Anmeldelse

Split/Second: Velocity

Spreng motstanderne i lufta

Få bilspill fortjener betegnelsen «eksplosivt» mer enn dette.

1: Side 1
2: Side 2

Stor kampanje

Enspillerdelen er delt opp i tolv individuelle episoder, og hver av disse har en serie individuelle billøp løst sentrert rundt episodens tema. Ved å oppnå gode plasseringer i disse løpene får du poeng, som brukes til å låse opp biler og nye løp. Spillet er strukturert slik at du stort sett alltid har flere nye løp å velge mellom, og hvis det skorter på poengene kan du alltids gå tilbake og prøve å oppnå bedre plasseringer i gamle løp. Perfeksjonistene vil selvsagt ha med seg gullmedaljer fra alle løpene, men du trenger ikke være så kravstor for å låse opp nye deler av spillet.

Hva med et lite steinras?

Det er betydelige forskjeller på de individuelle bilene. Noen er raske, men dårlige til å sladde, mens andre er sterke nok til å tåle trykkbølgene fra eksplosjoner uten å miste kontrollen, men har svakere akselerasjon. Underveis i spillet låser du stadig opp nye biler, som du kan bruke i enspillermodus og flerspillermodus. Utgiver Disney har imidlertid gjort én interessant ting jeg ikke er sikker på om jeg liker.

Du kan nemlig betale for å låse bilene opp som «nedlastbart innhold». Da slipper du å spille for å få tilgang til de beste bilene. Greit nok for folk som ikke gidder å spille enspillerdelen for å få en god bil å bruke på nettet, men samtidig undergraves litt av spillets struktur. Det er jo meningen vi skal starte med litt tammere biler, og det å låse opp nye doninger er en sentral gulrot som driver spilleren videre.

Dessuten føles det veldig billig når utgiveren tar seg betalt for innhold som allerede eksisterer i spillet. Men slik er spillindustrien blitt, takket være mikrotransaksjonenes stadig voksende popularitet. Heldigvis tar det ikke veldig lang tid å låse opp noen gode biler på ærlig vis, og hvis folk velger å betale for å slippe å spille Split/Seconds heftige enspillerdel får det være deres sak.

Skjebnens ironi.

Mennesker versus datamotstandere

Spillet støtter flerspiller over Xbox Live og System Link, og det er også mulig for to spillere å konkurrere mot hverandre på samme maskin, ved hjelp av delt skjerm. Som nevnt er det slik at du kun har tilgang på de bilene du har låst opp (enten ved å spille eller betale), enten du spiller lokalt eller online. Velger du lokal flerspiller kan du dessuten kun konkurrere på de banene du har låst opp. Jeg har ikke noen problemer med at det er slik, men det begrenser selvsagt flerspillermulighetene i starten.

Split/Second er definitivt moro å spille mot andre, og når en motstander får inn et godt treff og ødelegger for deg havner man lett i vendettaer. Begrepet blodhevn passer kanskje dårlig; jeg tror eksplosjonshevn er bedre. Dessuten er andre mennesker ofte mer interessante å kjøre mot enn datamotstanderne. Jeg kan ikke helt sette fingeren på hva, men det er noe litt mystisk med dataspillerne i dette spillet. Når du krasjer i dem fortsetter de stort sett uten så mye som en kursendring (i motsetning til deg), og dessuten er de fryktelig flinke til å ta deg igjen når du er i ledelsen, selv om du kjører så godt som perfekt.

Men uansett om spilleren og dataførerne konkurrerer på like vilkår eller ikke (jeg mistenker at de ikke gjør det), er motstanden i enspillerdelen stort sett veldig godt balansert. Du må som regel ta samme løp noen ganger for å vinne, men det er bare positivt. Datamotstandere skal ikke være for lette å slå, og seieren er ekstra tilfredsstillende når du har kjempet for å nå den.

En liten flystyrt.

Konklusjon

Split/Second: Velocity tilbyr massevis av moro for pengene. «Powerplay»-systemet representerer en spennende ny tilnærming til våpen og kamp i bilspill. Som angriper er du avhengig av god timing og en viss taktisk teft (noen «powerplays» er mer effektive enn andre). Samtidig betyr ikke det å bli angrepet at du automatisk krasjer. Gode reflekser kan redde deg i de aller fleste situasjoner, noe som er en klar fordel. Dermed unngår vi frustrasjonen man lett får når man krasjer uten å ha gjort noe galt selv.

Man kan selvsagt kritisere Split/Second for å ikke ha særlig mye å by på utenom «powerplay»-systemet, men det blir i mine øyne urettferdig, for systemet fungerer glimrende og er variert nok til at det tar lang tid før man går lei.

Split/Second: Velocity er i salg for Xbox 360 (testet), PlayStation 3 og PC.

1: Side 1
2: Side 2

Siste fra forsiden