Raid over Moscow (1984)
Til nå har vi snakket om spill som stort sett har et veldig klart antikrigsbudskap. Men det gjelder selvsagt langt fra alle spill som lot seg inspirere av konflikten mellom supermaktene. Raid over Moscow har et ganske så selvforklarende navn. Sovjeterne har igangsatt et fullskala-angrep på Amerika, og i det som i 1984 var et visuelt imponerende actionspill må du først hindre bombene i å nå målene sine, før du må komme deg helskinnet til Kreml i Moskva, og avslutte med å sprenge en atomreaktor der for å stanse angrepet og redde den frie verden. Grunnen til at amerikanerne ikke kan svare med egne atombomber er at de tydeligvis har vært dumme nok til å ødelegge våpenarsenalet sitt etter politiske samtaler med lurendreierne i Sovjet.
Raid over Moscow kom fra Access Software, som på dette tidspunktet var mest kjent for actionspillene i Beach-Head-serien. Snere skulle de gjøre seg bemerket med golfspillene Leaderboard og Links, samt spillene om den håpløse privatdetektiven Tex Murphy – tilfeldigvis satt til en postapokalyptisk fremtid der atomkrigen allerede har rasert verdens storbyer.
I seg selv er ikke Raid over Moscow spesielt bemerkelsesverdig, men det har likevel en litt interessant historie. I Finland skapte det nemlig diplomatisk bråk og kraftig diskusjon. Da som nå var Finland nøytralt, og hadde som fast politikk at de ikke skulle utfordre eller provosere sine mektige naboer i øst – derav begrepet «finlandisering», som finnene selv ikke er spesielt begeistret for. Raid over Moscow kom i alle fall i søkelyset etter at den venstreorienterte avisen Tiedonantaja anklaget det for å være anti-sovjetisk propaganda. Den sovjetiske ambassaden fulgte opp, og insisterte på at spillet måtte trekkes fra markedet. Diskusjonen pågikk i lang tid, både foran og bak kulissene, og det hele endte opp med en offisiell uttalelse fra Finlands utenriksminister Paavo Väyrynen, der han beklaget at spillet kunne oppfattes anti-Sovjetisk samtidig som han gjorde det klart at lovgivningen ikke tillot dem å forby spillet. Access Software kunne bare smile, ettersom resultatet var ekstremt gode salgstall i Finland.
Solidarność (1991)
Etter andre verdenskrig klarte Polen å beholde sin uavhengighet, men endte likevel opp som en marionettstat under Sovjetunionen. På åttitallet ble kommuniststyret i landet gradvis svekket, og den viktigste bidragsyteren til at Polen til slutt kunne holde frie valg i 1989 var fagorganisasjonen Solidarność. Organisasjonen ble dannet i 1980, som den første ikke-kommunistiske fagbevegelsen bak jernteppet, og vokste seg etter hvert svært mektig. Tidlig på åttitallet forsøkte kommunistregjeringen i Polen å forby organisasjonen, og implementerte en unntakstilstand som varte i flere år, men etter hvert ble de tvunget til forhandlingsbordet.
Visste du at det «erkeamerikanske» bilspillet Street Rod egentlig ble utviklet i Polen? Den polske spillutvikleren P.Z.Karen Co. Development Group ble startet i 1987, og at dette studioet i det hele tatt kunne eksistere allerede under kommunistenes styre er nok i seg selv et tegn på oppmykningen i landet. Spillene deres ble distribuert av moderselskapet Logical Design Works i USA, som brukte navnet California Dreams på spillboksene. De sto bak flere spill, men ingen er mer populære i dag enn Street Rod fra 1989 og oppfølgeren fra 1991. Disse spillene foregår i sekstitallets USA, der ungdommer kjører gateløp med svære «amerikanere».
