I konstant bevegelse
Prototype foregår som nevnt i New York, en åpen by med mennesker og mutanter i gatene. Som Alex Mercer ferdes du rundt i denne byen med en særdeles fiffig blanding av «parkour» og sinnssyke hopp. Ved å holde inne høyre skulderknapp løper Mercer opp langs vegger og gjør automatisk små saltoer over det som måtte stå i hans vei. En av de tidligere opplåsbare egenskapene lar deg sveve i luften, og det setter prikken over i-en på spillets transportelement.
Det er en grunn til at jeg nevner manøvreringen i spillet såpass spesifikt: Du er i konstant bevegelse. Med infanteri, stridsvogner og helikoptre etter deg er det viktig ikke å stå stille. En del av nøkkelen til spillets vinnerformel ligger i muligheten til å sprinte over og under hustak samtidig som du slåss. Kamp og bevegelse er sømløst integrert og det kanskje viktigste kriteriet for at Prototype skal lykkes som spill, er oppfylt: Kontrollene sitter som støpt.
Den andre grunnen til at Prototype lykkes er kreftene. Mercer er en såkalt hamskifter og kan låse opp til sammen ti unike former. En av dem er en slags drakt som gir ekstra beskyttelse og lar hovedpersonen løpe gjennom biler og folk uforstyrret, mens en annen gjør Mercers arm til en lang pisk som kan dele opp en hel folkemengde på null komma svisj. Det er for eksempel godt mulig å ikle seg denne drakten samtidig som pisken er fremme, men med rustningen er ikke lenger «parkour» et alternativ. Å bytte frem og tilbake mellom Mercers krefter er helt nødvendig for å komme seg videre i spillet.
Kaosmaskin
Er man lei av å bli jaktet på og helst bare vil springe rundt og kose seg, er det også mulig å konsumere en soldat for å ta utseendet hans. Da kan du spasere og løpe rundt uten å vekke mistenksomhet, men hvis du skal ta frem for eksempel pisken, så er ikke lenger forkledningen noe å regne med. Den kunstige intelligensen i spillet er likevel skummelt fraværende og de ser ikke ut til å reagere på at oberstløytnanten plutselig løper opp etter veggene og spretter gjennom trafikken i små skrusaltoer.
Er du heller lysten på å lage litt kaos, kan du jo prøve deg på et av spillets «ødeleggelsesangrep». Dette er en av funksjonene som har funnet veien videre fra Hulk: Ultimate Destruction og kan enkelt forklares som veldig kraftige angrep. Ett av dem gjør Mercer til en eksplosjon av dødelige tentakler som så å si dreper alt i nærområdet.
Flere slike angrep kan kjøpes i spillets oppgraderingsmeny, hvor det er mye forskjellig å velge mellom. Her finnes opplåsbare bevegelser som lar vår supermutant krumme seg til en ball og kaste seg mot motstanderne eller bruke soldater som surfebrett langs asfalten før han sparker dem flere kvartaler. En viktig gulrot for å spille videre i Prototype er nettopp det å gjøre Alex Mercer mer og mer vill i nikkersen.
Mutantaktiviteter
Avslutningsvis kan jeg nevne at New York huser mer enn nok aktiviteter for en lekelysten mutant, hvis man har kommet seg gjennom det 10-12 timer lange hovedeventyret. Blant disse finner vi enkle orienteringsløp med sjekkpunkter, drep så mange som mulig med det og det våpenet og bruk svevefunksjonen til å dale ned fra en bygning i midten av denne sirkelen. Prestasjonen din graderes etter bronse, sølv og gullmedalje og det vanker store EP-poeng hvis man scorer høyt. EP-poeng brukes til å kjøpe nye angrep.
Jeg føler meg dessuten forpliktet til å si et og annet om spillets visuelle side, som ikke er veldig mye å rope hurra for. Akkurat som i Hulk: Ultimate Destruction er bygningene flate og pregløse og alle objektene virker merkelig lette. Det er en del ujevnheter i figurene og lekre detaljer skal man se langt etter. Til gjengjeld kan det skje veldig mye på skjermen samtidig. For de av dere som dømmer bøker etter omslaget eller skuer hunder på hårene, så er ikke Prototype det verste du finner.
Konklusjon
I god tradisjon med den siste tidens superheltpregede sandkassespill finner Prototype sin egen plass på pallen. På lik linje med inFamous kan det ikke skilte med tidenes mest interessante personlighet, men vi dømmer tross alt disse karene utifra hva de er i stand til å gjøre med kroppen sin. Alex Mercer har en såpass heftig portefølje av egenskaper og bevegelser at han sklir inn rett over Cole, agenten i Crackdown og selveste Hulken. Historien er grei nok den, med en ganske åpenbar vending, men til syvende og sist er det spinnvill action som gjør Prototype til en perle i min spillhylle. Grafikken er kanskje ikke så gjennomført som ønsket, men i kampens hete har jeg ærlig talt vanskelig for å bry meg. Prototype er rett og slett fett.
Prototype kommer i salg for Xbox 360 (testet), PlayStation 3 og PC 12. juni. Spillet har ingen støtte for flerspiller.
