I fjor på denne tiden tok jeg en titt på Sim Earth og Sim Life, to spill fra Will Wright. Tanken var at disse spillene var forgjengere til Wrights ferskeste prosjekt, nemlig Spore. Etter å ha spilt Spore skjønte jeg imidlertid at dette ikke var tilfellet – ser en bort i fra Spores intelligente skapersystem er det tross alt langt simplere enn Sim-spillene fra nittitallet. Egentlig er det mer en samling evolusjons-sentrerte småspill enn noe annet. Så kanskje det er 1982-spillet Evolution som er Spores egentlige forfar?
Fra Colecovision til Commodore 64
Evolution debuterte i 1982 på Commodore 64 og Apple II. Året etter kom det ut på Colecovision, en konsoll som hadde en viss suksess tidlig på åttitallet. Spillet ble utviklet av Sydney Development Corp, et selskap som nok er mer kjent for spill som BC's Quest for Tires (utgitt av Sierra) og The Dam Busters (utgitt av US Gold). På tross av suksess med flere av spillene sine, forsvant Sydney en gang på midten av åttitallet.
Evolution er et arkadespill hvor hvert nivå representerer ett ledd av menneskehetens utvikling. Det er veldig simpelt, og skal jeg være helt ærlig er det tusenvis av andre spill som fortjener å bli dekket før dette. Men jeg synes det var litt morsomt, ikke minst på grunn av likhetene det har til Spore. Det er selvsagt flere tusen ganger simplere, men så kom det tross alt ut for nesten 30 år siden også.
Noen ganger er det jo også artig å se hva gamere generelt holdt på med i spillenes morgen, og ikke bare ta for seg de største klassikerne eller spill som var revolusjonerende på ulike måter. Her er en gjennomgang av de fem nivåene i Evolution. Skjermbildene er fra Colecovision-utgaven.
Amoeba
På det første nivået spiller du, som i starten av Spore, en liten mikroorganisme som svømmer rundt i primalsuppen. Målet er enkelt og greit å spise opp en haug mindre organismer, mens du unngår å bli drept av illsinte rovamøber. Disse kommer i flere forskjellige typer, og de mest frustrerende er noen små drittsekker som følger etter deg uansett hvor du beveger deg. De har tydeligvis utviklet seg til å bli dagens mygg.
Frog
I det andre nivået har du utviklet deg litt mer. Du har nemlig blitt et amfibie-aktig vesen. Som i det første nivået er målet her å spise, og unngå å bli spist. Denne gangen befinner du deg imidlertid på bunnen av en vanndam, og må forsøke å fange et lite vesen mens du unngår svømmende fisk med skarpe tenner. Dette nivået er litt frustrerende, fordi du ikke kan hoppe særlig høyt, og det er umulig å si hvor det vesle krypet kommer ned. Samtidig gjør de livsfarlige fiskene jakten veldig vrien.
Rodent
Nå har du virkelig kommet opp og frem i verden – du har nemlig blitt et lite pattedyr. Men det er fortsatt ikke lett å overleve, for det er stadig noen som vil ha en bit av deg. Målet er det samme som før, nemlig å spise. Du graver deg rundt i bakken, og ved jevne mellomrom dukker det opp ostelignende godbiter som du må prøve å få i deg. Jeg var ikke klar over at ost eksisterte før menneskenes opprinnelse, men man lærer noe nytt hver dag. Uheldigvis har du en gjeng slanger etter deg, men de kan kun bevege seg i hulene du har laget. Du kan også legge ut stein for å midlertidig hindre dem i å følge deg.
Beaver
Jeg er litt usikker på den vitenskapelige dekningen for dette nivået. Her får du nemlig rollen som en bever, og så vidt jeg vet er ikke beveren en av våre forfedre. Denne gangen er målet for en gangs skyld ikke å finne mat, men å lage en beverdemning. Uheldigvis har du et lite problem; eller rettere sagt, flere store problemer – alle med skarpe tenner. Dammen du svømmer i er nemlig infisert av krokodiller. Du må svømme fra den ene siden av dammen til den andre, hente stokker, svømme tilbake og plassere dem i demningen, og gjenta prosessen helt til demningen er ferdig. Med mindre du blir spist opp, selvsagt.
Gorilla
Endelig har vi kommet oss opp på to bein. I denne delen av spillet er vi en gorilla (igjen, mennesket har vel strengt tatt ikke utviklet seg fra gorillaen, men kanskje man rett og slett ikke visste bedre i 1982), som må skaffe seg mat. Dette nivået er litt forskjellig på Colecovision og Commodore 64. I Colecovision-utgaven må du hindre små apekatter i å stjele mat, ved å kaste stein på dem. På Commodore 64 er det de små apekattene som er maten din; du kaster stein på dem og slår dem i svime, og så fanger du dem opp når de faller ned.
Human
I det siste nivået får vi servert en dyster fremtidsvisjon. Vi er endelig blitt mennesker, men nå har kloden blitt invadert av det som ser ut som drapsroboter og tentakkelvesener fra andre planeter. Disse må du plaffe løs på, men vær oppmerksom på at kulene dine reflekteres i veggene, så hvis du ikke er forsiktig ender du opp med å skyte deg selv. Akkurat dette skjer forøvrig kun på Commodore 64 - kanskje dette er et av de tidligste eksemplene på et spill som blir forenklet for konsollspillere?
Om du klarer det siste nivået belønnes du med en atombombelignende eksplosjon, som utsletter livet på jorden. Dermed må du begynne på nytt. Hurra?
Forresten: I dag klager man over de minste forskjeller i grafikk på ulike versjoner av spill, men på åttitallet var det ikke uvanlig at de ulike versjonene så helt forskjellige ut. Her er nivåene i Evolution, slik de så ut på Commodore 64 (og Apple II):
Commodore 64-eiere hadde med andre ord liten grunn til å la seg imponere over versjonen de fikk servert, men så var dette et av de tidligste spillene som kom til maskinen (i 1982), så programmererne hadde sikkert begrenset erfaring med maskinens tekniske muligheter.