Samme år som Street Rod 2 ble lansert ga California Dreams også ut Solidarność, et politisk strategispill der spilleren får kontroll over frihetsbevegelsen. Spillet starter 13. desember 1981, samtidig med at unntakstilstanden i landet starter. Målet er å gradvis vinne folkets støtte samtidig som du svekker regjeringen. Ved hjelp av politiske aktivister kan du gjennomføre ulike aksjoner, samtidig som du må forholde deg til arrestasjoner og regjeringens forfølgelser. Dette er et interessant og potensielt lærerikt spill utviklet mens hendelsene det dekker fortsatt var friskt i minnet. Hvorvidt det ble noen internasjonal suksess er imidlertid usikkert, og både utgiveren og utvikleren forsvant kort etter at det kom ut.
KGB (1992)
Fra et interessant og unikt strategispill går vi over til et like interessant og unikt eventyrspill. Det heter KGB, og ble skapt av franske Cryo. Dette studioet laget mange spennende spill på nittitallet, men fikk senere et ganske tvilsomt rykte ettersom kvaliteten dalte. KGB kom ut i 1992, som må sies å være et godt år for Cryo ettersom de også lanserte det svært solide eventyrspillet Dune samme år. Det ble selvsagt totalt overskygget av «oppfølgeren», sanntidsstrategispillet Dune 2 fra Westwood Studios, men leverer en unik blanding av eventyr og strategi som fortsatt er verd å få med seg.
Det samme kan man si om KGB, selv om dette spillet er noe mer obskurt. Handlingen er satt til august 1991, og det er bare få dager igjen før Sovjetunionen kollapser. Den sovjetiske etterretningsorganisasjonen KGB er kjent for intriger og maktkamp, og det er også dette spillet omhandler. Du spiller KGB-agenten Maksim Rukov, som plutselig har blitt overført til en avdeling som omhandler korrupsjon og forræderi i KGB selv. Ikke noen populær rolle, akkurat, og det blir ikke bedre av kaoset i resten av landet. Spillet starter med at du må etterforske et drap, men du trekkes selvsagt raskt inn i en stor konspirasjon. Hvem kan du stole på, hvilke ordre bør du følge og når er det egentlig lurt å si sannheten?
Spillet er nok hakket for vanskelig for normale spillere, med situasjoner der man nesten må være synsk for å skjønne hva man skal gjøre. I tillegg har spillet en tendens til å la deg ødelegge for deg selv uten å fortelle deg at du har gjort det. Først senere kommer konsekvensene, og da må du pent laste inn et tidligere spill eller starte den aktuelle dagen på nytt. Men dette er samtidig med på å gi spillet en unik, anspent stemning som passer godt til temaet det dekker. Hvorvidt dette er nok for å rettferdiggjøre frustrasjonene når man plutselig må kaste den siste timens spilling i søpla tør jeg ikke å si.
Covert Action (1990)
Fra ett unikt spill om etterretning hopper vi over til et annet, nemlig Sid Meier's Covert Action. Dette spillet fikk interessant nok litt oppmerksomhet nylig, da det ble relansert på Steam. Men det må fortsatt finne seg i å være et av de minst kjente spillene med den geniforklarte spilldesigneren Sid Meiers navn i tittelen. Covert Action kom ut mellom to av hans aller mest populære spill, nemlig Railroad Tycoon og Civilization, og er en sjangerblanding der du spiller en hemmelig agent som må reise verden rundt på oppdrag.
Spillet kombinerer action og hjernetrim med eventyrspillelementer. Du starter med noen tips om tvilsomme aktiviteter, og må spane på skurker, avlytte telefonene deres og lete opp spor for å komme til bunns i mysteriene. Underveis havner du i både biljakter og skytesekvenser. Spillet har en rekke ulike mysterier som må løses, med fiendeagenter som dukker opp i flere saker og blir tøffere og tøffere å få stoppet. Spillet dreier seg ikke først og fremst om den kalde krigen, men det er klart at det skjulte spillet mellom supermaktene og deres allierte har vært en inspirasjonskilde under utviklingen – på samme måte som det har inspirert alt fra James Bond til ti millioner Tom Clancy-bøker.
