Alternative virkeligheter
ARG (Alternate Reality Game), eller alternativ virkelighetsspill, spretter opp som paddehatter og tukler til det trygge og tradisjonelle skillet mellom spill og virkelighet. En håndfull alternative virkelighetsspill du kanskje kjenner til er Harry Hole-spillet, Varg Veum-spillet og Rottenetter-spillet. En de viktigste reglene i et alternativ virkelighetsspill er at spillet gir seg ut for å være virkelig, selv om alle vet at det ikke er det.
Samme hvilket alternativ virkelighetspill det er, så går spillerne med på å late som at de for eksempel etterforsker virkelige drap, samler ordentlige ledetråder, og planlegger å styrte virkelige motstandere. Typisk for alternativ virkelighetsspill er at de sjelden holder seg til ett medium, men foregår samtidig i for eksempel forum, chat, facebook og videoblogger.
Og man har ikke virkelig kastet seg uti et alternativ virkelighetsspill hvis man ikke har dratt et bestemt sted for å oppleve noe i spillmakernes regi. Den dedikerte spilleren møter opp på Nationaltheateret i egen høye person den 17.november kl. 7, fotograferer og noterer hva som skjer ved «et hemmelig møte mellom to kjeltringer», og innsamlet info kan brukes for å komme videre i spillet.
Samarbeidet og engasjementet som gjerne oppstår blant ARG-spillere skaper ofte en sterk lojalitet til spillet. Når ARG trer så mye inn i virkeligheten som det gjør, er det nok ikke så rart. Man spiller sin egen rolle, og blir tildelt en slags ny identitet. Her kan man naturligvis trekke paralleller til rollespill og laiv, men da beveger vi oss enda lenger bort fra de rene dataspillenes område.
Intet spill uten virkelighet
Personlig er noe av selve grunnen til at jeg liker å spille, at jeg kan ta et steg vekk fra virkeligheten som den fremtrer til vanlig. En magisk spillsirkel er kanskje en fin måte å vise hvordan spillere kan akseptere regler og gjerninger de ellers aldri ville ha akseptert. Men det er åpenbart at denne sirkelen ikke er helt ugjennomtrengelig.
Man kan argumentere så mye man vil for at det bør være vanntette skott mellom spillverdenen og den virkelige verden, men nettopp når det begynner å lekke fra den ene til den andre, blir vi sjarmert og fascinert. Det dreier seg om selve spillmagien, om hva det er som gjør et spill til et spill.
Vi ler av søte spillere i The Guild som tar spillet sitt akk så seriøst, vi flirer av mannen som heller vil ta med seg morderknappen enn en million dollar med hjem. Vi kan se Gamer og synes at spillerne er groteske som lar menneskeavatarene sine dø, samtidig som vi blir hemmelig fascinert av tanken på å prøve noe lignende selv. Og alternative virkeligheter gjør virkeligheten mye mer spennende.
En gang innimellom er klokka plutselig tre timer mer enn du har trodd, og du har glemt å legge deg. Har du da tenkt på om det virkelig er du som spiller Lara Croft, eller om det er Lara Croft som styrer deg slik at du ikke legger deg? Seriøst, jeg håper du ikke har tenkt på det. Men alt i alt blir virkeligheten ganske kjip uten fantasien. Og moralen var? Så lenge ingen dør, er det greit.
Ingen virkelighet uten spill.
