Bergen kommune har vedtatt å støtte et nasjonalt dataspillsenter i Bergen med 200 000 kroner i årlige driftsmidler. Dermed er Spillmakerlauget Vest et viktig skritt nærmere drømmen om å profesjonalisere spillbransjen ytterligere.
Kommunen har allerede støttet Dataspillsenteret med 385 000 kroner, og kulturbyråd Julie Andersland (V) sier til Bergens Tidende at dette er noe kommunen prioriterer i sine planer for kunstfeltet og kulturnæringene. I tillegg har senteret fått støtte 100 000 kroner og 50 000 kroner fra henholdsvis Hordaland fylkeskommune og mediefondet Zefyr.
– Spillutvikling er en kulturnæring med et virkelig stort potensial. Bergen har et stort og innovativt spillmiljø, som har markert seg positivt både i Norge og i utlandet. Jeg tror et nasjonalt spillsenter i Bergen vil bidra til å løfte bransjen i Norge, sier hun til avisen.
– Støtten gjør det mye lettere
Steffen Øie er en av initiativtakerne til Dataspillsenteret. Han forteller at senteret skal komplementere de andre aktørene i bransjen og bidra med ekspertkompetanse der det trengs.
– Dette er en bransje med mange ulike behov. Mye av kunnskapen bransjen etterspør finnes allerede, men det trengs noen som kan kartlegge og vise vei til informasjonen. Der kan vi spille en viktig rolle, mener Øie.
Øie forteller at den årlige støtten fra Bergen kommune er avgjørende for Dataspillsenterets videre arbeid.
– Det er stor tilgang til bransjebyggende prosjektmidler. Derimot er det ganske vanskelig for en organisasjon å få støtte til vanlig drift. Derfor er det så viktig at Bergen kommune har gitt oss en slik tillitserklæring, sier han.
– Vi har fremdeles en lang vei å gå, men den bratteste bakken er faktisk unnagjort nå. Støtten fra kommunen er ikke så stor i seg selv, men det gjør det mye lettere å få støtte til drift fra andre steder, som igjen kan finansiere stillingene som skal drive senteret, forteller han.
Du kan lese om prosessen bak Dataspillsenteret her.
Skal samle spillbransjen
I dag er det hovedorganisasjonen Virke som representerer spillbransjen og arbeider mot politikerne for bedre rammevilkår for bransjen. Øie håper at Dataspillsenteret skal kunne komplementere og samarbeide med Virke på dette området.
– Håpet er at vi kan utfylle hverandre. Virke er gode på å jobbe mot myndigheter og å finne de gode løsningene for bransjen, mens vi på vår side kan fokusere på hvordan man bygger relasjoner til privat kapital. For eksempel kan vi skape møtepunkt mellom utenlandske og norske spillselskaper, arrangere investorkonferanser og lignende, eller rett og slett finne sparringpartnere til selskaper som vil vite mer om hvordan de skal lage prosjekter som appellerer til investorer.
Are Sundnes er daglig leder i Hyper Games som holder til i Oslo. Han hilser Dataspillsenteret hjertelig velkommen.
– Jeg er veldig positiv til et slikt senter, tidligere har denne typen innsats vært gjort av enkeltpersoner med stort engasjement. All ære til dem for det, men bransjen trenger at vi får kontinuitet og langsiktighet. Et dataspillsenter vil gjøre at dette blir enda mer profesjonelt enn før.
Les også: – Mange synes at spillet vårt er ekkelt
Sundnes forteller at bransjen har et stort behov for investorer som er villige til å satse på dataspill.
– For vår egen del er det aller viktigste at senteret jobber med å koble sammen investorer og spillselskaper. Da må man også drive litt opplæring av investorer. I Norge er spillutvikling fremdeles sett på som en høyrisikobransje, og det skorter ikke på andre og tryggere investeringsmuligheter. Men spillmarkedet kan likevel være god butikk for de rette investorene, og da håper vi at dataspillsenteret kan bidra til at spillutviklere får kontakt med dem, sier han.
Vil satse snevert
Øie ønsker at Dataspillsenteret skal bli et nyttig verktøy for bransjen. Derfor vil han at senteret skal kunne ha et litt snevert fokus, slik at man får mest mulig effekt med de ressursene senteret har tilgjengelig.
– Bransjens utfordringer og behov vil endre seg over tid. Derfor er det viktig at vi lager et senter som er demokratisk strukturert, slik at bransjen selv kan bestemme retningen for senterets arbeid når de mener det er nødvendig.
– Ser spillbransjen at det dukker opp nye behov og muligheter, må de i fellesskap kunne bestemme at det er dette senteret skal jobbe med.
Et annet mål er at Dataspillsenteret skal kunne samle og evaluere kunnskap, informasjon og spillbransjens egne erfaringer, og gjøre dette tilgjengelig på en slik måte at alle i bransjen kan delta i debatten om hva som er den rette veien videre fremover.
