Både admiral og general
Sjøslagene er veldig forskjellige fra de landbaserte slagene. Her er fokuset konstant på manøvrering – målet er å ha skipene dine i posisjoner som gjør at de har bredsiden mot fienden for å få inn så mange fulltreffere med kanonene som mulig, samtidig som du prøver å unngå at skipene dine havner direkte i fiendens skuddlinje. Det hele fungerer glitrende, og takket være ekstremt vakre (og levende) skipsmodeller ser det i tillegg vanvittig heftig ut. Med de nye sjøslagene føles Empire: Total War som en mer komplett pakke enn de tidligere spillene i serien.
Ellers inkluderes en rekke andre små og store nyheter for de vanlige, landbaserte slagene. Soldater kan nå legge seg i skjul bak gjerder, okkupere bygninger og generelt utnytte seg bedre av omgivelsene sine. Bygninger kan selvsagt ødelegges, noe som ikke bare har negative følger for de som måtte befinne seg i dem, men også ser temmelig lekkert ut. «Lekkert» er i det hele tatt et ord som lett kan brukes om kampsekvensene i Empire: Total War – grafikken er usedvanlig flott, med massevis av små detaljer som gir det hele en ekstra piff.
Kamp føles generelt litt annerledes i Empire: Total War enn i tidligere spill, takket være det økte fokuset på skytevåpen, men Creative Assembly har klart å implementere disse på en god og troverdig måte, og selv om ting er litt annerledes nå, er det aldri noen tvil om at du spiller et Total War-spill.
Kampene er dog ikke helt perfekte. Det forrige spillet, Medieval II, var tidvis plaget av at både motstandere og dine egne soldater gjorde dumme ting på slagmarken. Dette er et problem som fortsatt er til stede. Jeg har opplevd å slakte store fiendestyrker som aldri har gjort så mye som et eneste forsøk på å forsvare seg, og irritert meg grenseløst over egne styrker som velger å gjøre absolutt alt annet enn å følge ordrene mine.
De største problemene for spillets kunstige intelligens dukker opp i angrep eller forsvar av festninger og borger. Her skjer det mye rart, og det er for eksempel usedvanlig «moro» når forsvarerne dine velger å åpne portene slik at fienden kan strømme inn. Et relatert problem er at du noen ganger tvinges til å utkjempe det som egentlig er uvesentlige slag. Hvis en fiende har en haug av kavalerister, men kun en eneste infanterigruppe, er han avhengig av infanteristene for å komme over murene dine. Selv om han er i overtall betyr dette at han egentlig ikke har noen sjanse til å vinne, noe verken han eller systemet som kalkulerer utfallet av et slag (om du velger å la datamaskinen ta hånd om det) ser ut til å skjønne.
Herlig helhetsopplevelse
Disse småproblemene klarer heldigvis ikke å ødelegge for helhetsopplevelsen. Empire: Total War er rett og slett et vanvittig spill, og jeg tror jeg trygt kan påstå at det ikke finnes noe annet spill i dagens marked som kan måle seg når det gjelder dybde, bredde og produksjonsverdier. Empire: Total War er enormt omfattende, og samtidig enormt detaljert. Og på tross av de enorme mengdene innhold, er presentasjonen noe av det absolutt beste jeg har hatt gleden av å se på lenge. Jeg tør ikke tenke på hvor mange timer utviklerne har brukt på å lage korrekte uniformer, animere 3D-soldater i hundrevis av ulike situasjoner og modellere de enorme seilskipene.
Selv om Empire: Total War er et større og mer omfattende spill enn sine forgjengere, er det ikke vanskeligere å spille. Introduksjonen får du i den tidligere nevnte Amerika-kampanjen, men Creative Assembly har også tatt flere grep for å strømlinjeforme opplevelsen uten å redusere den strategiske kompleksiteten. Diplomatisystemet er for eksempel mye greiere nå – du slipper å sende diplomater rundt for å snakke med folk, og kan ta kontakt med hvem du vil, når du vil. Den tidskrevende detaljstyringen av handelsmennene fra tidligere spill er også borte, erstattet av oppgraderingsmuligheter på kampanjekartet og et smartere handelsrutesystem.
Alt dette resulterer i et gameplay som har akkurat den samme «bare én tur til»-følelsen som tidligere spill i serien. Det er alltid ett eller annet som skal gjøres, en eller annen detalj som må på plass, og en eller annen ondsinnet plan som må settes ut i live. Det er rett og slett veldig vanskelig å slutte å spille. Og det gjør heldigvis ikke noe som helst, for når du har spilt gjennom et helt århundre med historisk moro, er det bare å begynne på nytt som en annen nasjon.
Som før leveres også en omfattende flerspillerkomponent, men for øyeblikket er denne begrenset til enkeltstående slag mot andre spillere. Dette er selvsagt vel og bra i seg selv, men det vi alle gleder oss til er muligheten til å spille kampanjespillet mot andre. Denne muligheten skal lanseres i form av en gratis oppdatering, men det er litt egentlig synd at den ikke er klar sammen med resten av spillet.
Konklusjon
Dette er kanskje en utbrukt klisjé, men om du kun kjøper ett strategispill i år, er det Empire: Total War du skal velge. Det har sine skjønnhetsfeil, men disse er det lett å glemme når du tenker på hvor vanvittig omfattende dette spillet faktisk er. Og på tross av at Empire: Total War må være et av historiens absolutt største strategispill, er det lett å lære samtidig som det aldri er noe problem å holde orden på imperiet ditt. Empire: Total War er et obligatorisk kjøp for absolutt alle med et snev av interesse for strategi, historie eller rett og slett bare intelligent moro.
Empire: Total War er tilgjengelig for kjøp gjennom Steam i dag, og i norske butikker i morgen.
