Action:
RoadKill (28. november)
Meningsløs gladvold er et konsept som vi som driver med spill visstnok skal være veldig store tilhengere av. Det er derfor noe merkelig at et spill som dette i utgangspunktet ikke appellerer til oss. I motsetning til et par av de andre spillene som har blitt kritisert på denne fronten, så virker det som om RoadKill mangler noe som helst mening i det hele tatt. Visse oppdrag så det ut til å være, men de fleste virker bare som dårlige påfunn for å ha et alibi for å gi ut spillet i det hele tatt. En mistenkt laber utgivelse som ser ut til å forsøke å sko seg på GTA-seriens suksess de senere årene. Riktignok ligger det ikke an til at alt blir negativt med dette spillet, skadeeffektene på bilen ser riktig så bra ut og flere andre utgivere burde kanskje vurdere å forsøke seg på noe lignende i sine kommende spill. Basisregelen er at man styrer en bil mens en rabiat venn av deg står bak på lasteplanet og skyter på alt og alle han oppdager. Vi fikk ikke til å styre vår rabiate venn på noen måte, så det virket litt verdiløst at han i det hele tatt var der, rent spillmessig. Da var det langt mer morsomt å bare kjøre på folk i stedet, gitt.
 |  |  |  |
Teenage Mutant Ninja Turtles (dato ikke kunngjort)
Tro det eller ei, men skilpaddene med slagvåpen er tilbake. Spillet er allerede sluppet i USA, men har ikke tatt turen over hit riktig ennå. Det er en viss nostalgifølelse i denne typen spill, en slags sidescroller på lik linje med X-Men og The Simpsons på gode gamle arkademaskiner. Alt ser selvfølgelig mye penere ut, men det er uansett en sjanger som ikke akkurat har nytt godt av store spill i den siste tiden. Jeg ser merkelig nok fram til dette spillet, selv om jeg nok må innrømme at det er lenge siden TMNT hadde sin storhetstid for meg. Spilltypen har jeg derimot ingenting i mot, spesielt ikke nå som det har gått så lang tid siden sist. Spørsmålet er om man klarer å få dagens unge hektet på denne typen spill, eller om det utelukkende blir et spill for de av oss som har en viss nostalgisk følelse overfor spill i den utsultede sjangeren for sidescrollere. Grafikken ser imidlertid ut til å være av ypperste merke innenfor celshading, så det er bare til å pusse brillene og finne fram den gode gamle pizzaen fra 80-tallet. Cowabunga!
 |  |  |  |
Eventyr / Spenning:
Gregory Horror Show (5. desember)
Uten tvil et av overraskelsesmomentene for min del på messen. Før ankomst hadde jeg ikke engang hørt snakk om spillet, men nå er det absolutt en av de titlene som gjør at jeg ser fram mot julesalget. Spillet har et veldig pent og stilisert utseende, samtidig som det klarer å dra med seg et ganske unikt og spennende konsept. Miljøet du befinner deg i, er et mørkt og dystert hotell med et romslig utvalg av spesielle beboere og ansatte (alle sammen med en underlig, kubisk form på hodet). Tidsaspektet fungerer som drivkraften framover i historien og sørger for at det hele tiden er noe som foregår på en av de ulike lokasjonene. Karakterene beveger seg rundt i hotellet på egen hånd og historien utvikler seg etter hvert som klokken sniker seg framover. Det unike utseendet i spillet appellerer nok i utgangspunktet mest til barn, men dette er absolutt et spill som kan skremme meg sittende alene foran skjermen i sene nattetimer. Sørg for å ta en ekstra titt på dette spillet før du bestemmer deg for hva du skal sette opp på ønskelisten til jul - og skulle du tilfeldigvis ha barn selv, er det heller ingenting i veien for at du gir deg selv en god unnskyldning for å skremme de litt ekstra.
 |  |  |  |
Forbidden Siren (26. mars 2004)
Tidligere kjent som "Siren", et spill som tar deg med inn i en verden befolket av zombier og andre utysker. Stemningen er dunkel og skummel og legger absolutt opp til samme stemning som vi opplevde i de første Resident Evil-spillene. Spørsmålet blir snarere hvorvidt det klarer å leve opp til forventningene som stilles til nykommere i denne sjangeren, der de store spillene har kommet forholdsvis tett de siste årene. Miljøet virket både skummelt og skremmende under prøvespilling, men det gjenstår å se om vi orker enda flere timer med kjemping mot enda flere zombier. Utviklerene har supplert de ellers traustige polygonrutinene med gode 2D-rutiner, slik at det er duket for både støy og andre visuelle effekter. Det gjenstår imidlertid å se om de klarer å bruke dette på en tilfredsstillende måte igjennom hele spillet og ikke bare i de små segmentene som vi prøvespilte. Personene ser foreløpig litt vel statiske og kjedelige ut, men det kan fort være endret i den endelige versjonen. Dersom utseendet pusses litt og brukergrensesnittet kanskje gjøres litt enklere, bør det ikke være noe i veien for at dette er et spill vi kommer til å høre mer om i vårsesongen.
Ingen bilder tilgjengelig fra Forbidden Siren
