Smått men godt
Grafikken i SSX: Out of Bounds er god, men preges av enkelte feil og mangler. Det har ikke lykkes EA å tilføre den samme fartsfølelsen i dette spillet som i SSX 3, dette må nok den lille skjermen på N-Gage ta det meste av skylda for. Det er dessuten tidvis vanskelig å i det hele tatt vite forskjellen på opp og ned. Alt du ser er en hvit vegg, og din kjører står merkelig nok stille i flere sekunder. Det hender også at du rett og slett detter igjennom selve grafikken på enkelte baner, og forsvinner ned dypet. Heldigvis dukker du raskt opp igjen, men man taper verdifull tid på slike irriterende feil.
Undertegnede opplevde også at kjøreren ved å gjøre triks like før mål bare ble stående på stedet og riste ukontrollert. Om dette skyldes en mystisk sykdom hos min favorittkjører er uvisst, men løpet gikk i alle fall i vasken.
En siste ting som slo meg var de såkalte "railsene" sin magnetiske tiltrekningskraft på snøbrett. Det holder at du er i relativ nærhet til disse rørene, så spretter din kjører elegant opp på disse. Dette er vel for å gjøre denne type triks noe enklere, men ekstremiteten i det slo meg som noe snodig.
Lyden i SSX: Out of Bounds er for det meste en positiv opplevelse. De ulike lydeffektene når du kjører er gode, da særlig på isete underlag. Mengden av god musikk imponerer, og skaper en god "kulhetsfaktor" for spillet.
Hvis man leter godt nok finnes det irritasjonsmomenter også ved lydbildet. Mest markant er det at det kun kan spilles èn sang per løp. På de riktig lange banene medfører dette at den samme sangen går om og om igjen. Hvis sangen ikke er veldig god, blir du rimelig kjapt lei av det ensformige lydsporet. Tenk det å høre et refreng 50 ganger etter hverandre, det er ikke spesielt moro. Et annet moment som jeg savnet var stemmer. Fra SSX 3 husker vi en overaktiv DJ og diverse fraser underveis i løypen. Disse uteblir fullstendig i SSX: Out of Bounds, noe som er synd.
Konklusjon
I SSX-serien har vi sett en stadig forbedring av spillbarhet, lyd og grafikk. Siden håndholdte konsoller enn så lenge ligger litt bak de stasjonære på det tekniske, er det lite som tilsier en revolusjon med SSX: Out of bounds. Dette betyr ikke at spillet er dårlig, langt ifra. Det er kort og godt en miniversjon av kritikerroste SSX 3, noe som er en prestasjon i seg selv. Spillet er meget underholdende, men inneholder litt for mange irriterende feil og mangler til at det når helt opp på pallen.