– Det er så få som forstår bransjen vår
Linn Søvig er markeds- og kommunikasjonssjef i det bergenske spillselskapet Henchman & Goon, som nylig vant priser for Beste lyd, Beste visuelle inntrykk og Best moro for alle under Spillprisen 2018. Hun jubler for at Dataspillsenteret snart er i full sving.
– Det er viktig for oss å ha et felles organ som kan representere bransjen og industrien i en helhet. Det er så få som forstår næringen vår og å ha et senter som kan både formidle informasjon om den og selskapene som driver med det blir det et godt hjelpemiddel i vårt arbeid, sier hun.
Les også: Ville lage spill for både seg selv og sønnen
Søvig tror det er en styrke at et nasjonalt spillsenter havnet i Bergen.
– Det aller viktigste for oss er at det skal være noe samlet som representerer oss nasjonalt. Men spillmiljøet i Bergen har vært samlet lenge og vi lærer mye av å snakke med hverandre. Det er godt å ha et nettverk du kan stole på for faglig utveksling både ang. produksjon og distribusjon og salg. Miljøet i Bergen er god på å dele erfaringer og hjelpe hverandre, det er bare naturlig at dette samarbeidet og kompetansen institusjonaliseres slik at det kan komme enda flere til nytte, sier hun.
Henchman & Goon fikk hele 3,2 millioner kroner i støtte fra amerikanske investorer for å fullføre arbeidet med Pode. Søvig håper at Dataspillsenteret kan hjelpe andre i bransjen med å finne slike samarbeidspartnere.
Les også: – Det finnes betydelige vekstmuligheter for spillbransjen
– Bransjen får midler fra Kulturdepartementet som formidles under Norsk Filminstitutt, noe som gjør oss som den irriterende lille broren som får en promille av midler og arbeidskapasiteten. Vi måtte finne en investor i USA for å ferdigstille vårt spill. Vi skulle gjerne sett at pengene som blir tjent på oss kom tilbake inn i den norske industrien, forteller Søvig.
– Norske spillutviklere har vært enormt gode på å skape det riktige nettverket i den internasjonale spillbransjen. Det er på grunn av dette arbeidet at Norge lanserte den første selvstendige Nintendo Switch-appen med Inkypen, vinner stadig flere internasjonale priser og at vi har ledere fra Nintendo, Xbox og Playstation som ønsker å komme til Norge for å delta på bransjefestivalen Konsoll. Vi må bare få organisert dette nettverket og ressursene som spillselskapene sitter med i dag - slik at det ikke fordufter med ansatte som kanskje finner bedre jobber i utlandet, sier hun.
– Liten kontakt med andre utviklere
I Fannrem i Orkdal kommune i Trøndelag driver spillutvikler Tor Olav Berg sitt eget selskap, 2Ro Productions. For tiden jobber han alene med det isometriske rollespillet Torindale.
– Jeg vil fortelle en god historie med interessante vrier. Designet er nok veldig standard RPG/MMO, men jeg ville prioritere spillets historie og heller benytte meg av et kjent og velfungerende system, slik at ikke spillmekanikken blir det avgjørende for om folk liker spillet eller ikke, forteller han.
Så langt har utviklingen gått greit. Berg forteller at han jobber med spillet så ofte han får tid, og håper at spillerne vil sette pris på historien og arbeidet som ligger bal
– Det hender ofte at jeg blir sittende til langt på natt, mest fordi jeg er sta. Så langt har utviklingen gått greit, men de store utfordringene kommer nok når jeg nærmer meg lansering. Da må det gjøres mye med tanke på promotering og det med å nå ut til spillerne, sier han.
Selv sier han at han har liten kontakt med utviklermiljøet i Trøndelag.
– Jeg har faktisk ikke hørt noe om det, så om det er jeg som bor for langt ute i skauen, eller at det er litt eksklusivt – det har jeg ingen anelse om. Det er flott med et dataspillsenter som kan hjelpe utviklere som trenger støtte; det er mange som drømmer om å bli store utviklerselskap, men slikt koster penger, særlig når man er flere med på laget.
– Konkurrerer ikke mot hverandre
– Forhåpentligvis kan vi være et felles kontaktpunkt for hele bransjen. Vi kan samle og sentralisere kompetanse, slik at alle får utbytte av den, sier Øie.
Hans erfaring er at norske spillutviklere mer enn gjerne hjelper hverandre.
– Norske spillbedrifter konkurrerer ikke mot hverandre. Derfor er alle veldig villige til å hjelpe hverandre og å dele av sin kunnskap. Dataspillsenteret kan legge til rette for denne kompetanseutvekslingen og lage koblinger mellom aktører som ønsker det.
Men da trenger senteret flere tilbakemeldinger fra bransjen.
– Nå har vi bruk for flere innspill slik at senteret blir så nyttig som mulig for spillutviklerne, avslutter Øie.
Du kan lese mer om Dataspillsenteret på deres nettsider. Der kan du også kontakte dem dersom du har spørsmål eller innspill.
