Det er ikke lett å finne en rikere fantasyverden enn Dungeons & Dragons’ Faerûn. Mange av oss har opplevd spennende eventyr i denne fantastiske Forgotten Realms-settingen, og nå får vi servert enda en sterk fortelling.
Fra tidligere har jeg spilt eventyr i mange av verdenens byer, som Baldur’s Gate, Athkatla, Easthaven, Neverwinter, Luskan og flere andre. Dette er første gangen jeg får oppleve byen Westgate - den eldste, rikeste og mest korrupte havnebyen ved Sjøen av Falne Stjerner. Og jeg får virkelig oppleve mye av hva den har å by på i denne sterke eventyrpakken til Neverwinter Nights 2.
Minner om storhet
Jeg har spilt samtlige Dungeon & Dragons-dataspill som har kommet ut siden Baldur’s Gate . Det er med gode minner jeg tenker tilbake på storspill som Baldur’s Gate 2, dets ekspansjon Throne of Baal og det spektakulære Planescape: Torment.
Selv om senere års Dungeon & Dragons-dataspill absolutt har vært spillbare, har de mistet noe av sin mystikk, noe av sitt mangfold og noe av sin fortellerkunst – dette er elementer som delvis blir vekket til live i Mysteries of Westgate.
Westgate er byen hvor tyvelauget Nattmaskene styrer det meste, og du ankommer byen med en forbannelse hengende over deg, som sannsynligvis har noe med Nattmaskene å gjøre. Du må finne deg andre eventyrlystne kompanjonger som også har sine grunner til å oppsøke tyvelauget og alliere deg med andre av byens organisasjoner for å kjempe mot det.
Som spillets tittel antyder, har Mysteries of Westgate en lang rekke mysterier du må løse. Her ligger lag på lag med intriger, skjulte fiender, gjemte motiver og vanskelige gåter. Spillets historie er ikke bare rik på mystiske personer og organisasjoner, men er også komplisert, utspekulert og vanskelig å forstå.
Du blir nemlig ikke gjetet gjennom hver minste prøvelse slik du stort sett blir i spill som Neverwinter Nights 1 og 2. Du får i stedet en god del frihet til å finne deg oppdrag selv, og løse dem på din egen måte. I tillegg er spillet såpass åpent at du lett kan forville deg ut på oppdrag som er altfor vanskelige.
På denne måten kan du forvente deg å få skikkelig juling i mange situasjoner, samme hvor god du er på å forstå Dungeon & Dragons mange regler. Du må i stedet oppsøke stedene som har bydd på problemer når du har tilegnet deg mer styrke, makt og erfaring.
Selv om Mysteries of Westgate følger et ganske åpent konsept, utspiller alt seg i den ikke spesielt store byen Westgate, så nesten samtlige oppdrag og utfordringer hender på steder og i bygninger du kanskje har gått forbi mange ganger, men nå plutselig har riktig nøkkel til å åpne.
Ikke stort nok
Mysteries of Westgate er stappfullt av rike beliggenheter, omgivelser og minneverdige personligheter. Du får med deg tre andre karakterer i din endelige gruppe på fire, og de er alle interessante, dype og virkelig godt utformet.
De tre har alle sine egne spesielle historier, og jeg syntes det var givende å diskutere mine valg av fremgangsmåter med dem, eller ta del i deres fortellinger. De har interne konflikter som må løses og valg som må tas, og blir alle presentert på en måte som jeg har savnet sårt i de senere års dataspill fra Dungeon & Dragons-universet.
Du har likevel kun disse tre å velge mellom, og i et spill som har så mye spennende å by på er det absolutt ikke nok. Det finnes for eksempel ingen magiker i Mysteries of Westgate som kan bli med i gruppen din, så hvis du ikke har laget din hovedkarakter som en, vil du ikke på noe tidspunkt i spillet kunne benytte deg av denne klassens mektige magi, hjelpsomme utstyr eller gode evner til å lage magiske ting.
Du starter spillet på nivå åtte og historien ender rundt nivå femten, alt ettersom hvor mange av spillets oppdrag du har gjort som ikke er direkte knyttet til hovedhistorien. Mysteries of Westgate inneholder så mange gode og dype fortellinger, spennende lokaler og artige samtaler, at jeg gjerne skulle sett at spillet tok meg til enda høyere nivåer og lot meg tilegne meg episke evner.
