KØBENHAVN (Gamer.no): Det er knapt to år siden sist vi fikk et spill i Virtua Tennis-serien. Sega har imidlertid valgt å feire seriens tiårsjubileum i 2011 med en flunkende ny oppfølger, som lover mye moro for fans på de tre stasjonære konsollene. Vi tok turen til København i forrige uke for å se om Virtua Tennis 4 kan levere noe nytt i en sjanger som ikke akkurat er tettpakket av harde konkurrenter for tiden, unntaket får være 2Ks Top Spin.
Flere bevegelseskontrollere
Den mest forutsigbare nyheten er nok at Virtua Tennis 4 støtter så og si alt av markedets bevegelseskontrollere. PlayStation Move, Kinect og Wii MotionPlus er alle representert, noe som ikke akkurat kan sies å være overraskende i et marked preget av etterdønningene fra Nintendo Wiis massive salgssuksess. Vi fikk bare prøve spillet til Move og Wii denne gangen, mens Kinect sto urørt på sidelinjen på grunn av tekniske problemer.
Spillets bruk av bevegelseskontrollere er neppe påklistret bare for å ha et salgsargument, og det virker faktisk som om Sega har lagt inn en del arbeid i denne måten å nyte spillet. I motsetning til det vanlige oversiktsbildet i fugleperspektiv, som serien har brukt i alle tidligere spill, spiller du her i førstepersonsmodus med tennisracketen stikkende synlig ut foran deg.
Racketen kan roteres, vendes og styres i akkurat den retningen du vil, noe som påvirker hvordan du ender opp med å vinkle slagene. Du skal kunne utføre mer kompliserte teknikkslag, slik som «backspin», «drop shot» eller «topspin», ved å bevege Wiimoten eller Move-spaken på samme måte som du ville ha beveget tennisracketen i det virkelige liv.
Dette fungerer jo for så vidt, men jeg føler at jeg kanskje bommet mistenkelig mange ganger på noen slag som jeg lett burde ha greid å treffe, da særlig backhandslag som landet langt mot sidelinjen. Om dette er fordi jeg er en litt rusten tennisspiller, eller om det er fordi spillet ikke plukket opp bevegelsene mine godt nok, vet jeg ikke, og det kan godt være at jeg ville blitt mer vant med styringsmåten etter litt mer tid.
Spillet tar seg av alt av fotbevegelser i denne modusen slik at du kan holde konsentrasjonen på tennisslagene, men i Move-versjonen kan du gå mot PlayStation Eye-kameraet for å signalisere at du vil løpe mot tennisnettet, for eksempel for å finte ut motstanderen med et avgjørende smashslag. Merkelig nok fungerte dette bare halvparten av de gangene jeg prøvde meg, og timingen for å få spilleren til å gå ut på rett tidspunkt føltes lite intuitiv. Det førte til at jeg ofte ble løpende til og fra kameraet som en vilter valp før motstanderen til slutt punkterte meg med et velplassert skudd.
På PlayStation 3 støtter spillet 3D, både i bevegelseskontrollermodusen og i den normale modusen som spilles med en vanlig spake. Men skulle du ønske å spille med en venn i stua må du nok ofre 3D-effekten; spillet støtter nemlig ikke lokal flerspiller og 3D samtidig. Ikke at det er et stort problem, siden spillet ikke bruker 3D på noen særegen eller nyskapende måte. Joda, det er litt moro å ta på brillene og se ballen komme fykende mot deg de fem første minuttene, men jeg ble ganske fort lei og ville heller ha valgt å spille uten.
Ingen håndfast tennisracket med Kinect
Noe vi lurte en del på var hvordan spillet ville fungere med Kinect, siden Microsofts bevegelseskontrollenhet ikke har noen form for håndfast spake:
– Det er sant at Kinect ikke bruker noen håndfast enhet, men systemet har mange andre gode egenskaper. Kinect er svært god på å plukke opp hele kroppsbevegelser, og kan se hvordan alle leddene i kroppen din brukes. Vi har programmert spillet slik at Kinect kan plukke opp hvordan armene dine beveger seg. Den kan se om hånden din slår oppover eller nedover, og også om du prøver å slå avanserte slag slik som for eksempel en «slice shot», fortalte Mie Kumagai som er spillets produsent.
