Kamp 2.0
En av de største nyvinningene i Mass Effect 2 er utvilsomt kampene, slik sett har dette blitt et actionspill i tredjeperson – støpt i samme form som blant annet Gears of War-spillene. Systemet for å ta dekning er kanskje ikke perfekt, men det er flere hakk opp fra det første spillet. Det er rett og slett mer dynamisk å smelle inn og ut av dekning. Du kan også hoppe over dekning og lave vegger, slik at du kan bruke topografien enda bedre.
Her treffer du også det du sikter på, man trenger ikke spesielle evner for å være god med skyteren. Våpenutvalget er særs tilfredsstillende, og du får også prøve deg med flere av fiendens tyngre gods. Du kan bruke flere hardtslående våpen, og en rakettkaster med varmesøkende missiler ble en umiddelbar hit her i gården. Skytespillentusiaster vil garantert sette pris på hvordan man har polert akkurat denne delen av spillet.
Mass Effect er imidlertid ikke Mass Effect uten såkalte biotiske evner, dette er sentralt under kamper – og med trening blir det uhyre spektakulært å arbeide som et team. Her snakker vi om muligheten til å helbrede, kaste fiender opp i lufta, gjøre dem til is eller aktivere et kraftigere skjold. Dine egne evner avhenger delvis av hvilken av de seks klassene du valgte i starten av spillet. Soldaten er for eksempel mer våpenorientert, mens ingeniøren kan sende ut våpendroner som hjelper deg.
Uansett hva du har valgt er det lurt å ta med kolleger som komplimenterer dine evner, da får du så absolutt best utbytte under kamper. Dessuten er det mulig å kombinere angrep med dødelig effekt, samt at hurtigknapper nå gjør det mulig å aktivere biotiske evner uten å ta turen via menysystemet, herlig sømsløst!
Selv om du kan styre hva vennene dine foretar deg, er det noen ganger de selv må ta initiativ. Da merker du at den kunstige intelligensen er litt variabel. Vennene dine er veldig glad i høyden under kamp, og kan således sette seg selv i farlige posisjoner. Dessuten går de seg av og til bort i miljøene, noe som kan irritere når en bølge med fiender kommer mot deg. Fienden behøver på sin side bare å konsentrere seg om å drepe deg. Innsatsen er god, men jeg kunne ønsket meg enda mer offensive fiendetyper – de er litt for glade i å gjemme seg.
Valgets kval
Du kan for øvrig ta med deg to kolleger ut i kampene, noe som er et tveegget sverd nå som persongalleriet er utvidet til ti figurer. Det er jo så vanskelig å velge! Hvis du får noen favoritter vil dessuten enkelte blir marginaliserte og nærmest overflødige og det å eventuelt miste dem vil ikke trigge en følelsesmessig reaksjon fra deg. På den andre siden får du gode valgmuligheter til ulike type kamper, du står alltid sterkt rustet.
Det første spillet i serien var et actionrollespill, det gjelder i enda større grad for oppfølgeren. Som vi har vært inne på virker det som om BioWare ønsker å nå et bredere publikum, og sentrale systemer har blitt enklere. Her snakker vi blant annet om evnene til figurene. De er færre og fokuset på spesialisering er større. Inntjeningen av erfaringspoeng er også mer usynlig, det er liksom ikke så sentralt at du går opp i nivå, selv om dette hjelper godt på – på samme måte som med de mange oppgraderingene.
Ved siden av dialogene, persongalleriet og kampene er historien en av de aller største styrkene i Mass Effect 2. Denne gangen blir den fortalt fra et litt annet perspektiv, et sted midt i mellom Shepard og The Illusive Man. Du fanges imidlertid av mysteriet og gåtene fra første sekund, og fremdriften i fortellingen er uhyre sterk – enkelte klisjeer til tross. Det føles som om du spiller i en storfilm, og intet er bedre enn akkurat det. Jeg savner likevel flere overraskende vendinger, det kunne gjort det hele enda mer spennende.
