Mange colaflasker har blitt drukket og mange potetgullposer spist siden forrige gang, men nå er det atter på tide å finne fram uniformen og rifla fra skapet. Starcraft II er like rundt hjørnet.
Til tross for at jeg alltid har endt opp med både blåveiser og såre knoker, har jeg likevel et godt forhold til Starcraft. Og selv om jeg personlig riktignok har lagt spillet på hylla, spilles spillet fortsatt verden over den dag i dag. Så hvordan forbedrer man egentlig et av verdens mest populære spill? Tilsynelatende gjør man ikke det.
Velkommen tilbake
Jeg skal innrømme først som sist at det altså begynner å bli veldig lenge siden jeg sist spilte Starcraft. Men tidens tann til tross, etter et par runder demret både snarveier, enheter og taktikker. Og etter få minutter slo det meg hva jeg spilte: Man argumentere så mye man vil, men Starcraft II er i all hovedsak akkurat det samme spillet man spilte for et tiår siden.
Det kan sikkert diskuteres langt og lenge om hvorvidt dette er en god idé eller ei, men personlig er jeg nokså overbevist. Starcraft II er, som forgjengeren, ubarmhjertig og nådeløs moro. Det har blitt mange sene kvelder over de siste ukene foran skjermen, suget etter "bare en kamp til" er i hvert fall det samme som før.
Dog, av og til har også frustrasjonen nådd uante høyder. Starcraft II er som nevnt ubarmhjertig – har du ikke taktikken på plass ender du fort opp som ormemat. For nye spillere, eller som undertegnende – rustne gamle spillere, kan det i begynnelsen være nokså demotiverende å tape kamp på kamp. Spillet strekker seg riktignok langt for at du alltid skal havne mot jevngode spillere, men det skjer tritt og ofte at du blir "zerget" til døde innen du har fått sanket inn dine første mineraler. Men som kjent, den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Når man endelig får sin første seier smaker den desto bedre, spesielt fordi du vet at denne gangen er det noen andre som må felle noen tårer.
Veldig velkjent
Starcraft II vil altså umiddelbart føles kjent ut til veteraner. Både terrans, zergs og protoss er fortsatt med på å leken. Zerg er fortsatt for de som foretrekker blitz-taktikker og annet ufint spill, mens terran er for de som foretrekker å være dampmaskinen som er treg, men ruller over alt. Og ikke minst, er de fordømte protoss tilstede med sine slue enheter og taktikker.
Jevnt over forstår man relativt fort hvilke bygninger som gjør hva og lignende, men det krever en del erfaring før en forstår hvilke enheter som fungerer best til en gitt situasjon. Spillet gir riktignok en del hint, så en bør klare å unngå og sende ambulanseskip i front på et planlagt angrep.
Som i forgjengeren gjelder stein-saks-papir -prinsippet i stor grad, men rent flertall er stort sett den sikreste hesten. I hvert fall for uerfarne kommandører. Enheter hos samtlige av rasene virker rimelig balanserte mot hverandre, men jeg tør påstå spillet kunne vært litt bedre balansert hva produksjonshastighet angår. Som nevnt har jeg stadig vekk opplevd å bli drept kjedelig fort, til tross for at jeg har vært brennsikker på at jeg har bygd så fort som mulig. Veteraner av serien vil antageligvis fortelle meg at jeg er en total idiot, og at Starcraft skal være sånn, men det føles likevel litt urettferdig at romvesene alltid har overtaket i spillets første minutter. Når det er sagt, det er tross alt en beta vi har prøvespilt.
Praktfull slagmark
Både enheter og bygninger er så å si akkurat de samme som i forgjengeren. Men hva er da nytt i Starcraft II? Først og fremst det man ser, nemlig grafikken. Som forventet har spillet fått en real ansiktsløftning, og det hele ser absolutt fagert ut. Både enheter og bygninger er herlig detaljerte, noe som kommer spesielt fram om man zoomer inn for en nærmere titt. Samtlige enheter har også fått nye animasjoner, noe som absolutt gjør at det hele føles mer levende.
Det er eksempelvis et flott syn å se en Battlecruiser lade opp Yamato-kanonen før den smadrer bygninger til fillebiter. Flott å se på, men ikke så moro, er det også når ekle zerglinger lager lapskaus av en gang så staute marinesoldater. I tillegg har også grensesnittet fått seg en vesentlig overhaling, både byggemenyer og kommandoer er langt enklere å både navigere i og forstå.
Ei skorter det på lydfronten. Spesielt musikken gir sitt for å skape riktig stemning, behagelige toner hjelper godt på når man innser at man står foran nok et nederlag.
Konkurranse for alle penga
Det kan altså konstateres at Starcraft II i stor grad er en heftig ansiktsløftning av en velkjent klassiker. I hvert fall hva det rent spilltekniske angår. De største nyvinningene er i all hovedsak hva som foregår før og etter kamper kjempes. Blizzards mye omtalte Battle.net er som kjent tett integrert i spillet.
Har man vært borti MMO-kongen World of Warcraft vil man fort dra kjensel på mange finesser. Via ens personlige Battle.net-konto kan man overvåke både ens statistikk, plasseringer på "tavla" og ikke minst, låse opp såkalte achievements. Statistikken definerer blant annet hvilken "liga" du befinner deg i, mens achievements gir diverse belønninger som nye avatarer og lignende. Ideen er at profilen din skal få et personlig preg, noe som selvsagt er relatert til spillets andre store nyhet. Nemlig facebook-integrering. Via å koble opp Battle.net-profilen mot fjesboka lastes alle vennene dine opp i Starcraft, slik at man enkelt kan møte og kjempe mot venner.
En funksjon som forøvrig absolutt funker. Etter å ha mottatt dyngevis med juling på nett fra diverse ukjente, var det fantastisk moro å spille mot kjentfolk som man hadde en real sjanse å slå.
Oppsummering
Formelen er riktig veldig velkjent, men tross alt – behøver man virkelig endre på noe som ikke er ødelagt? Etter mange timer med Starcraft II er i hvert fall jeg bestemt. Starcraft II er akkurat like magisk som forgjengeren. Det er fortsatt sinnsvakt vanskelig, ubarmhjertig og nådeløst. Men det er også moroa, til tross for at jeg stort sett alltid mottar kjedelig mye bank.
Ikke så veldig mange ukene gjenstår før Starcraft II endelig lander, og godt er det. Etter å ha spilt flerspiller-betaen i flere uker er vi så absolutt sugne på mer. Nå venter vi bare spent på om eventyret Wings of Liberty vil levere er på samme høyde.
- Les også: Returnerer Cole?
- Les også: Helt nytt Final Fantasy til DS
