LAS VEGAS (Gamer.no): «Bromance»-forhold er en like essensiell del av actionunderholdning som korny ordspill og pumpehagler, men det finnes nok mer ramsalte og dynamiske tøffasduoer enn Captain Kirk og Spock. De to nerdeikonene bryter litt med tradisjonen satt av Tango and Cash og Dødelig Våpen, uten at det hindrer dem ifra å få sitt helt eget skytespill.
Utvikler Digital Extremes, som imponerte med The Darkness 2 i fjor, sier at målet er å «lage et lisensspill som ikke suger», og krysser sabler med produksjonsselskapet bak filmen fra 2009. Tanken er å frese på med litt interaktiv innmat opp mot neste års Star Trek-film. Det vi har sett så langt er faktisk ganske spenstig.
Struper utforskinga
– Star Trek-universet kan tas mange steder. Vi følte at vi måtte tolke det via en sjanger vi selv liker å spille, og som store tilhengere av Gears of War, Uncharted og Batman tenkte vi at tredjepersons actionspill var veien å gå. Historien om Kirk og Spock er det naturlige startstedet, og det er det vi bygger på, hevder Steve Sinclair, som er Digital Extremes' produsent for prosjektet.
Spørsmålet mitt var enkelt og greit hvorfor de synes at et skytespill er en god kanal for et så omfattende og eventyrlig univers som Star Trek. Jeg vet ikke om jeg kjøper forklaringen helt, salgstallene for skytespill har nok også noe de skulle sagt, men den seneste filmen fra romskipserien legger i det minste til rette for en passe actionpreget ferd.
Det betyr likevel at et av seriens mest definerende elementer, utforsking, holdes til et minimum. Ved å suse rundt med en «Tricorder»-dings kan man riktignok analysere omgivelsene og lære mer om dem, men opplevelsen er stort sett satt til ulike varianter av korridorer. Til gjengjeld får du lade phaseren og skyte ting i trynet med den.
Litt Dead Space?
Star Trek er et overraskende lekkert spill, enten det er de detaljerte fremtidsomgivelsene eller spillets dynamiske animasjoner som befinner seg under lupen. Jeg aner ikke hvor mye av det som kan spores tilbake til skrytet om at utviklerne har direkte tilgang til kulissene fra filmen, men min første visitt i eventyret til Kirk og Spock gjorde ingen skam på en sjanger hvor kulissene spiller en uhyre viktig rolle.
Skygger og lyssetting later til å spille fiolin på en av de første rekkene her, og romskipet vi piler gjennom i spilløkten vår får en mystisk dimensjon med den sporadiske belysningen og et sammensurium av den type duppedingser man gjerne forventer på et kjøretøy ment for verdensrommet. Det vil si, Star Trek er ikke det eneste spillet med blinkende knapper, men her har jeg lyst til å trykke på alle.
Førsteinntrykket er noe sånt som «Dead Space» om Isaac hadde vett til å fjerne blyet fra skoene, uten at du får lov til å sitere meg på at jeg kalte dette et skrekkspill. I stedet kan du si at jeg sa at likhetene ligger mer i hensynet til omgivelsene. Eller hvordan figurene i seg selv er like store deler av estetikken som de faktiske omgivelsene.
Dynamisk samarbeid
Selv om dette vitterlig er et kompiseventyr basert på en samarbeidsmodus, må du ikke ha ekte kamerat. Datastyringen sørger for at du kan spille for deg selv og la maskina sjonglere bitene slik Spock ville gjort. Skulle du mot formodning få uventet besøk av søskenbarnet ditt, kan han hoppe inn der du befinner deg. Når han drar hjem er det på'n igjen med maskina.
At man ikke konkurrerer som sådan betyr likevel ikke at kranglingen unngås helt. Det skal jo selvsagt bestemmes hvem som får æren av å være kjekkasen fra jorda og hvem som må dulte rundt som snålingen med alveører. Det er helt sikkert flere salgspunkter enn vi vet om, en av forskjellene på de to er våpnene de bærer.
Kirks håndkanon er noe sånt som en stor, seig revolver fra fremtiden. Basert på humøret ditt kan du velge å la den drepe eller lamslå. Spock får utløp for anspentheten sin gjennom en «Vulcan Repeating Cannon», med en temmelig vilter skuddtakt.
– Spock er vår ninja. Når Kirk lamslår en fiende, reiser den seg igjen og blir sur. Når Spock gjør det, aner de ikke hva faen som skjedde, terger produsenten for spillet.
Bær kapteinen
Det blir flust av muligheter til å prøve phaseren på ulike skurker og skrømt, men spillernes oppgaver tar også en mer sentimental vending. På et punkt må Spock faktisk bære kapteinen sin etter at han har blitt truffet, og stresse over til sykestua hvor et lite minispill av sorten «ikke tegn utenfor rammene» må løses for å helberede kjekkasen.
Spilleren som styrer Kirk må til gjengjeld plukke ned eklingene som prøver å kverke duoen fra armene til kompanjongen sin. Dette er bare ett av flere eksempler på at de to rollefigurene får vidt forskjellige oppgaver og oppleves forskjellig fra hverandre, en artig finesse som best eksemplifiseres av starten på demoen.
Her flakser duoen gjennom verdensrommet på vei inn til et beleiret USS Enterprise, og de må sprette rundt omkring for å ikke bli truffet av vrakrester og den typen ulumskheter. Spock lander grasiøst på beina, der Kirk tumler inn med et brak.
Konklusjon
Det er neppe mange som påstår at det er tredjepersons skytespill som står for de største kreative nyvinningene i dagens spillbransje, men jeg tror ikke sjangeren sliter med selvtilliten av den grunn. Etter hva jeg kan forstå av vår første visning av Star Trek, er dette stort sett et spill i samme ånd som Dead Space og Gears of War, tilpasset «trekkers» snarere enn skrekkfans og ruslebiffer.
Digital Extremes har likevel rørt sammen et solid førsteinntrykk med sin tolkning av den nest kuleste kapteinen i Star Trek-universet og Vulcan-bestekompisen hans. Spillet er pent, smidig og velanimert, og evner å presentere omgivelser som er noe annet enn et rammeverk for skytegalskapen din. Eimen av lisensspill er ikke så kraftig som den burde vært.
Markedet bugner likevel ikke over av skytespill som er hysterisk morsomme å se på, og sjangeren defineres heller av hvor kult det er å skyte ting enn hvor hjemmekoselige omgivelsene er. Derfor venter jeg til jeg får spille Star Trek med egne hender til å anbefale noe som helst, men hold gjerne et øye med det her.
Star Trek er ventet i salg for PC i løpet av årets andre kalenderkvartal. Vi opplevde spillet på et pressearrangement i Las Vegas. Reisen og oppholdet ble betalt av Namco Bandai.
