vært flerspillerdelen av spillet, inkluderes det likevel en kort enspillerkampanje i Battlefield 4. Der spillet ellers gjør mye riktig, er det her snarere motsatt. Historien er et klisjéfylt rot som presenterer en åpen krig med bidrag fra både USA, Russland og Kina. Selv om du jevnlig blir gitt ansvarsroller i løpet av historien føles det aldri som om du har noen reell påvirkning. Du følger etter, og skyter de fiendene som popper opp. Svekket av altfor mye linearitet, lite valgmuligheter og treg kontroller, føles enspillerdelen av Battlefield 4 snarere som en overdådig Frostbite-presentasjon, enn en skikkelig kampanje.
Likevel har du litt flere valgmuligheter i Battlefield 4 enn i spillets forgjengere. Innimellom presenteres du for avgjørelser du må ta, og det er ikke alltid du må følge den samme opplagte togskinnen som alle andre før deg. Dette minsker gapet mellom enspiller- og flerspillerdelen, men hindrer ikke følelsen av at du tar del i en middelmådig Michael Bay-film i spillformat. Selv om den vanlige flerspillergrafikken er imponerende, tar kampanjen dette til et helt nytt nivå. Ekstreme eksplosjoner, høy fart i all slags terreng, og imponerende scener skaper en verdig opplevelse. Til tross for dette blir det altfor statisk, da kvaliteten på disse øyeblikkene drastisk reduseres når du selv ikke hadde noen annen påvirkning på de enn å bare følge en rute satt opp for deg.
Konklusjon
Fokuset i Battlefield-serien har alltid vært på flerspillerdelen. Det at DICE i de seneste versjonene av spillserien har valgt å inkludere en enspillerkampanje, må på mange måter ses på som en bonus. Til tross for dette har kampanjen sine øyeblikk, og som et supplement til resten av spillet fungerer det noenlunde greit.
I flerspillerdelen er det få revolusjonerende endringer fra Battlefield 3 få, men de som er der er viktige. Stappet med innhold vender Battlefield 4 seg mot nye målgrupper, både på godt og vondt. Spillmodi som «Defuse» føles malplassert, men resten fungerer noenlunde greit. Ødeleggelsesmulighetene har igjen blitt forbedret, og selv om det er i en mer statisk og predefinert retning gir det spillet en viss økt realisme.
Til slutt bunner det ut i en fremragende opplevelse, og Battlefield 4 setter uten tvil en ny standard for skytespillsjangeren fremover.
