Oppdrag: Dørknusing
Visuelt sett holder Star Wars III: Revenge of the Sith et relativt bra nivå. Flere av miljøene er balsam for både syn og sjel og lyssverdene ser imponerende ut i kamp. I tillegg kommer en mengde gode, men litt ufullstendige filmklipp fra selve filmen. På minussiden finner vi enkelte svake animasjoner, og grafikkfeil som ser helt absurde ut. På et brett styrte jeg faktisk fienden min parallelt med meg selv, bare synd han sto ti meter unna. Resultatet ble at våre bevegelser gikk i nøyaktig samme retning hele tiden, og vi kom aldri inn på hverandre. Den låste kameravinkelen fortjener også litt kritikk, den kompliserer og avstumper kampene gang på gang. Hva er vel morsomt med å bruke Kraften når du ikke kan se fienden vri seg i smerter av dens effekter?
Mye av miljøet rundt deg kan manipuleres, noe som i utgangspunktet er positivt. Min favorittdel er når karakterer bruker omgivelsene som våpen, og slenger skrapdeler og kropper mot sine fiender. Ellers er lyssverdets effekter verdt å merke seg, med lekre brannmerker som resultat når sverdet streifer objekter og strukturer. På den negative siden finner vi igjen et repeterende element. Du må både åpne dører ved hjelp av sverdet ditt et utall av ganger, og ødelegge generatorer som holder hindrende skjold oppe til det kjedsommelige. Disse to elementene går så mye igjen at en skulle tro Jediriddere ikke gjorde annet. Hvis du skal bruke Kraften til å flytte større objekter trenger du bare å trykke på en knapp før resten skjer av seg selv, ikke særlig interaktivt.
Uinspirert Vader
LucasArts skryter voldsomt av den originale Star Wars-lyden som brukes i spillet, og mye av dette er berettiget. Sverdkamper, skyteserier, og eksplosjoner høres alt bra ut for en gammel tilhenger av filmserien. Musikken holder himmelhøyt nivå, og hever spillets helhetsinntrykk. Så kommer stemmegivningen å ødelegger det hele. Med unntak av Palpatine, Yoda, Mace Windu og Grev Dooku er skuespillerprestasjonene langt fra tilfredsstillende. Anakin/Vader er verst og høres totalt uinspirert ut hver gang han åpner sin usynkroniserte pixelmunn. Det hjelper heller ikke at man slenger ut kommentarer i hytt og pine absolutt hele tiden når du spiller. På toppen av det hele går man ikke av veien for å repetere den samme strofen med sekunders mellomrom.
Flerspillerdelen er mildt sagt tynn, og støtter kun to små lokale moduser. Du kan enten spille mot en venn i sverdkamp, eller så kan dere spille sammen mot horder av fiender. Brett og karakterer du kan bruke låses opp etter hvert som du kommer lengre i enspillerdelen. Ikke en dum idé, men varigheten er et stort problem. Antall baner er akseptable i duellmodusen, men med få duellanter blir det hele avstumpet. Videre er det nesten ingen brett som støtter samarbeidsmodusen, og hver omgang er meget kort. Hvorfor kunne vi ikke fått muligheten til å fullføre enspillerdelen sammen med enn venn, så langt det er mulig?
Konklusjon
Hvis du har noen kroner til overs vil jeg anbefale deg å bestille kinobillett til filmen og deretter kjøpe den på DVD. Du vil antageligvis få en bedre og, satt på spissen, lengre opplevelse enn om du kjøper spillet. Samtidig vil du ha godt med penger til overs for et pizzakjøp eller to. Star Wars III: Revenge of the Sith er kort, lineært, og repeterende. Rammen som skapes av en grei historie, fine miljøer, raske kamper og bonusmateriale redder spillet fra å tippe over til direkte svakt. Nei, gi oss heller et nytt spill som tar for historien før filmene i Star Wars-universet. Det har jo vist seg å være en suksessoppskrift tidligere.