Covert Action er på mange måter et spennende spill, men Sid Meier er ikke kjempefornøyd med det selv. Han føler at eventyrelementene og actionelementene kommer i konflikt med hverandre, og basert på erfaringene fra dette spillet kom han på noe han kaller Covert Action-regelen. Det handler rett og slett om å ikke putte for mange spilltyper inn i samme spill, og hvis du for eksempel lurer på hvorfor ingen av Civilization-spillene inkluderer taktiske kampsekvenser slik vi får i enkelte andre spill i sjangeren, som Total War og Master of Magic, er svaret enkelt og greit: Covert Action-regelen.
Spycraft: The Great Game (1996)
Det siste spillet vi tar en titt på i denne artikkelen er også artikkelens ferskeste – men med tanke på at det kom i 1996 sier kanskje ikke det så veldig mye. Spycraft: The Great Game er, kort sagt, spionspillenes svar på Police Quest. Der Sierras klassiske politieventyr ble skapt av den pensjonerte politimannen Jim Walls, og videreført av selveste Daryl F. Gates – tidligere politisjef i Los Angeles og grunnlegger av SWAT-styrken – har også Spycraft hentet inn ekspertise utenom det vanlige. På den ene siden har vi William Colby, en ringrev i det amerikanske etterretningsmiljøet og sjef i CIA fra 1973 til 1976. William Colby døde samme år som spillet kom ut, i en båtulykke som selvsagt enkelte mistenker CIA selv for å stå bak. På den andre siden har vi Oleg Kalugin, tidligere general i KGB og sjef for organisasjonens virksomhet i USA på syttitallet.
Historien om Kalugins KGB-karriere minner mye om intrigene i Cryo-spillet KGB, og var preget av stadig konflikt med en annen høytstående KGB-mann, Vladimir Kryuchkov. Kalugin ble i løpet av karrieren sin en skarp kritiker av KGBs «stalinistiske» metoder, og ble til slutt tvunget til å gå av i 1990. I august 1991 fikk han likevel siste stikk i konflikten. Kryuchkov, som da var blitt sjef i KGB, var nemlig en av de åtte lederne av kuppforsøket mot Mikhail Gorbachev og hans støttespiller Boris Jeltsin, mens Kalugin involverte seg som en svært viktig rådgiver på Jeltsins side. Kuppet mislykkes, noe som i manges øyne resulterte i Sovjetunionens endelige fall. Oleg Kalugin er nå i eksil i USA. Der jobber han blant annet med International Spy Museum – som utvilsomt er bedre enn å reise hjem til en femten år lang fengselsstraff han i 2002 ble idømt for landsforræderi uten å selv være tilstede i retten.
Colby og Kalugin spiller seg selv i spillet, og har også bidratt med sin kunnskap og ekspertise under planleggingen og utviklingen. Dette resulterer i et svært autentisk eventyr, som er langt unna Sid Meiers Hollywood-visjon fra Covert Action. Spillet omhandler en fiktiv krise der en russisk presidentkandidat blir skutt, og underveis i spillet ruller du opp en farlig konspirasjon med røtter på begge sider av Atlanterhavet. Spycraft er nok et eksempel på hvordan spill kan gi oss spennende innsikt i virkelig historie, ved å involvere oss direkte i det som skjer. At så historisk viktige mennesker som William Colby og Oleg Kalugin var tungt involvert i spillutviklingen må også sies å være temmelig unikt.
De ti spillene vi har nevnt i denne artikkelen er selvsagt langt fra de eneste som omhandler eller er inspirert av den kalde krigen. Innenfor eventyrsjangeren finnes det en bråte mysterier med konflikten som bakteppe, og både action- og strategiutviklere elsket å leke med tanken på konfrontasjoner mellom supermaktene. Et av de absolutt beste spillene satt til konflikten er ikke et dataspill i det hele tatt, men brettspillet Twilight Struggle. Det kommer forøvrig snart til datamaskiner. I moderne tid har vi også fått spill som indie-yndlingen Papers, Please, og Tropico-serien var i utgangspunktet inspirert av Hidden Agenda.
