Ny konsollgenerasjon betyr nye eksklusive eventyr, og nest ut i rekken av PlayStation 5-eksklusive spill i 2021 er Ratchet & Clank: Rift Apart.
Dette spillet fortsetter ikke der PlayStation 4-nyversjonen slapp, men plukker i stedet opp den røde tråden der det eminente Nexus slapp den i 2013. Dette betyr at 2016-spillet mer enn noe annet bare var for et spenstig eksperiment å regne, mens Rift Apart er det første ordentlige Ratchet & Clank-spillet på snart åtte år.
Med de åtte årene og overgangen til PlayStation 5 følger selvfølgelig en del ekstra forventninger. Heldigvis ser det ut til at de aller fleste håpene blir innfridd, når vi nå har sett en snau time av det endelige spillet i aksjon.
Nefarious igjen?!
Handlingen i Rift Apart sparkes i gang en god håndfull år etter historien i Nexus. Hovedpersonene har for lengst rukket å legge magnetskoene og laservåpnene på hylla, og nyter en oppvisning til ære for deres mange heltedåder når ting som vanlig går ad undas.
Som så mange ganger før er Nefarious i gang med skurkestreker, og etter litt om og men viser det seg at han har fått tak i «The Dimentionator», et våpen som spilte en ganske sentral rolle i Nexus. Med dette kan han åpne portaler til andre univers og dimensjoner, og målet er å finne en dimensjon hvor han alltid vinner. Og det ser jaggu ut til at han lykkes med dette.
Etter den actionfylte åpningssekvensen, som fungerer som dels prolog og dels fartsfylt og meget organisk opplæringsdel, får vi nemlig se en lengre sekvens fra langt ut i spillet. Her spiller man ikke lenger som Ratchet, men i stedet som en annen pelskledd raring ved navn Rivet. Hun er visstnok en parallell utgave av Ratchet, men stiller med egen personlighet, et spennende «lombax»-design og nær tilknytning til universet hvor Nefarious styrer showet.
Med seg har man selvfølgelig Clank, som nå har mistet en arm og er på desperat jakt etter sin faste makker. Spillet skal visstnok veksle regelmessig mellom Ratchet og Rivet, slik at man over tid får utforske deres unike historier og hvordan de to dimensjonene henger sammen. Alt i alt føles det som en frisk og ny fortelling, til tross for at vi har sett andre dimensjoner, kvinnelige motstykker til Ratchet og Nefarious' sleivspark en rekke ganger tidligere.
For noen farger!
Med på å gjøre opplevelsen ny og frisk, er den helt enestående utnyttelsen av PlayStation 5. Ikke bare er dette et særs lekkert spill, men jeg vil faktisk tørre å påstå at det er blant de peneste spillene på den nyeste konsollgenerasjonen så langt. De to-tre plantene vi har fått sett en del av til nå er formelig fylt av små og store detaljer, hvor alt fra hvordan fiendene naturlig faller fra hverandre, til antall svevebiler som flyr over himmelen er til å spise opp.
Og det er fargerikt! Gud, så fargerikt det er. Bare noe så enkelt som en rustkledd ørkenplanet Rivet og Clank utforsker på deres ferd er fylt av nydelig design. Her finner vi rust i alle regnbuens farger, små og store planter og merkelige romvesenskapninger som danderer omgivelsene.
Midt oppi det hele befinner hovedpersonene seg, og som seg hør og bør må man også i dette spillet skyte seg ut av en del problemer. Et stykke gjennom den aktuelle planeten snubler Rivet over en gammel fiende i form av en syngende, rimende og meget fransk bøling rompirater, og de skal selvfølgelig tas av dage på mest mulig kreativt vis.
Mye nytt
Arsenalet i Rift Apart ser ut til å ha mye rart å by på, med alt fra alminnelige klasebomber og pumpehagler, til våpen som forvandler fiendene til ugress eller skyter ut muldvarper som sprenger i møte med fiender. Det høres kanskje voldsomt ut, men alt er pakket inn i lag på lag med barnlig glede og kreativitet, og jeg er hundre prosent sikker på at dette er et spill både små og store romhelter kan få mye moro ut av.
Av det vi har sett, er skytingen omtrent som forventet, med tonnevis av skruer, ammunisjon og hyppig veksling mellom forskjellige våpen som de viktigste ingrediensene. Om noe, ser det kanskje litt for lett og lineært ut, med lite vettug motstand fra fiendene og få virkelig enestående våpen. Bruken av de nye skulderknappene kan være en liten redning her, med våpen som etter sigende skal ha flere funksjoner avhengig av hvor hardt man drar i de respektive spakene.
Nytt av året er også muligheten til å «dashe» fram og tilbake for å unngå angrep, samt evnen til å bruke ulike rifter i universet for å øyeblikkelig forflytte seg til andre deler av nivået.
Dette er blant de tingene utviklerne i Insomniac Games har vist mest av i forkant av spillets lansering, og det ser ut til å fungere akkurat som bestilt. Med en spenstig animasjon og litt teknisk SSD-magi, dukker man plutselig opp et helt annet sted, slik at man kan snike seg rundt fiender, løse plattformgåter eller utforske andre dimensjoner på et lite øyeblikk.
I en særdeles fartsfylt sekvens mot slutten av fremvisningen benytter Rivet seg av alle disse verktøyene i tur og orden, slik at hun i det ene øyeblikket sklir på skinner og hopper til andre dimensjoner, mens hun i det neste løper på vegger og unngår gruvevogner til den store gullmedaljen. På sitt beste ser det relativt ellevilt ut.
Konklusjon
Basert på det vi har sett av spillet fram til nå, er det absolutt ingen tvil om at Rift Apart kommer til å bli det peneste og teknisk mest avanserte spillet i Ratchet & Clank-serien. Opplevelsen ser ut til å utnytte PlayStation 5 for alt det er verdt, med silkemyke overganger mellom ulike dimensjoner, spennende bruk av oppdelte skulderknapper og et aldeles nydelig univers.
Hvordan det faktisk blir å spille som henholdsvis Ratchet og nykommeren Rivet gjenstår selvfølgelig å se, og det er en liten stemme i meg som frykter at spillet både kan bli for lett og for lineært i lengden.
Lovnader om flere våpen, ulike vanskelighetsgrader og masse variert sideinnhold gjør at jeg likevel er håpefull – mest sannsynlig blir dette fort enda en intergalaktisk stjerne i margen for Insomniac Games.
