Frihet til å velge
Kampanjen i Star Wolves er rimelig lineær, men inneholder en haug av innbringende sideoppdrag og flere steder der du kan velge mellom ulike historiedrivende oppdrag. I tillegg får du etter hvert mulighet til å velge side i den store konflikten historien etter hvert introduserer. Et problem her er at det er fullstendig mulig å hoppe forbi en rekke oppdrag uten å være klar over det, ved rett og slett å velge at gruppen din skal utføre et oppdrag som tar historien videre fremfor et sideoppdrag. Det hadde vært fint om spillet hadde gjort det klart hva som er historiedrivende oppdrag og hva som er sideoppdrag, slik at du slipper å risikere å miste mye gameplay (og sjanser til å utvikle gruppen din videre) ved å velge "feil" oppdag.
Star Wolves er et rimelig utilgivende spill, og det lønner seg å lagre ofte når du spiller. Det skal nemlig lite til før du mister et romskip eller flere, og selv om det er fullstendig mulig å godta tapet og spille videre (pilotene blir ikke drept selv om skipet deres ødelegges), kan det være frustrerende når tilfeldighetene går deg i mot. Den kunstige intelligensen som har med navigering av romskipene å gjøre kan også være litt problematisk til tider. Ved første øyekast ser spillet veldig langsomt ut, men det er det egentlig ikke. Når du bruker tidskompresjonsfunksjonen tar turer til og fra interessante steder tar sekunder i stedet for minutter, og mengden dødtid synker kraftig. Brukergrensesnittet er jevnt over intuitivt og greit, i alle fall når du har blitt vant med det. I begynnelsen er det veldig lett å sende skipene til helt feil sted, men det er noe du kommer over etter hvert.
God musikk, elendig skuespill
Jeg har virkelig sans for musikken. Den er røff og tøff, og det er fullstendig umulig å forveksle den med det lisensierte vrøvlet de store utgiverne bringer oss. Dette er ekte spillmusikk, i samme ånd som det vi husker fra nittitallets spill. I tillegg er det svært mye av den, og variasjonen er imponerende. Lydeffektene holder seg stort sett i bakgrunnen, av den enkle grunnen at du som oftest zoomer kameraet rimelig langt ut for å få overblikk over situasjonen. Går du tett inn på handlingen hører du at våpnene høres overraskende hardtslående ut. Vanlige romskipspill har en tendens til å bruke pinglete "laserlyder", mens Star Wolves har våpen som høres like dødelige ut som de er.
Skuespillet er spillets absolutt svakeste ledd; det høres rett og slett ut som de russiske utviklerne har lagt stemmene til selv (og kanskje fått litt hjelp av vaktmesteren og vaskedama). Heldigvis er det meste av spillet fritt for stemmer, da historien og dialogene stort sett presenteres gjennom tekst. Teknisk sett holder grafikken i Star Wolves en god standard, uten at spillet når opp til de peneste romspillene på markedet. Bakgrunnene er imidlertid jevnt over veldig pene, og det romskipene mangler av polygoner tar de igjen ved hjelp av god og troverdig design. Eksplosjonene og våpeneffektene er heller ikke å forakte.
Konklusjon
Det er nok mange som vil misforstå Star Wolves fullstendig, og bli skuffet da det ikke leverer det gameplayet de forventer. Hvis du tar spillet for hva det er, finner du imidlertid et virkelig tilfredsstillende og avhengighetsskapende spill, som ikke minner særlig mye om noe av det andre du finner på markedet i dag, og som er i stand til å tilby flere titalls timer med god underholdning før du når slutten (og selv da vil du ønske at spillet hadde fortsatt). Spillet er ikke helt uten problemer, men jeg kan ærlig si at det er lenge siden et spill har gitt meg så mye moro som Star Wolves.
