Først og fremst en underholdnings opplevelse, ikke kun et spill. Kontrollen er komplett med lysende knapper, pedaler og egen knapp for å skyte deg ut når fiendene trekker det lengste strået. Du trodde kanskje at den vanlige kontrollen til Xbox var stor? Vel, da har du ikke sett kontrollen til Steel Battalion.
Mangel på historie
I motsetning til flere andre mech-spill så finnes det ikke noe rød tråd i Steel Battalion som oppdragene er bygd rundt. Det hele går ut på at du er en nybegynner i Pacific Rim Forces, en militærallianse mellom flere land i Sørøst Asia. Året er 2080 og en region har erklært selvstendighet og begynner å angripe land i alliansen. Du skulle egentlig begynne på en flere ukes lang opplæring da basen plutselig blir angrepet. Du føler kallet og klatrer inn i en VT (Vertical Tank, en gigantisk robot utstyr med raketter, maskingevær og andre våpen) og begynner å slå tilbake på angrepet.
Etter dette følger 25 oppdrag som har lite å gjøre med hverandre og egentlig kunne ha blitt spilt i en tilfeldig valgt rekkefølge. Du ville ikke ha merket mye forskjell, bortsett fra at vanskelighetsgrader stiger veldig utover i spillet. Å ha en spennende og involverende historie rundt det hele hadde helt klart hevet spillet opp på et høyere nivå. For hvert oppdrag du gjennomfører får du to typer poeng, kamppoeng og forsyningspoeng. Kamppoengene er en indikator på hvor godt du har gjort det på oppdraget og avgjør hvor avanserte VT-er du kan kjøpe. Forsyningspoengene fungerer som penger. Med dem kan du kjøpe ekstra forsyninger til et oppdrag, eller kjøpe nye roboter etter du har skutt deg ut av den gamle. Det kommer til å skje ofte, og gode VT-er er ikke billige.
Kom inn i cockpiten
Steel Battalion lar deg slippe helt inn i cockpiten. Her får du oversikt over alt du trenger: Hvilken radiofrekvens du er på, hvor mye bensin du har igjen, hvor fort du kjører, hvilket våpen du bruker, hvor mye ammunisjon du har igjen og all annen nyttig informasjon. Det er også to monitorer; en i midten øverst som kan vise litt forskjellig informasjon som for eksempel hvor mange fiender du har drept, men som oftest er det et kart. På kartet kan du se hvilke fiender som du kan låse siktet på og ikke, medhjelpere og faktisk også innkommende raketter. Dessverre er det så å si umulig å se rakettene hvis du har noe mindre enn en 32" TV.
Nederst er det en annen monitor som viser bilder fra forskjellige kameraer. Du kan se bak deg, fra luften, den du har låst deg inn på osv. Alt høres vel godt og hjelpfullt ut, men når du får vite at selve cockpiten dekker over halve skjermen din er du kanskje ikke like begeistret lenger. Hvis du ikke har en stor TV har rakettene en stygg tendens til å kamuflere seg i terrenget og ikke vise seg før de er centimeterne fra å treffe deg mitt i fleisen. På den andre siden har du sikkert en ålreit stor TV når du har råd til å bruke nesten 2000 kroner på ett spill. Har du en stor nok TV (eller sitter veldig nær liten TV) er grafikken i spillet stort sett utrolig god.
At halve skjermen er dekket av cockpiten din gjør at det ikke er så mange polygoner på skjermen samtidig og dermed kan grafikken bli veldig bra. VT-ene er veldig detaljerte og godt animerte. Når du bytter våpen kan du se det gamle brettes inn og det nye våpenet dukke fram og låse seg fast på plass. Det er heller ikke mye å utsette på de gode lyseffektene, eksplosjonene og andre effekter. Det vi derimot kan utsette på er den korte "draw-in distance", altså hvor langt du kan se. Her har dette blitt ofret for å få bedre grafikk, noe som er veldig synd. I visse oppdrag, for eksempel et hvor du beveger deg rundt i et system av store daler, skaper dette en del problemer da du ikke ser hvor det er fjell og hvor det er åpent landskap.