Det tar nemlig ikke spesielt lang tid å spille gjennom hele Mysteries of Westgate, særlig ikke når du tar i betraktning at det meste av innholdet er så godt laget at tiden flyr av gårde i en forrykende fart. Spillet tar i bruk en grad av humor, en grad av personlighetsbygging, en grad av velformulert balansegang mellom godt og ondt som virkelig er fornøyelig.
Mysteries of Westgate krever ganske mye av sine spillere, men gir tilbake i store monn, spesielt hvis du følger nøye med og ikke lar mange av detaljene slippe unna. Det er det mest «voksne» Dungeon & Dragons-spillet jeg har sett på en stund, men det er fortsatt spillbart for nye vandrere i Faerûns storslagenhet.
Noe bundet
Siden spillet er det som kalles en eventyrpakke til Neverwinter Nights 2, må du åpenbart allerede være eier av dette hovedspillet, og du må gjennom en rimelig lang prosess for å laste ned en rekke oppdateringspakker.
Neverwinter Nights 2 kom i 2006, og dets spillmotor har en del begrensninger. Spillet er delt inn i forskjellige deler, som hele tiden må pakkes ut hver gang du oppsøker nye områder eller går inn i bygninger. Dermed blir opplevelsen fylt med utallige lastesekvenser.
Spillmotoren har også andre utdaterte elementer som et tidvis noe kronglete samtalesystem, men fortsatt rimelig god og rik grafikk etter dagens standarder. Mysteries of Westgate ble utviklet før Neverwinter Night 2 sine andre utvidelsespakker Mask of the Betrayer og Storm of Zehir, noe som gir det færre elementer å ta i bruk innen grafikk, lyd, monstre og utstyr, men dette er ikke spesielt lett å legge merke til.
Det har visstnok vært problemer gjeldende spillets kopibeskyttelse som har vært grunnen til at det ikke ble gitt ut før nå, da utgiver Atari mente at uvikler Ossian Studios ikke hadde et godt nok system for dette.
Neverwinter Night 2s opprinnelige musikk og den musikken som er laget til Mysteries of Westgate er virkelig god. Jeg skulle gjerne sett at spillet inneholdt flere samtalesekvenser som benyttet seg av skuespillerstemmer i stedet for tekst, men spillets skuespillere er i hvert fall svært så passende og troverdige.
Jeg tror dette er det spillet som best har utnyttet Neverwinter Night 2s grafikkmotor til å lage detaljerte og rike omgivelser, og mange av husene, hulene og fangehullene du må kjempe i er utformet på en kjempegod og møysommelig måte, noe som gjør spillet vakkert til tross for dets aldrende spillmotor.
Musikken, grafikken, detaljene, historiene, mysteriene, personene og stedene gir Mysteries of Westgate en helt spesiell atmosfære. Alt spillet har å by på er forseggjort og rikt, samtidig som det er mørkt og dystert. Det er deilig for en rollespillentusiast å fråtse i alt dette, men jeg skulle samtidig ønske at det var så mye mer av det.
Konklusjon
Hvis du allerede er eier av Neverwinter Nights 2 er min anbefaling klar – kjøp Mysteries of Westgate! Dette er et spill med virkelig sjel. For øvede rollespillere har det spesielt mange godbiter å by på. Mysteries of Westgate hadde virkelig hatt potensialet til å nå opp til tidligere nevnte storheter innen Dungeon & Dragons-sjangeren, hvis det hadde fått like mye ressurser i sin utvikling og blitt like stort.
Hva spillet har å by på er likevel en kjempefin spillopplevelse, selv om den på ingen måte er så lang og mangfoldig som denne byen og dens historie virkelig fortjener. En sterk eim av godt gammeldags rollespill kan kjennes så snart du begynner å nærme deg Mysteries of Westgate, og jeg tror det kan gå vann i munnen på mange erfarne rollespillere hvis de fordyper seg i dets hemmeligheter.
Du må ha originale Neverwinter Nights 2 for å kunne spille Mysteries of Westgate.
