Heltene faller
Autokamp er en grei funksjon utover i spillet. Særlig bakkekamp kan bli litt repetitivt i lengden, så de mindre slagene kjører jeg i auto. Dette kan være litt risikabelt, for det er ikke alltid utfallet blir ”realistisk”. Dessuten har dine helter, jeg kommer tilbake til disse, en tendens til å falle i strid når du ikke har kontrollen selv. Slag som har en viktig historisk betydning må du spille selv, disse er også de største utfordringene i spillet.
Empire at War oppleves som velbalansert i kampsituasjoner, selv om Imperiet har potensialet til å få de største musklene i romkamper. Ellers er de fleste slagene med et vektet antall enheter svært jevne, så da er det din manøvrering som blir avgjørende. Spre dine styrker og forsøk deg på flankene der det er mulig. Et koordinert angrep kan løse vanskelige floker. Alle enheter har spesialegenskaper, disse er det viktig å kjenne i pressede situasjoner. Jeg reagerte litt på hvor seiglivet de militære styrkene er, men jeg ser helt klart det episke kampbildet dette skaper. Hvis det går for tregt kan du uansett bruke spolefunksjonen, så det er ingen krise.
Intet eventyr er komplett uten de nevnte heltene. I Empire at War er det nok av mektige personer som du kan drasse med deg på slagmarken. Han Solo, Chewie, R2-D2, Boba Fett, og Captain Piett. Jeg vet ikke hvorvidt jeg er ond, men Darth Vader ble raskt min favoritt. Du forstår hvor mektig han er når fiendtlige tropper får føle den mørke siden av kraften. Med Vader i strid kan du nesten ikke tape. Noen vil si at Vaders makt er litt for mye av det gode. Da får du bare et fårete smil i retur fra meg. Imperiet står jo nettopp for rå og hjerteløs makt. Sammen med sine mektige stjernedestroyere er Vader et perfekt symbol på denne makten. Du kan kvitte deg med fiendtlige helter på slagmarken, eller ved å ansette en lykkejeger for å drepe dem.
Tidens tann
Ettersom tiden går i Empire at War er det naturlig at stridmaktene utvikler ny teknologi. Imperiet har forskningssentre som gjør dette, og stadig hvassere enheter blir en velsignelse for deg som vil være ond hærfører. Rebellene har en annen innfallsvinkel. De skaffer seg ny teknologi ved å stjele den fra Imperiet, noe som er risikabelt men effektivt. Du kan gå opp i teknologisk nivå med jevne mellomrom, og nye enheter og bygg blir hele tiden tilgjengelig. Begge siden kan også sende ut spioner på hverandres planeter, samt smuglere for å tappe fiendens konto. Høydepunktet for min del var da Dødsstjernen ble klar. Et våpen som knuser hele planeter er den ultimate penisforlenger.
Hvis forsvaret i Norge besto av stormtropper ville nok sesjonslokalene i det ganske land vært overbooket for lang tid fremover. I Empire at War er de hvitkledde soldatene langt mer effektive enn de er i filmen, og deres disiplin er imponerende. Enhetsrikdommen i dette spillet er relativt stor, da spesielt på Imperiets side. Måten du bruker soldater og kjøretøy på avgjør om du er en strategisk konge eller en aggressiv knøl. Det lønner seg for eksempel ikke å sende hele bølingen din samlet mot fienden, selv om det enkelte ganger er nødvendig på noen bakkekart. Enheter står også til hverandre på ulike måter, utfordringen er å finne ut hvordan man kan nedkjempe fienden på en mest mulig effektiv måte.
Star Wars: Empire at War er kanskje ikke en grafisk revolusjon, men det er utvilsomt vakkert. Du blir presentert for mer enn 40 ulike slagmarker, dermed blir du litt kjent med alle de ulike plantene. Animasjonene er fine, du kan kjenne igjen en stormsoldat bare på måten han marsjerer på. Dessuten kan du følge kampene fra et filmatisk perspektiv, noe som er veldig positivt. Bare synd at denne funksjonen ikke alltid fungerer tilfredsstillende. Kameraet under kamper er veldig fleksibelt, og du kan zoom uhyre langt tilbake. På den måten får du god oversikt over slagmarken, og planlegging blir en lek. Dessverre opplevde jeg hakking både ved store kamper og i de filmatiske mellomsekvensen. Dette er likevel ikke så kritisk at spillopplevelsen lider nevneverdig. Du kan også oppleve at enheter setter seg fast i terrenget, noe som kan være ganske irriterende.
Ørenes rolle i dette spillet er bare å henge på siden av skallen din i nytelse. Empire at War er et gourmetmåltid for trommehinnene dine, spesielt hvis du har et forhold til filmene. Musikken er en herlig miks av kjente og mektige låter som skaper en unik atmosfære mens du spiller. Stemmegivningen gjør samme jobben, selv pustingen til Darth Vader er nok til å gi gåsehud. Miljøeffektene er selvsagt også autentiske, her renner det nesten over av godfølelser. Du kan risikere å bli litt tullerusk i hodet når dusinvis av Tie-Fightere fyrer av sine laserkanoner i 20 strake minutter, men slikt må man leve med når det er krig.
Flerspillerbiten er langt mer ressursorientert enn kampanjemodusen, siden du kun spiller kampbrettene og ikke på det strategiske oversiktskartet. Her produserer du vel så mye som du slåss. Det vil si, jeg lyver litt. Du kan nemlig spille hele kampanjemodusen sammen med en venn over nettverk, og dere kan lagre spillet når dere vil ta pauser. En genial løsning der dere velger hver deres side i konflikten mellom det gode og onde. Litt hakking i store kampscener til tross, hvis tiden strekker til er dette noe jeg anbefaler.
Konklusjon
Hvis du liker strategispill er Star Wars: Empire at War en god nyhet for deg. Selv om det åpenbarte seg for meg at jeg er ond, nøt jeg stort sett hvert øyeblikk i galaksen. Darth Vader er alene verdt pengene, han er herlig å ha med på slagmarken. Fin enhetsflora borger for varierte kamper, men bakkebrettene ødelegger litt ved å repetere seg selv topografisk litt for ofte. Imperiet er mektigst militært, men ved å endre strategi er rebellene vel så underholdende å kontrollere. Dessuten er samarbeidsmodusen i flerspillerdelen svært interessant. Star Wars-følelsen gjennomsyrer hele spillet, og du føler deg virkelig hjemme om du er fan av Mr. Lucas’ episke verk.
Ikke overbevist?
- I find your lack of faith disturbing.
