"If you only knew the power of the dark side"
Star Wars-filmene er delt opp i to trilogier som foregår i to ulike tidsepoker. I hver av disse epokene slåss to ulike fraksjoner mot hverandre. To ganger to er fire, som er det totale antall fraksjoner i Battlefront. Avhengig av hvilken epoke du velger får du altså velge mellom to sider: The Rebell Alliance mot the Galactic Empire eller the Republic mot CSI. Ond mot god. Hver fraksjon byr igjen på fem soldattyper over mer eller mindre de samme temaene. Du har snikskytteren, fotsoldaten, piloten, pansersprengeren med tung skyts, pluss en spesialenhet (for eksempel droideka-droiden som er utstyrt med skjold og kan rulle fortere enn noen soldat kan løpe). De ulike enhetene balanserer hverandre sånn noenlunde, men de mer spesialiserte troppene er selvfølgelig mer sårbare for å veie opp for styrkene – de krever kanskje litt mer ferdighet fra spilleren som velger dem.
Star Wars-universet består av sterke personligheter som vi alle kjenner: Luke Skywalker, Darth Vader, Mace Windu og Count Dooku. Disse dukker faktisk opp på slagmarken som datastyrte superfigurer. De kan ikke drepes, men gjør heller ikke så mange vettuge ting. Det er selvfølgelig et pluss for stemningen at en jediridder svinger lysverdet sitt, men i mine øyne hadde det vært ekstremt mye kulere hvis disse også hadde vært spillerstyrte figurer – en belønning til de aller beste frag-heltene. Det er nå en tendens til at folk velger bort disse superheltene når de setter opp servere, kanskje et lite hint til utviklerne om at karakterene ikke funker så godt.
Luke-parkert?
Ved siden av soldatene finnes det over 25 ulike fartøyer spredt utover de ulike verdenene og epokene, fra X-wings, Tie fightere og Speed Bikes til de gigantiske AT-AT Walkers. Ved å trykke Y er det lett å hoppe i førersetet eller inn som co-pilot. Den rå ildkraften og manøvreringshastigheten kan virke overveldende på en vanlig fotsoldat som trenger god støtte for å stanse maskineriet. Heldigvis er slagmarken også overstrødd med lasertårn av ulike typer (pilotklassene kan også konstruere nye), plassert på strategiske nøkkelpunkter, som kan brukes mot pansrede kjøretøy og fremstormende tropper. De ulike fartøyene balanserer hverandre i stor grad. AT-AT Walkers kan for eksempel tvinges i kne med en velplassert stålkabel skutt fra vingetippen på en Y-wing.
Selv om utvalget er bredt og nostalgiverdien høy for hvert nytt fartøy som dukker opp, blir kontrollene for primitive. Det er vanskelig å finmanøvrere jagerne, og resultatet blir mye ufrivillig bulking – hastigheten de beveger seg i gjør også at brettene føles litt for små når du flyr og i kombinasjon med den noe klønete styringen blir opplevelsen ikke like kul som den en fullblods simulator kan servere. Bakkefartøyene funker derimot mye bedre, spesielt AT-TE og AT-AT er kraftfulle og morsomme våpen.
