Blodet spruter på veggen, et skrik høres. Plutselig forsvinner lyset, nok et skrik fra mørket. Innen han får slått på lommelykta kjenner han en voldsom smerte i kneet, så i nakken. Så ingenting.
Ut fra mørket synes et monster, uten nåde eller sympati. Sam Fisher. Et spøkelse, trent til å være så effektiv og stille som mulig. En gang den stille soldat, han krevde ingen heder og ære. Lojal til beinet gjorde han alt for å beskytte hjemlandet.
Problemet er at Fisher ikke lenger følger ordre, det er ingen ørepropp, ingen som må skånes, kun en agenda om hevn. Og stakkars de som kommer mellom han og målet.
Splintred Cell?
Hvor andre småspirer hadde Spider-Man, Batman eller for den saks skyld Superman som sine store helter, hadde jeg Sam Fisher. Det var nok en nokså bekymret mor som så tenåringsgutten sitte i skyggen og spane etter potensielle mål, men jeg var overbevist. Sam Fisher var og ble min store spillhelt.
Og som seg hør og bør ble selvsagt samtlige Splinter Cell-spill spilt gjennom for å feire at endelig var det her, Conviction. Men akkurat det var nok en tabbe. Conviction er ikke Splinter Cell, i hvert fall ikke slik vi kjenner det. Conviction er et nytt monster, brutalt og effektivt.
God’s Gonna Cut You Down
Sam Fisher har vært gjennom mye. Den tidligere superagenten har forsvunnet fra verdens overflate, han har mistet all grunn til å leve. Datteren hans er død. Hans beste venn er død. Alt han har igjen er forbannelse og frustrasjon.
Det sier seg selv at når han får høre at datterens død kanskje ikke var en ulykke, men et planlagt mord, sparer han ingen for å finne sannheten. Conviction gjør det klart fra starten at det handler om hevn, og dermed påfølgende raseri og grotesk vold.
Historien Conviction leverer er riktignok ikke veldig original, men den gjør en absolutt glimrende jobb for fans av serien i å nøste opp løse tråder. Det handler om Sam Fisher, og det helvetet han har vært gjennom. Og selv om han egentlig bare vil være for seg selv, blir han nok en gang dratt inn i en konspirasjon som han for enhver pris må avsløre.
Som en trofast tilhenger til serien, tok det lang tid før dette egentlig falt i smak. Umiddelbart føles Conviction som ganske traust og uengasjerende, men gudene skal vite at innen det hele er over, sitter du spikret fast til skjermen og gliser av skadefryd fra øre til øre.