Noe som bidrar stort til at du føler deg som en viktig del av denne fremtidsgalaksen er den kjære kodeksen, et slags leksikon som samler inn alt av informasjon om raser, våpen, historie og planter. Det å bla gjennom dette er alene verdt noen timer, og det er herlig å kunne dykke enda dypere inn i denne fantasiverdenen – om det er ønskelig. Denne gangen kan du for øvrig fortsette utforskningen etter at spillets hovedhistorie er fullført, noe som føles litt rart. Slutten kan nemlig være svært opprivende, og da er det merkelig å fly rundt mellom planetene i etterkant.
Det som skjer underveis blir også påvirket av det du gjorde i det første Mass Effect, hvis du da har en lagringsfil liggende. Detaljene blir noe endret som en følge av de rundt 20 av valgene du gjorde i spillet fra 2007. Hovedhistorien blir stort sett ikke endret, men denne biten bidrar til at du føler en viss kontinuitet og fortsatt tilhørighet – noen småhull i historien til tross.
Drøm for ører og øyne
Alt som har med det rent tekniske å gjøre har gjort merkbare fremskritt i denne oppfølgeren. Jeg vil gjerne trekke frem jobben man har lagt i lyden først, den er intet mindre enn sensasjonell. Stemmeskuespillet er den store stjernen, og de aller fleste gjør en meget god skuespillerjobb. Her vil jeg trekke frem Doktor Morden Solus, som har potensialet til å bli en klassisk BioWare-figur. Hans tirader og diskusjoner med selv er rett og slett en fornøyelig opplevelse.
Musikken holder et like høyt nivå som tidligere, med tre friske timer bunnsolid materiale. Timingen og musikkvalg fungerer i et utmerket samspill med det som skjer på skjermen. Regien på lydsiden er i det hele tatt meget bra.
Visuelt er Mass Effect 2 meget vakkert, med enkelte miljøer som kan gi selv den mest kresne science fiction-nerd ståpels og vann i munnen. Dette gjør stedene du besøker enda mer forlokkende og interessante, du vil så gjerne utforske absolutt alt. Selv om man fortsatt har en vei å gå når det gjelder ansiktsbevegelser under samtaler er også disse relativt gode. Dessuten elsker jeg hvordan man bruker ulike kameraposisjoner underveis når det prates, man slukes bare rett inn i skjermen.
Grafikken er ikke feilfri. Noen av teksturene er rett og slett stygge, og enkelte ganger kan falne fiender falle inn i vegger. Forsinkede teksturer, som var et vanlig problem i det første spillet, er stort sett en saga blott. Godt er det, for de fleste detaljene i Mass Effect 2 må bare oppleves i all sin prakt!
Jeg vil også gi en honnør til samspillet mellom kontrollsystem og brukergrensesnittet. Sistnevnte har fått seg et løft, og enten du spiller på Xbox 360 eller PC er Shepard & co en sann glede å styre rundt – selv om det sier seg selv at responstiden er lavere på PC enn konsoll.
Konklusjon
Det er ikke veldig mange spill som gir deg valgmuligheter som faktisk betyr noe, som faktisk får deg til å tenke over hva du er i ferd med å gjøre. Mass Effect 2 er et slikt spill – det henvender seg til deg helt fra starten og suger deg inn med hud og hår. Dette er et science fiction-epos av de sjeldne. En perle når det kommer til historiefortelling, stemmeskuespill og konsekvenstenking.
Fremskrittene fra det første spillet er mange. Sideoppdragene føles meningsfulle og du slipper å rote rundt i dårlige inventarmenyer. Dessuten får vi servert et kampsystem som virkelig fungerer godt. Prisen vi betaler er en viss utvanning av rollespillelementene, disse kommer noe i skyggen. Likevel står ikke denne spillopplevelsen tilbake for sin forgjenger. Dette er et eventyr du bare må oppleve på egenhånd.
