Så snart du har bevist hvem som er klodens hersker, er det tid for å hoppe til sivilisasjonsfasen. I stedet for å kjempe mot andre arter, må du nå overliste dine egne. Det blir opp til deg om du vil bli den ledende nasjonen ved hjelp av økonomi, religion eller militær makt. Du styrer ikke lenger individer, men kjøretøy. I denne fasen kan du virkelig la kreativiteten få fritt spillerom.

Penger, krig og religion

Også her er selve spillmekanikken svært enkel; du utvider landområdet ditt ved å ta over fiendens byer, ved hjelp av én av de tre virkemidlene. Mest spennende er det at du nå får forme både bygninger og kjøretøy. Også dette verktøyet er svært kraftig og lettfattelig, og lar deg dra, vri og kombinere et stort antall byggeklosser etter eget ønske. Totalt dreier det seg om fire bygninger og kjøretøy for land, vann og luft. Som om ikke det var nok, kan du også lage en egen nasjonalsang ved hjelp av en enkel generator.

Den siste og desidert største fasen, er romfasen. Skapningen din blir stormannsgal og vil gjøre seg opp et navn blant de virkelig betydningsfulle artene. Da trengs et romskip, og det får selvsagt du æren av å konstruere. Når det er gjort, er det bare å sette kursen opp og ut i det store verdensrommet. Der ute venter det en vanvittig mengde planeter, fylt til randen med alle tenkelige og utenkelige vesener. Noen er vennlige, noen er fiendtlige, andre er kryper rundt i søla uten å bry seg nevneverdig om den intergalaktiske maktbalansen.

Det er kort sagt et hav av skapninger å studere, siden spillet fyller universet ditt med andre spilleres kreasjoner. Det hele er likevel utelukkende enspiller, du vil ikke kunne støte på andre spillere. Heller ikke utvalgte venner, dessverre. Ved hjelp av Sporecast-systemet er det imidlertid mulig å bla gjennom, og om ønskelig abonnere på skapningene til andre spillere, slik at omgivelsene dine fylles av disse.

Vil du kjøpe et solsystem?

Du kan komme over de mest fantastiske skapninger, men imperiet vokser ikke av slikt. Da må det militære eller økonomiske virkemidler til. Ved hjelp av handelsforbindelser kan du få sjansen til å kjøpe solsystem, men det er ikke billig. Det er heller ikke de siste og heftigste våpnene til romskipet ditt. Det blir altså avgjørende å holde orden på økonomien. Kontanter skaffer du ved å produsere og eksportere krydder, men for å få fart på krydderproduksjonen, må du skaffe deg egnede planeter. Det er også andre vesener interesserte i. Slikt blir det krig av. En storstilt, intergalaktisk krydderkrig.

Etter hvert som du blir forfremmet, vil du kunne rekruttere romskip til flåten din. Du kontrollerer imidlertid ingen militærmakt utover dette. Du må altså selv delta i alle krigshandlinger i imperiet. Til å begynne med er det uproblematisk, men når imperiet vokser, blir det stadig mer jobb å beskytte planetene dine mot gjentatte angrep. I tillegg vil eventuelle allierte be om hjelp både titt og ofte. Til tider blir det så mye av slikt at man knapt har tid til annet.

Det er også andre farer enn fiender og pirater som lurer. Hver planet er avhengig av et fungerende økosystem, med minst tre ulike vekster, to planteetere og ett rovdyr. Fra tid til annen vil økologiske kriser true, og da må du ile til for å steke sykdomsinfiserte dyr med laseren din. Ignorerer du slike kriser, kan det føre til at økosystemet kollapser fullstendig, noe som vil gå ut over koloniene på planeten. Det er unektelig litt kjedelig å måtte snu for å skyte fem pestbefengte kaniner, når du er i ferd med å angripe en fiendes siste planet i motsatt ende av imperiet.

Bygg ditt eget økosystem

Planetene har også forskjellige temperaturer og atmosfæreforhold. For at et økosystem skal kunne opprettholdes, må forholdene være innenfor visse kriterier. En planet med gode forhold kan huse et mer avansert økosystem og flere kolonier. Det enkleste er kanskje å finne seg en planet hvor forholdene allerede ligger til rette, men hvis det er vanskelig kan du også forbedre tilsynelatende ubeboelige planeter. Ved hjelp av ulike verktøy kan temperaturen og atmosfæren påvirkes, og når du er fornøyd med resultatet kan du sette ut arter du har samlet inn fra andre planeter.

Dersom du føler deg trygg nok på ditt eget romskip, kan du selvsagt også angripe fiendens kolonier. Med litt flaks heiser de det hvite flagget etter en velplassert bombe eller to, slik at du kan ta over hele kolonien. Det finnes altså flere veier til Rom i denne fasen. Litt problematisk er det at romskipet ditt i begynnelsen er svært sårbart, mens det mot slutten av romfasen er så kraftig at det utsletter hele byer med en enkelt bombe. Faktisk kan du, til blodpris riktignok, kjøpe et engangsverktøy som lar deg ødelegge en hel planet. Det finnes også verktøy som lar deg farge planeter, oppmuntre beboerne dine eller forandre på andre arter.

Konklusjon

Spore er både genialt og middelmådig. Ingen av de fem livsfasene spillet tilbyr gir mer utfordring eller variasjon enn at du blir smålei når de nærmer seg slutten. I så måte kan man hevde at de er akkurat dype nok, men Spore er et spill hvor gjenspillingsverdien både kunne og burde vært bedre. Det virkelig fantastiske med Spore er byggeverktøyene, som i seg selv er grunn god nok til å anbefale spillet. Vi skulle bare ønske at selve utviklingen av arten utgjorde en større del av spillet.

Det virker rett og slett som Will Wright bet over litt for mye denne gangen, og at dybden har måttet lide for at spillet skulle favne så bredt. Spore er definitivt ikke et spill du vil gå glipp av, men det kunne vært så mye mer.

Merk: Det er verdt å merke seg at Spore kommer med en kontroversiell versjon av Securom, og enkelte kunder rapporterer om at denne kopibeskyttelsen medfører større problemer med deres maskiner.