Selv er jeg usikker på om det vil føles naturlig å spille tennis uten noe å holde i. Racketen er en viktig del av tennisopplevelsen, noe jeg merket da jeg følte Move-spaken og Wiimoten vibrere for hvert eneste vellykkede slag jeg tok. Uten en slik form for umiddelbar tilbakemelding kan det bli vanskelig å være sikker på om man treffer ballen eller ikke, og man kan fort begynne å veive febrilsk i et desperat forsøk på å få ballen over nettet. Nå kan man riktignok kjøpe en ekte tennisracket for å bruke i spillet, men det er usikkert hvordan dette vil fungere i praksis.
Rollespillelementer og superskudd
Sega var svært ivrige på å poengtere at spillets nyvinninger ikke bare dreier seg rundt bevegelseskontrollene. Vi ble vist spillets nye World Tour-kampanje, hvor man med sin egen selvskapte tennisspiller reiser rundt omkring i verden på et brettspillignende kart og utfører forskjellige aktiviteter utenfor og på tennisbanen. Du kan delta på veldedighetsbegivenheter, signeringsturmøter med fansen, spille noen av seriens velkjente minispill, eller bare ta seg avslapningsdager. Disse aktivitetene spiller inn i et rollespillaktig system hvor aktivitetene påvirker din spillers karriere og videre muligheter.
Man beveger seg fra punkt til punkt på dette kartet ved å bruke billetter som din tennisspiller får utdelt av treneren sin. Disse billettene har alle et nummer mellom én og tre som viser hvor mange punkter på kartet man kan bevege seg. Dette gjør at man kan plotte sin egen vei og delta på de aktivitetene man selv ønsker. Men har du først hoppet over noe må du leve med det:
– Man kan ikke gå bakover i karrieren sin, akkurat slik det er i virkeligheten, poengterer Mie Kumagai med et lurt smil.
En annen av spillets nyheter er Match Momentum-systemet. Dette fungerer slik at hver enkelt spiller har en egen personlige styrke når de er i en tenniskamp, for eksempel å slå harde skudd, eller å slå kontringer. Denne styrken representeres med en søyle på skjermen som fylles opp etter hvert som tenniskampen utspiller seg. Når denne søylen blir helt full kan man utføre ett superslag som vil by på en liten utfordring for motstanderen. Dette er likevel ikke automatisk et gratispoeng, og man må planlegge nøye og tenke ut når det er best å utføre slaget.
Konklusjon
Sega ønsker å feire Virtua Tennis-seriens tiårsjubileum med en rekke nye spillmoduser og nyvinninger. Spillet har lagt vekt på støtte for Playstation Move, Microsoft Kinect og Wii MotionPlus, noe som tidvis fungerer godt – men som likevel ikke greier å frelse meg helt. Spillets 3D-støtte fungerer slik den skal, men byr ikke på noen revolusjonerende endring. Det er også litt skuffende at man ikke kan spille flerspiller med 3D skrudd på.
Den nye World Tour-modusen med rollespillelementer og et brettspillaktig kart, er kanskje det som imponerte meg mest, og er noe jeg håper kan by på en betydelig dypere tenniskarriere enn det vi har sett i tidligere tennisspill. Jeg ser for meg at man fort kan fortape seg i sin egen tennisspillers hverdag med varierte aktiviteter som vil påvirke hvordan hans karriere utvikler seg. Match Momentum-systemet er også spennende, og kan åpne opp for mer overordnet strategisk spill som strekker seg over en hel tennisomgang.
Alt i alt virker det som om Sega er på rett spor med mye, mens noen detaljer kanskje kan forbedres en smule. Det blir spennende å se hvordan spillet til slutt blir når det slippes snart, en gang ute på vårparten, til Xbox 360, PlayStation 3 og Wii.
